Burde HiFi-interessen diagnoseres av en psykolog?

[Jan-Helge]

Spørsmålet er aktuelt da perfeksjonisme ofte forekommer sammen med psykiske lidelser, i alle fall er perfeksjonister overrepresentert innenfor flere lidelser. F.eks. har psykopater ofte perfeksjonistiske trekk, således også dem som lider av personlighetsforstyrrelser og ikke minst dem som lider av en mildere form for autisme (Asbergers syndrom).

Hyppigheten av perfeksjonisme er dog ikke like stor hos dem som ikke lider av psykiske lidelser i en mild eller mer alvorlig form.

Sier ikke med dette at vi er i grenseland for å utvikle psykiske lidelser hele gjengen, men kan vår HiFi-interesse være et tegn på at vi kanskje kan være mer utsatt enn andre? Jeg bare spør...

Sett fra mitt ståsted er HiFi-interesse en form og et uttrykk for perfeksjonisme. Det alene danner nok ikke grobunn for å anta at man kanskje kan være mer utsatt enn andre, men hva om dette forplanter seg til flere felt - er dette da noe som kan være negativt og kan fortelle noe om at man er mer utsatt enn andre for å utvikle psykiske lidelser?

Spørsmålet kan være aktuelt sett i lys av at perfeksjonisme ofte er å finne sammen med diverse psykiske lidelser. Dog må det vippe over i tvangstanker (noe det for noen baklagligvis gjør) innen det kan gis en diagnose som gjør at bl.a. perfeksjonismen er et negativt trekk.

For all del, perfeksjonisme kan være positivt også - og det er det nok for det aller fleste av oss.

Men er vi mer utsatt enn dem som ikke har dette trekket?

 

[Dazed]

Igjen? Nå bare understreker du at du bare gjør dette for å skape krangel, eller som du kaller det; "opphetet debatt".

Dette er de siste sekundene av livet mitt jeg bruker på å svare på dine innlegg. Farvel!

Håper denne, og den andre tråden stenges snarest!

 

[timc]

Svarer KUN på overskriften, siden innholdet bare er svada.

JA, helt klart i veldig mange tilfeller.

 

[Kabeldragern]

Svarer KUN på overskriften, siden innholdet bare er svada.

JA, helt klart i veldig mange tilfeller.

He, he... ;D

 

[timc]

He, he... ;D

Synes faktisk ikke det er noe å le av. Jeg mente det helt alvorlig. Synd men sant.

 

[Jan-Helge]

Dazed; Husk at hifi-debatten er mer enn bare en debatt om komponenter og høyttalere.

 

[slowmotion]

.... fnis .... hihihih ...... HAHAHAHAHAHAHAHAHAHAH!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!


Selv synes jeg det er deilig å være litt gal!

 

[Jan-Helge]

Det må være lov å stille spørsmål rundt vår hobby, håper ikke debatten stenges for det.

Les om aktuelle lidelser, perfeksjonistiske trekk er et avvik fra normalen og er i høyeste grad en del av det som kjennetegner flere av lidelsene.

Er HiFi-interesse et perfeksjonistisk trekk?

Jeg vil svare ja på det, men ser det ikke selv som noe negativt.

Spørsmålet er dog aktuelt, en debatt rundt det biter ingen.

Derfor håper jeg moderatorene lar debatten få gå....

 

[impulse]

Det er bare et naturlig svar på den overskriften. Snakk for deg selv.

 

[Dr.No]

Highfidelitis? Det er da en velkjent diagnose! (Svakt debiliterende. Uhelbredelig). No

 

[KW]

Har man for god tid og gjerne vil "hjelpe", så kan det å melde seg som frivillig til "Kirkens Bymisjon" være et sted å starte :

KW

 

[ganilsen]

Ja, helt klart.

Men kan såklart bare snakke for meg selv.


