Slubbert skrev:
Manifestet ble skrevet på totusentallet, det sier ingenting om Breiviks psykiske tilstand i 2050. Hvorfor gidde å bruke så mye tid på å spekulere i hvisatteomatte, dette er vurderinger som skal gjøres langt frem i tid, ikke i dag.
De rettspsykiatriskes vurdering er at han har paranoid schizofreni i 2011 og har hatt det i tre-fire år. Basically; han er koko.
Jeg vet ikke hvilken erfaring du har med lidelsen, men koko er et uttrykk som ikke passer på de aller fleste med den diagnosen. Det er som Dag skriver behandlingsresistent, men graden av styrke er sterkt varierende. Det er mulig at at ABB vil utvikle seg i en mindre psykotisk retning, men det tror jeg ikke er tilfellet her.
En paranoid schizofren fremstår som oftest som normal for de fleste av oss, hvis de ellers er oppegående. Men min erfaring er at de lever i langvarige, og ofte relativt milde, psykotiske tilstander. Jeg har faktisk erfaring med et par tilfeller, som jeg har observert over svært lange perioder. For over ti år siden fikk jeg en person til behandling med den diagnosen, for slitet ble for tungt for vedkommende. Akkurat det tilfellet dreide seg om en person som ikke er noen fare for omgivelsene, og det gjelder også de få andre tilfellene jeg kjenner til. De lider heller ikke av alvorlige vrangforestillinger, som ABB gjør.
Den vrangforestillingene ABB har hatt i alle disse årene er nok godt befestet i hans sinn, og de gir han neppe opp så lett. Vi kan nok regne med at han vil bli værende i tvungen behandling i mange år fremover, svært mange år. De er nemlig også en av selvoppholdelsesdriftene hans, og for han vil det nok føles enklest å nekte for at han lider av vrangforestillinger, og heller innfinne seg med å være sperret inne.
Men jeg har ingen erfaring med hvordan en behandlet ABB vil forholde seg til slike ting på lang sikt, jeg er jo ikke en erfaren fagperson. Her får forumets fagpersonell (som finnes, også i denne tråden) korrigere meg hvis jeg tar feil, men jeg tror på tross av sterke anti-psykotiske medisiner vil han neppe gi opp sine grunntanker, siden han har kommet i behandling så seint. Som paranoid schizofren vil han føle seg nødt til å stå på sitt til en viss grad for å overhodet overleve med sitt selvbilde. Det som spesielt kjennetegner den siste delen av diagnosen er jo en evne til å frigjøre seg fra virkeligheten, enten i form av alternative virkeligheter, eller personlighetsspalting. Det siste tror jeg ikke er vanlig i denne kombinasjonen, så jeg tror at selv under kraftig medisinering vil han tviholde på de alternative virkelighetene som har utgjort hans hverdag i mange år.
Det betyr ikke at han ikke kan bli friskere enn det han var 22. juli. Han vil nok kunne få en slik grad av selvbeherskelse at han kan få fremsyning, og eventuelt delta i familiesaker som begravelser og lignende, hvis det er aktuelt. Det som er av en viss avgjørende betydning er at det er en diagnose som ofte forverres og utvikles av rusmisbruk, og det er klart at han har vært rusmisbruker i mange år, om enn ikke på sentralist-vis. Fravær av sentralstimulerende midler som efedrin og stereoider (som også har en slik bieffekt) vil kunne gjøre ham enkel å forholde seg til for personalet på institusjonen han skal bo på, men han lurer neppe psykiatere og psykologer som skal evaluere ham. De vet jo også hva han er i stand til å gjøre når psykosene er altoppslukende, som de åpenbart var i sommer. Alle som har gjennomgått personlighetstester vet at det er mer eller mindre umulig å manipulere dem over tid. Til det er de for vanskelige å knekke som logisk mønster for en som ikke selv har deltatt i utarbeidingen av dem, så jeg er ikke særlig redd for å møte en ABB med agenda om x antall år.
