Glemte å kommentere dette med å sparke Jens og statsadvokaten osv. osv. ... Jeg har ikke fulgt så nøye med hva Tor Aksel Busch har uttalt, og aner ikke hvorfor han eventuelt bør / burde gå. Er det fordi han delte folkeoppfatningen og de første sakkyndiges oppfatninger om at ABB befinner seg i et eget vrangforestillingsunivers? Han står jo fram offentlig og tar en knusende sjølkritikk - er ikke det nok? Statsminister Jens ble hyllet som den nye landsfaderen etter 22. juli. Både pressekorpset og folket løfta han opp i skyene for måten han taklet tragedien på. Så gikk det et år, en justisminister gikk ( klokelig ? ) og 22. juli-rapporten kom på bordet. Fint lite var nytt, vi visste det meste - hva hadde endra seg?
Plutselig er ALLE ute etter syndebukker. Et samla pressekorps + Frp-Siv, Høyre-Erna og noen til, kauker på avganger og Jens' hode på et fat. En politidirektør presses til å gå av. Han hadde vært i jobben i to ( 2 ) uker da massedrapsmannen utførte ugjerningen sin. Hvorfor skulle han gå? Fordi han var venn av Jens??
Nå må norsk pressekorps, oposisjonspolitikerne og en god del andre, virkelig skjerpe seg! Hylekoret blir rett og slett for naive og kyniske i sitt forsøk på politisk renkespill. Hva skulle vært så mye bedre om Høyre og Frp satt ved kongens bord? Ingenting, ingen verden ting. Storberget tok ansvar og gikk. Han var sjølsagt såpass intelligent at han skjønte hva som kom. Trenger vi flere slakt? Jeg ser det sånn at vi trenger å trekke lærdom. Vi behøver å komme videre, til et forhåpentligvis bedre og åpnere samfunn, til påminnelsen om hva ekstrem ( høyre- ) ekstremisme kan føre til.
Vi har den beste regjeringen som Norge kan få, p.t. Vi har sjøl valgt den. La de folkevalgte få gjøre jobben fram til det blir nytt valg. Så kan hylerne løfte ræva fra go'stolen, ta ansvar og stemme på det partiet og de personene hver og en av oss, mener bør styre og stelle lille Norge. Heilt ærlig snakka..
var det ikke for hylekoret representert ved det norske pressekorps, ville den første sakkyndigerapporten stått, og debatten rundt ikke løftet frem i lyset. En offentlig diskusjon rundt rettspsykiatri og betydningen av dette er viktig. Det må være greit for enhver lekmann å se hvor "makta" plasseres i vårt eget rettsystem og få en offentlig debatt rundt det.
Jens Stoltenberg fremsto som en solid statsmann, få om ingen andre norske politikere kunne prestert, i perioden etter 22/7, og hyllet deretter, men det fritar ham ikke fra spørsmål og kritikk i ettertid.
22 Juli-rapporten bringer på nytt drifstoff til debatten. Selvsagt har "alle" en agenda og et eget ærend å løpe. Skal all kritikk dysses ned, syndebukker eller ikke, lærdom blir vanskelig hvis detaljene forties. Mæland er så sin sak, han er blitt rævkjørt, ikke av media, men av sine egne. Hva med Killengreen, skal hun få luske seg ut bakveien? Intervjuet på NRK sist lørdag var mildt sagt pinlig og tannløst av statskanalen.
De fleste av oss er "lei" 22/7. Likevel er det mange spørsmål vi må tåle ser dagens lys. Ignorer det for all del, men ikke sensurer åpenhet på egne vegne.
Også pårørende har sine behov av svært ulik art. Det finnes ikke et svar, eller en fascit for hva som er riktig for alle. Noen har stort behov for informasjon, andre igjen skulle gjerne sett full blackout av hele saken.
I dag har Breivik fått sin dom. Forvaring er relativt nytt i Norge, og erfaringene ikke til fulle ennå. Sånn jeg ser det har han i praksis fått livstidsdom, og kommer aldri ut.