Geir Arne

 

[soundscape]

Å lytte til god musikk er bedre terapi enn den beste psykolog

 

[Audiophile-Arve]

For å svare på spørsmålet:
Nei, eg synes ikkje det er bruk for diagnostisering. Det er vekkasta ressursar. Hifi er mentalhygiene. I all kompleksiteten som er i vår sivilisasjon, med sin postmodernistiske relativisme og stress, er det viktig at vi menneska har eit personleg mikrokosmos der ting er enkle og forståelege. Somme har ein moped eller eit bilvrak dei skrur på. Andre sit på hytta eller i båten, puslar i hagen eller driv med kaninoppdrett. Dette er nettopp slike mikrokosmos der alt alt er straumlinjeforma, og alle paradoks lettfattelege.
For oss hifi-entusiastar er det slik også. Vårt mikrokosmos går på lydreproduksjon. Så mykje i pakt med vår personlege smak, eller vår subjektive forståing av kva objektiv lydattgjeving er som vi maktar betale for. Minst like greitt som å sjå eit engelsk fotballag vinne eller tape ein kamp, spør du meg.
Dette hissar vi oss ikkje opp over......

 

[E.I.A.]

Å lytte til god musikk er bedre terapi enn den beste psykolog

+1

God musikk på et bra stereoanlegg , har vell ingen ting med psykiske lidelser og gjøre .
Da har jo alle som brenner for en hvilken som helst hobby problemer ???

 

[Jan-Helge]

Det er sant Arve, men tidvis (og dette gjelder ikke bare hifi-interesserte) så dukker spørsmålet opp; "Er det jeg driver med galskap?" gjerne med et oppfølgingsspørsmål som "Hvor langt unna galskap er dette?"

Alle som bruker mye ressurser, eller tid for den saks skyld - vil på en eller annen måte rasjonalisere overfor seg selv, det dem måtte ofre for sin hobby. Ta dem som kjøper seg hytte til 2,3 millioner, som bruker denne maks 5 uker til sammen hvert år - blir vannvittig døgnpris på slikt, selv om man eier hytta i mange år.

Hvor går grensen egentlig, og trår noen over denne grensen?

Derfor jeg linket til mentale sykdommer, for det er gjerne hva folk kan peile litt inn mot når dem spør seg selv om det var galskap av dem å gjøre som dem gjorde....

---

Helt enig med deg, i at alle har vi behov for mentalhygiene - å drive noe på grensen til hva som kan sees som nær galt mye (overdrevet). Kan være trening også det, som kan ta slik plass i noens liv at det nødvendigvis må rasjonaliseres da det går på bekostning av annet.

Og det er det jeg ville peke på - "er jeg helt gal!"-tanken vi alle kan få der vi spør oss om det har vippet over for oss i en eller annen grunn. Skreiv som jeg gjorde om det for å ha en litt spenstig fremstilling til temaet, som i alle fall måtte skape noen tanker og kanskje provosere litt.

 

[Jan-Helge]

Jeg er av den formening at psykologer er oppskrytt, i alle fall har dem i mange tilfeller ikke all verdens statistikk å vise til. Dem er bedre å diagnosere og forklare lidelser, enn dem er til å behandle disse, er mitt inntrykk.

Dessuten er det for stort fokus på selve diagnoseringen og kartleggingen, heller enn at pasientene får presentert løsningsstrategier (altså noe dem kan jobbe med og komme seg ut av lidelsen).

Hva gjelder krisepsykriatri, så er den regelrett verdiløs i seg selv og skjebnene blir dårlig oppfulgt - den beste krisepsykriatrien står enkeltpersoners nære omgivelser for er min klare formening etter å ha lest litt om det og fått servert argumenter for og imot.

Dessuten har en kamerat lest en spennende bok om nettopp psykisk helse, og den hadde mange spennende tanker om hvordan bli kvitt problemer uten psykologhjelp og medisiner - effekten er sågar sjokkerende god og jeg tror etter hvert psykologien vil endre seg i retning av hvordan ting er beskrevet i den aktuelle boken (husker ikke navn på den i farten).

 

[Anonym]

Jeg er av den formening at psykologer er oppskrytt, i alle fall har dem i mange tilfeller ikke all verdens statistikk å vise til. Dem er bedre å diagnosere og forklare lidelser, enn dem er til å behandle disse, er mitt inntrykk.

Dessuten er det for stort fokus på selve diagnoseringen og kartleggingen, heller enn at pasientene får presentert løsningsstrategier (altså noe dem kan jobbe med og komme seg ut av lidelsen).

Hva gjelder krisepsykriatri, så er den regelrett verdiløs i seg selv og skjebnene blir dårlig oppfulgt - den beste krisepsykriatrien står enkeltpersoners nære omgivelser for er min klare formening etter å ha lest litt om det og fått servert argumenter for og imot.