På tampen er det to ting som faktisk ligger litt i bakhodet mitt nå. Først og fremst slår det meg at hevninstinktet, som også fagfolk lider av som alle oss andre, åpenbart ikke har påvirket fagfolkene. Hele Norge lever i en hevn-rus nå, og dette føles nok sterkt både for de som stod nær ofrene. Jeg skjønner godt at flere AP-representanter begynte å gråte når klovnen Sandberg stod på talerstolen forleden, og jeg forstår godt hvis de gråter nå. Mange føler dette som et angrep på sine kjære i arbeiderbevegelsen, som nå får en prøvelse i sitt forhold til rettferdighetssans og instinkter. At hans mer normale og definitivt mer moderate meningsfeller kanskje også føler dette som en vanskelig avgjørelse er nok også riktig. Men det er en sunn affære at denne avgjørelsen er tatt. I USA tro jeg faktisk det ville vært vanskelig å foreta en rettferdig avgjørelse i denne saken, der vil hevnprinsippet i rettssystemet overkjørt normal saksgang her.
Det andre som slår meg, er alle de som har denne diagnosen og har gjort seg skyldige i mindre lovbrudd. Som jeg skriver trigges lidelsen av rusmisbruk, og de jeg kjenner som har diagnosen er rusmisbrukere. De er ikke tunge kriminelle, men i alle fall en av dem har sonet en kort dom for oppbevaring og andre omstendigheter. Åpner dette for en Lex Breivik? For en slik avgjørelse må jo kunne få presedens, og det betyr at det sitter en god del personer i norske fengsler som soner dommer for handlinger begått i en en psykose. En mildere psykose enn ABBs, men likefullt en diagnose som har trigget deres kriminelle adferd. Vil disse nå kunne forlange å få dommen omgjort til tvungen behandling, for når han er strafferettslig utilregnelig så er de også det? De er så "mildt angrepet" at de ikke er voldelige, og forbrytelsene deres er stort sett mot sin egen kropp, men her har jo retten klart avgjort at en kriminell handling som settes i sammenheng med diagnosen paranoid schizofren ikke er straffbar. Uten lidelsen ville de neppe vært tungt rusavhengige, og de ville ikke ha pushet de grammene med heroin/speed etc som de er dømt for uten å være syke. Istedenfor 8 måneder på Åna skal jo de behandles av en psykiater og/eller psykolog med medisinering, og i de aller fleste tilfeller i frihet. Jeg lurer faktisk litt på når den første diagnostiserte kommer til å føre sin sak i henhold til Lex Breivik, og kommer faktisk til å tipse i alle fall en person om muligheten. For er det slik at man kan "unnskyldes" for en massakre og et terrorangrep på grunn av diagnosen, så kan man definitivt "unnskyldes" for å pushe litt dop og stjele en sykkel. Ja, jeg kan til og med seg for meg erstatningssaker mot staten for sonte dommer, som i mange tilfeller har ødelagt unge liv helt unødvendig.
Det siste avsnittet var bare en digresjon, men i slike saker som dette så tenker jeg ofte på betydningen rettens avgjørelse kan få for samfunnet i andre tilfeller. For vi kan jo ikke gjøre forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker, massemorderen og småpusheren. Mild eller sterk, en ubehandlet og langvarig psykose er det den er, og bør behandles likt - om enn med lettere behandling for lettere tilfeller.
Enig med Vredens (glimrende nick i denne debatten) undring over Sandbergs reaksjon. Han burde føle lettelse, og da lurer jeg på hvorfor han ikke gjør det? Er det fordi han føler seg truffet av at en ekstrem meningsfelle "dømmes" som gal? Man kan jo undre seg over slikt, selv om det er litt politisk slemt. Men nei, jeg tror det dreier seg om noe helt annet. Det dreier seg om at Sandberg endelig beviser at han er totalt uegnet til sitt verv. En lovgiver med tyngde (som er tyngre enn en vanlig representant i saker som handler om juss) skal ikke blande kortene, og fremstå som en del av det dømmende (og utøvende) apparatet også. Det skrives mye om hvem som forstår demokrati på sentralen for tiden, og jeg tror at påstandene overdrives i begge retninger her. Men Sandberg viser med dette at han ikke skjønner de grunnleggende prinsippene i det systemet han er en viktig del av. Av alle mennesker burde han holde mest kjeft nå, men inkompetansen er åpenbart stor.
Det andre som viser Sandbergs inkompetanse som lovgiver er at han egentlig bramfritt viser oss at for ham er rettspraksis hevn. For det er nok det som er grunnlaget for hans uttalelse, avgjørelsen tilfredsstiller ikke hans tørst etter samfunnets hevn. Hevnere har ingen plass i en justiskomité, noe Frp bør ha i bakhodet neste gang de skal plassere noen i den stillingen. Dette er ikke en sak der politikere kan koste på seg å være privatperson, men privatpersoners ofte lumre og primitive motiver i slike saker.
