En bra og viktig artikkel.
Vi er virkelig ute å kjøre hvis vi ikke lenger får anledning til å le av, håne eller latterliggjøre religionene. For dette er det aller viktigste virkemiddelet for å ufarliggjøre dem.
Er det slik i dag at ikke Kirkevåg, Lystad og Mjøen kunne produsert sine sketsjer? Hva hvis vi byttet ut en komisk prest med en dustete imam? Et det plusetig blitt skummelt nå?
Kanskje det er viktig å provosere, ikke for å skape bråk, men for å skremme frem i lyset de elementene som man bør gjøre noe med før mer alvorlige situasjoner oppstår.
Tyr noen religiøse ganlinger til vold fordi noen fornermer dem eller deres religion og langskjeggede skyberter så er det kanskje greit å bruke lett provokasjon, på samme måte som man vaskinerer et barn mot meslinger, for å få dem til å flagge seg selv. Tar man det mildt i starten av livet, kan man slippe å bli dødssyk som voksen.
Kankskje også på tide med mental vaksinasjon av barn mot religiøse forestillinger.
Den beste måten å gjøre dette er med humor.
Men å le av de kristne
å gapskratte av muslimer
å flire av ortidokse jøder
...og alle deres latterlige påfunn og forestillinger og eventyr og krigshissing.
Da er det mindre sjanse for at de tar slikt alvorlig som voksen og ender opp som en konservative, forblindete, vodelige fanatikere med et ego oppsvulmet av ideer om at de er guds utvalge på misjonstog mot de vanntro og siviliserte.