Bilder; Vidar P's plater

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

Oppdaget nå at endel av disse EMI-utgivelsene, en 7-8 stk, faktisk er fra Alto High-Fidelity og ikke fra Testament, det hadde jeg glemt. Alto-skivene er nummererte også.

 

[emotikon]

Her finnes finnes det så mye godteri at jeg holder på å bli kvalm....har forsåvidt spist mitt i helgen- mulig det er derfor

Denne vil jeg mer enn gjerne høre ved anledning V.

 

[Vidar P]

Ja, godteri er det rette ordet ja Emotikon. Dette er hva hifi handler om for meg; å spille gode plater. Ikke å teste forsterkere, gjøre om stua, jage etter noe jeg ikke har, krangle om kabler; men å kose meg med platene mine.

Dette er hva min hifi er skreddersydd for å fungere optimalt med, og disse platene er blant de som gjør at jeg ikke er så ivrig på å endre på mine vaner hva avspillingsutstyr angår.

 

[Vidar P]

Legger ut en serie bilder av noen Decca SXL-skiver som var i stua nå, samtlige av disse er fra Speakers Corner. Dette er jo som kjent en gullskatt av dimensjoner, og antakelig noe av det mest vellydende kildematerialet noensinne produsert. Musikalsk trenger vel de færreste av skivene noen nærmere utredning for de fleste med interesse for klassisk.

Jeg synes disse Speakers Corner-utgivelsene er vel så gode som originale Decca'er, basert på de dublettene jeg har. Dette er jo skiver som er masteret rett fra analoge førstegenerasjonsmastere fra Decca, flydd inn spesielt fra UK til Tyskland for formålet, og presset hos Pallas på 180g vinyl med 2000 trykk pr stamper såvidt jeg vet. Mange av disse er fortsatt tilgjengelige med opprinnelig pris; det varer helt til de er out-of-print, da blir slike skiver vanligvis astronomisk dyre.

Klikk gjerne opp bildene, og legg merke til de forskjellige designene i SXL 2000-serien og SXL 6000-serien.

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[emotikon]

Ja, godteri er det rette ordet ja Emotikon. Dette er hva hifi handler om for meg; å spille gode plater. Ikke å teste forsterkere, gjøre om stua, jage etter noe jeg ikke har, krangle om kabler; men å kose meg med platene mine.

Dette er hva min hifi er skreddersydd for å fungere optimalt med, og disse platene er blant de som gjør at jeg ikke er så ivrig på å endre på mine vaner hva avspillingsutstyr angår.

Da har du etter mitt syn, en sunn innfallsvinkel på det hele. Rettet mot musikken.
Ingen skal komme å anklage deg for å skifte retning i lydfilosofi. Kred.

 

[Vidar P]

Hehe, ja lydfilosofien er iallefall spikret. Jeg føler meg heldig fordi jeg for endel år tilbake føler at jeg fikk et slags "gjennombrudd" i det å lytte bevisst og evaluerende når det var snakk om å vurdere egenskapene til hifiutstyr. En teknikk på tvers av det som ellers er sett på som vanlig evalueringslytting.
Det handler til slutt hvordan man stiller seg inn mellom ørene, og i hvor stor grad man er i stand til å høre inn til instrumentene og artistene selv i sammensatt musikk. Høre "gjennom" lyden så og si. Da åpenbarer det seg en helt ny verden av lytteerkjennelse, og man begynner (iallefall jeg) virkelig å synes det er såre enkelt å skille intetsigende hifi fra god hifi.

Jeg prøvde å ta det opp i en tråd for noen år siden, dette med bevissthet omkring egne lyttevaner, men det ble det bare elendighet ut av og køddet til av noen deltakere, og tråden ble stengt. No skin off my nose forsåvidt.

Uansett; dette har fulgt meg siden, og vært et virkelig nyttig redskap. Nå til dags er jeg lei hifi på mange måter, det er sjelden jeg ramler borti ting jeg synes er spesielt bra; det synes som om det er en fase jeg på mange måter er ferdig med, dette å lete etter hva som fungerer best for meg og min musikk. Men det er strengt tatt en annen diskusjon alt dette.

Nå ligger de aller fleste av mine rundt 20.000 LP'er bortflyttet pga ombygging av hus og tilkomst av The Relaxation Grotto. Men jeg har da endel plater på stua også; har så langt vist fra katalogene til RCA Living Stereo, Mercury Living Presence, Everest 35mm, Decca SXL og noen andre småkataloger. Hva skal være neste tro?

 

[emotikon]

...har så langt vist fra katalogene til RCA Living Stereo, Mercury Living Presence, Everest 35mm, Decca SXL og noen andre småkataloger. Hva skal være neste tro?

Hva med eldre Big Band /Jazz- som jeg har en sterk mistanke av at finnes en del godbiter av i heimen.