Dessuten har en kamerat lest en spennende bok om nettopp psykisk helse, og den hadde mange spennende tanker om hvordan bli kvitt problemer uten psykologhjelp og medisiner - effekten er sågar sjokkerende god og jeg tror etter hvert psykologien vil endre seg i retning av hvordan ting er beskrevet i den aktuelle boken (husker ikke navn på den i farten).

Nei til psykologer, ja til bøker om selvhjelp ???

 

[BT]

Trenger vi psykolog?
Vi er da så flinke til å diagostifisere hverandre her på hfs.

Jeg for min del er definitivt gal, men jeg er heldig; jeg er en av de lykkelig gale...

 

[soundscape]

Nei hvorfor være normal, når man er lykkelig som gal :

 

[ErosLoveking]

Heller sunn gærning enn bare komplett idiot

 

[Jan-Helge]

Nei til psykologer, ja til bøker om selvhjelp ???

Ikke bøker, dette er snakk om en spennende tankegang - man kan se den som psykologi i seg selv. Er forøvrig mange psykologer som begynner å stille seg spørsmålstegn med boken, i alle fall slik jeg forstår min kamerat som er ganske overbevist om at psykologien er i ferd med å endre seg mot mange av de tankene boken beskriver.

Har hatt noen diskusjoner på dette med min kamerat, hvorav jeg er av den formening at psykologer er viktige (i alle fall i alvorlige tilfeller) - han viser dog stadig til denne boken og hva den beskriver - og det han sier har til en viss grad påvirket meg også da det han har gjengitt fra boken i alle fall høres lovende ut.

 

[FatmanFlump]

Dersom du er ensom Jan-Helge går det jo an å sette deg ned med en avis på den lokale student-kafeen eller lignende. Kanskje trekke inn litt frisk luft og høre andre snakke en stund. Det skal hjelpe, da løsner det vet du.

 

[BT]

Går du tiil psykolig, Jan-Helge? Du er jo tross alt på hfs selv...

 

[Jan-Helge]

Jeg går ikke til psykolog nei.

Prøvde dog å få snakke med psykolog for ca 15 år siden i en tøff periode like etter et samlivsbrudd, var litt langt nede da... Men fikk bare en første dobbelttime, og til min store fortvilelse så fikk jeg ikke flere enn de to timene - så jeg måtte trappe opp hos legen min og nær kreve de berømmelige lykkepillene. En slik periode har jeg ikke lyst på igjen for å si det mildt!!

Etter det har jeg gått gjennom to brudd til, dem gikk dog vesentlig bedre.

Når det er sagt, så er ikke hifi-interessen min største bekymring med tanke på at det skal stilles noen diagnose på meg. I så måte bekymrer jeg meg heller for mine nettvaner, som nok ikke tar seg all verden ut om dem skulle frem i dagslyset... Blir nok litt for mye tid på nettet for min del, men mest av alt fordi jeg bor på annen kant av landet enn alle mine venner og familie. Men nå er det nå en gang slik at jeg har en liten datter på denne kanten, hun er 1 år og 9 mnd nå - og jeg bor heller borte fra familie og barndomsvenner enn fra henne...

Enn så lenge kjenner jeg bare mest dem jeg har jobbet sammen med her i byen, ser dog ikke dem i særlig grad privat så derfor en del er tid enn jeg vanligvis pleier på nettet - men det går seg da til her i byen, begynt å bli kjent med en del uten at jeg vil betegne noen som nære venner enn så lenge.

 

[Vicarious]

Hifi er vel ikke så forskjellig fra andre hobbyer. For enkelte kan det jo ta overhånd og styre alt i livet. Som med spillegale som spiller fra seg gård og grunn finnes det sikkert også Hifi-gale som kjøper og bytter seg fra gård og grunn. Et konstant jag etter noe bedre og dyrere.
Når hifien blir altoppslukende både tidsmessig og økonomisk kan det sikkert være greit med et lite varsko.

 

[Chalshus]

Når kommer bloggen?

 

[BigSwifty]

.

"Hva gjelder krisepsykriatri, så er den regelrett verdiløs i seg selv og skjebnene blir dårlig oppfulgt - den beste krisepsykriatrien står enkeltpersoners nære omgivelser for er min klare formening etter å ha lest litt om det og fått servert argumenter for og imot."



Du har tydeligvis bestemt deg for å gjøre en karriere av å lage tråder på Sentralen om ting du ikke har greie på.


