Jeg har en (mer eller mindre) skjult fortid som kinomaskinist og her i vår engang skulle vi vise Blade Runner i en sammenheng - men vi fikk ikke tak i filmen på 35mm, så valget sto mellom Blu-Ray og DVD. I den anledning kopla vi opp en PS3 (tror jeg det var, en sånn spillmaskin i hvert fall) for å kjøre Blu-Ray og en Cambridge sak til 2500 for å kjøre DVD - forskjellen var nesten helt vill. DVD ser du, uten problemer, at sliter kraftig med sortnivå, kjappe bevegelser, fargemetning; det meste. Blu-Ray var, uten at jeg hadde en kopi av BR på 35mm tilgjengelig, det nærmeste jeg har sett et bilde som ligner på 35mm fra digitalkilde (med unntak av filmer på 2k og 4k, da, men det er jo ikke konsumentstandarder, for å si det forsiktig).
Vi endte opp med å kjøre den på DVD, men det hadde mer med interface og masse krøll med å få lyd ut i et vettig format å gjøre. Dog, det var imponerende å se Blu-Ray på stort lerret (Verdensteatret i Tromsø, hvis noen lurer). En annen ting: den Cambridge-spilleren var da rimelig nyinnkjøpt og erstatta en gammel og ganske sliten Panasonic-sak. Også det var en kraftig oppgradering, Cambridgen upscaler DVD-bildet og på en god projektør (vi har en stående til 150k eller så...) er det virkelig kvalitetsforskjell ute og går. Men det er fremdeles et langt stykke unna Blu-Ray....
Det jeg syns er synd med Blu-Ray er at for folk som meg, som nok er mer enn middels filminteressert, er utvalget foreløpig helt på trynet. Jeg ser nesten ikke nyere film, enda sjeldnere Hollywood-film, og da er det lite igjen på Blu-Ray. Egentlig jækla synd, fordi DVD suger så hardt på sortnivå som igjen har så utrolig mye å si for kvaliteten på bildet til film i.. sort-hvitt. Det er ganger jeg har ønsket å skru av hele greia og unnskyld meg foran publikum når vi har vært nødt til å kjøre DVD på stort lerret med sort-hvitt film. Jeg kjenner jeg blir lettere vill når jeg tenker på hvor sjukt bra Blu-Ray kan være på den typen filmer. Men det er vel mer sannsynlig at det kommer som high-res til HD enn på Blu-Ray, vil jeg tro.
Vi endte opp med å kjøre den på DVD, men det hadde mer med interface og masse krøll med å få lyd ut i et vettig format å gjøre. Dog, det var imponerende å se Blu-Ray på stort lerret (Verdensteatret i Tromsø, hvis noen lurer). En annen ting: den Cambridge-spilleren var da rimelig nyinnkjøpt og erstatta en gammel og ganske sliten Panasonic-sak. Også det var en kraftig oppgradering, Cambridgen upscaler DVD-bildet og på en god projektør (vi har en stående til 150k eller så...) er det virkelig kvalitetsforskjell ute og går. Men det er fremdeles et langt stykke unna Blu-Ray....
Det jeg syns er synd med Blu-Ray er at for folk som meg, som nok er mer enn middels filminteressert, er utvalget foreløpig helt på trynet. Jeg ser nesten ikke nyere film, enda sjeldnere Hollywood-film, og da er det lite igjen på Blu-Ray. Egentlig jækla synd, fordi DVD suger så hardt på sortnivå som igjen har så utrolig mye å si for kvaliteten på bildet til film i.. sort-hvitt. Det er ganger jeg har ønsket å skru av hele greia og unnskyld meg foran publikum når vi har vært nødt til å kjøre DVD på stort lerret med sort-hvitt film. Jeg kjenner jeg blir lettere vill når jeg tenker på hvor sjukt bra Blu-Ray kan være på den typen filmer. Men det er vel mer sannsynlig at det kommer som high-res til HD enn på Blu-Ray, vil jeg tro.