 

[Vidar P]

Ja, jeg har jo f.eks Classic Records komplette BlueNote-katalog. Og deres Verve-katalog, og mye annet. Og den komplette Analogue Productions-katalogen med Contemporary, Riverside og slike utgivelser. Ellers har jeg store deler av den opprinnelige DCC-katalogen, den synes jeg var spesielt bra. Jo det blir nok en råd

 

[Vidar P]

King Super Analogue Disc. En nokså lang rekke utgivelser av hovedsaklig eldre Decca-innspillinger fra Japan (selv om de senere ble masteret og presset i USA hos RTI, tror det var etter 2004).
De fleste av disse innspillingene ble utgitt i Europa på SXL 2000-serien (se Decca-bildene over). Noen fra SXL 6000-serien.

I USA ble disse platene originalt utgitt under merkenavnet London, fordi Decca-navnet allerede var tatt av et amerikansk plateselskap som hovedsaklig gav ut countrymusikk (en katalog full av gullskatter der også forresten, med mange store artister på lista).

Disse London-utgivelsene var gjerne engelske pressinger de også, men med annen coverart, og ofte andre bilder. Så her er det plenty muligheter for ufrivillig å ende opp med dubletter; dersom man kjøper plater på bakgrunn av hvorvidt man gjenkjenner coveret så blir man fort lurt, og de skarpeste vil sikkert se at jeg også har gått i den fella, med noen dubletter i Decca-serien fra Speakers Corner. Nuvel, aldri så ille at det ikke er godt for noe; da kan jeg jo alltids sammenlikne mastering- og pressekvaliteten da.

Disse bildene kan også klikkes opp. De plagsomme japanske OIB'ene (hva står det for egentlig?) altså disse papirbåndene med uforståelig skrift, og de klønete plast yttercoverene gjorde at jeg ikke giddet å strippe hver eneste LP for bildene, så her er bildene av rundt 15 (det ble visst i farta) 25 av disse platene med plastcover og OIB på. Den røde boksen på bildet er en original oppbevaringsboks, jeg har 4 slike.

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

Her fra interiøret i et av coverene, og med et innstikkspapir som (hvis leselig) forklarer litt om King sine plater.

Man merker seg også at labelen på plata er lik som de originale, med unntak av teksten nederst. Klikk de opp for detaljer.

 

[leon]

Fantastiske bilder av flotte plater! Artig at du tar deg tid til å ligge ut alle disse bildene.
Her står musikk samling i stil til Anlegget

Hvordan låter denne Analogue Disc serien ?

 

[Vidar P]

Kvinneidealet synes å ha vært mer i motsatt retning ift dagens supermodeller før i tiden. Fra Mozart/Schuricht-coveret over. Ikke sikkert at alle herrer synes det er noe dårlig valg av coverbilde selv idag dette.



Leon; kommer tilbake til svar, nå står Weber-grillen i full fyr, og jeg må løpe. Takk for vennlige ord forresten! 

 

[Lagga]

For en fantastisk samling Vidar!
Så mange lekre covere også, nydelig.

Som et apropos, eller kanskje helst; malapropos, til det siste cover, kom det meg i hu en av statuene
jeg knipset i Louvre i sommer, kvinneideal, hmmmmmm...

L'hermafrodite.....

Verden vil bedras, eller noe.... :

Vennlig hilsen

Morten

 

[vredensgnag]

Finnes det et norsk ord for når man gliser måpefullt? ;D

Herlig tråd. Forstår du driver fotodokumentasjon av forsikringsgrunner, Vidar, og det skjønner jeg godt. Dette er en gullskatt.
Jeg var liten gutt på tidlig 60-tall mens stereofonien traff verden, og min mor var meget musikkglad, og spilte piano. Så en del musikk fant veien til oss, og jeg kan huske jeg pleide å sitte med slike cover i fanget mens jeg lyttet, det var mange detaljer i disse. Men hennes samling var nok ytterst beskjeden i sammenligning.

Nå, som voksen, forstår jeg med hvilken seriøs overbevisning folkene bak disse opptakene gikk til verket - jeg har noe sent i livet skjønt at opptak fra 50-tall til 60-tall i veldig mange tilfeller peker nese av ting som gjøres i dag - begrensningene de måtte løse dengang skapte en naturlig lyd som man sjelden får høre i nyere opptak.
Et annet sted spørres det om HFS har en fremtid. Det er det liten tvil om. En annen tråd her inne sendte meg rett i barndommen da jeg plutselig så Kvintett kabinettet mine foreldre kjøpte i sin tid, og vha den impulsen fant jeg også til slutt frem til platespilleren vi brukte dengang.
Denne tråden har gitt meg noen fine inspirasjoner når det gjelder hva jeg skal gå på jakt etter av musikk.

Applaus.

 

[Vidar P]

Noen plater fra DCC Compact Classics, denne gang med bakside, og de kan klikkes opp. Fantastisk label som dessverre forsvant så altfor fort.

 

[Vidar P]

[No message]