Som en som faktisk har fått hjelp av krisepsykiatri (ikke for hifi-galskap, men ifb med et ran jeg var utsatt for) kan jeg fortelle deg at det fungerte alldeles utmerket.

Så vennligst begrens din innleggsdiaré til ting du faktisk vet noe om.

Da blir det nok ikke så mange nye tråder.

 

[Kaare G. Opsahl]

.

"Hva gjelder krisepsykriatri, så er den regelrett verdiløs i seg selv og skjebnene blir dårlig oppfulgt - den beste krisepsykriatrien står enkeltpersoners nære omgivelser for er min klare formening etter å ha lest litt om det og fått servert argumenter for og imot."



Du har tydeligvis bestemt deg for å gjøre en karriere av å lage tråder på Sentralen om ting du ikke har greie på.


Som en som faktisk har fått hjelp av krisepsykiatri (ikke for hifi-galskap, men ifb med et ran jeg var utsatt for) kan jeg fortelle deg at det fungerte alldeles utmerket.

Så vennligst begrens din innleggsdiaré til ting du faktisk vet noe om.

Da blir det nok ikke så mange nye tråder.

Bra innlegg!

 

[lydbjørn]

Tror nok trådstarter har dratt den noe langt (veldig langt), men hvis man leser mellom linjene, så burde nok ordene som du bruker, vært valgt med litt mere omhu!!!

Svaret på spørmålet ditt, må bli et helt tydelig NEI!

 

[slowmotion]

Har vel lest mesteparten av tråden,
and
'frankly my dear ..... '

 

[Karma]

Jeg skriver på et forum, ergo er jeg.

 

[kjoenik]

Highfidelitis? Det er da en velkjent diagnose! (Svakt debiliterende. Uhelbredelig). No

Høres mer ut som en penis med ører.

 

[ErosLoveking]

Highfidelitis? Det er da en velkjent diagnose! (Svakt debiliterende. Uhelbredelig). No

Høres mer ut som en penis med ører.

dryppert

 

[Karma]

Dette forum har i alle fall posisjonert seg godt i forhold til problemstillingen i denne tråden. Vi har jo en psykolog som Moderator!

 

[Delle]

Jeg kjenner mange med forholdsvis tunge, psykiatriske diagnoser.

I den grad de har noe til felles er det dette: Den totale interesseløshet. Ja, bortsett fra interessen for egen diagnose da.

I det lys vil jeg ikke nøle med å definere HiFi-interesse, og forsåvidt alle andre interesser, som et sunnhetstegn. (Vel, ihvertfall de fleste..)
Så kan det vel skje at det blir i overkant innimellom, men det tåler vi.

Mvh

 

[el_mariachi]

Alt kan diagnostiseres, selv det å starte store kvanta svadatråder.

 

[emotikon]

Vi burde i grunn ha en knapp her på sentralen, der vi i gitte tilfeller ser behovet, donerer penger til psykologregninger - eller bestiller ambulanse med opplært personell.
Jeg trykker på den NÅ!!

 

[Jan-Helge]

.

"Hva gjelder krisepsykriatri, så er den regelrett verdiløs i seg selv og skjebnene blir dårlig oppfulgt - den beste krisepsykriatrien står enkeltpersoners nære omgivelser for er min klare formening etter å ha lest litt om det og fått servert argumenter for og imot."



Du har tydeligvis bestemt deg for å gjøre en karriere av å lage tråder på Sentralen om ting du ikke har greie på.


Som en som faktisk har fått hjelp av krisepsykiatri (ikke for hifi-galskap, men ifb med et ran jeg var utsatt for) kan jeg fortelle deg at det fungerte alldeles utmerket.

Så vennligst begrens din innleggsdiaré til ting du faktisk vet noe om.

Da blir det nok ikke så mange nye tråder.

Noe jeg ikke vet om?

Unnskyld, men det er en rimelig kjent sak at krisepsykriatri er meget omstridt og at det er et spørsmål om det har noe for seg eller ikke? Flere studier viser at det ikke har det, og pasienter melder ofte tilbake at det ikke har hatt noe verdi m.m. Snarere mener også flere at krisepsykriatri også kan virke forverrende.

Du kan lese om det medier, NRK, Dagbladet og VG bl.a. som alle har kjørt saker på det, det er sågar omstridt i fagmiljøer.

Debrief hjelper ikke
Verdien av krisepsykiatri ved ulykker og katastrofer er meget tvilsom. Debriefing i form av en eller to samtaler med helsepersonell forebygger ikke psykiske problemer. Det kan tvert i mot gi uheldige virkninger i form av mer stress og angst. Derimot kan kognitiv atferdsterapi over flere uker hindre at de får plager, viser en ny oppsummering fra Kunnskapssenteret.

Kilde kunnskapssenteret

Den ferske kunnskapsoppsummeringen har samlet resultater fra flere studier som sammenliknet personer som hadde fått psykologisk debriefing med personer som ikke hadde fått noe tilbud etter å ha opplevd dramatiske hendelser.

Oppsummeringen har samlet resultater fra flere studier som sammenliknet personer som hadde fått psykologisk debriefing med personer som ikke hadde fått noe tilbud etter å ha opplevd dramatiske hendelser. Debriefingen besto av én til to samtaler med helsepersonell.

- Etter tre til seks måneder var symptomer på angst, depresjon og stress de samme uansett om personene hadde fått debriefing eller ikke noe tilbud. Dessuten rammet posttraumatisk stresslidelse (PTSD) like mange i begge gruppene, opplyser prosjektleder Hege Kornør ved Kunnskapssenteret.

Kan være uheldig
Ikke nok med at debriefing ikke hjelper på kort sikt ? på lengre sikt kan det faktisk gi uheldige virkninger:
- Etter 11 måneder til tre år var stress- og angstnivået høyere blant dem som hadde fått psykologisk debriefing enn dem som ikke fikk noe tilbud. Forekomsten av PTSD var også høyere blant dem som fikk debriefing, påpeker Kornør.

I arbeidet med oppsummeringen deltok også en gruppe leger og psykologer som jobber med krisehåndtering. De var blant annet med på å bestemme hvilke typer tiltak og hendelser som er relevante for norske forhold.

Ellers kan du lese følgende:

Av Astrid Meland kjent fra Dagbladet (Vet ikke om hun jobber i Dagbladet enda? I alle fall har dette tittelen; Krisepsykriatri hjelper ikke.

http://astridmeland.wordpress.com/2008/11/17/krisepsykiatri-virker-ikke/

Ellers finner du på NRK sine sider dette; Med overskriften: "Krisehjelp til ingen nytte?"
http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/4495527.html

-----

Så krisehjelp er omstridt, og det er mange fagpersoner som mener det samme også - jeg er ikke i tvil om at det er noe i det dem sier.

Dessuten blir mange ikke godt nok oppfulgt, det er et kjempeproblem - og jeg er bestemt på hva mange rapporterer, at deres omgivelser (altså venner og familie) har vært til mer nytte og hjelp for dem enn selve krisehjelpen i en traumatisk periode.

Dog er jeg ikke blombert fra hjernen halsen og opp, er altså ikke slik at jeg tror krisehjelp aldri har noe for seg - i enkelte situasjoner har det nok det, definitivt. Men det beror da slik jeg ser det, på hvem man kommer i kontakt med, hvilken hjelp man får og ikke minst hvordan man blir oppfulgt m.m.

Dessverre leser man alt for ofte at det skranter, spesielt med oppfølgingen i mange sammenhenger. Og man leser sågar om psykologer som kommer med samme kritikk og er skeptisk til krisehjelpen.

Men for all del, det er behov for krisehjelp - det sier seg selv når mennesker tidvis kommer opp i akutte situasjoner av mange årsaker. Akkurat det er en kjempeutfordring for psykriatrien og jeg er overbevist om at dem må tenke annerledes rundt dette og yte bedre hjelp, spesielt med tanke på der jeg føler at det skranter mest, nemlig på oppfølgingsdelen.

At du fikk hjelp og føler det fungerte bra, er vell og bra, jeg er glad på dine vegne for det - det betyr dermed ikke at krisepsykologien fungerer som den skulle og burde, da det er jeg ganske overbevist om at den ikke gjør. Du kan se deg selv som heldig i så måte...

 

[toriamos]

Jeg har arbeidet sytten år i forskjellige psykiatriske institusjoner og det er jammen første gangen jeg har hørt påstanden om at perfeksjonisme er et særlig symptom på psykisk lidelse. Med unntak av tvangsmessig personlighetsforstyrrelse. Tviler på at det er noen sammenheng mellom psykisk lidelse og hifi-interesse. Interesse for musikk og hifi-interesse derimot...