Bilder; Vidar P's plater

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

Legg spesielt merke til denne; den er unummerert, og den ble utgitt ved en feil! DCC hadde ikke lisens til å utgi den, men hadde kun fått leie mastertapene. Utgivelsen ble stanset med en gang, og disse er sjeldnere enn hønetenner nå. Dyre vil jeg tippe. Jeg kjøpte min tvert ved utgivelse, før salget stanset.

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Kaare G. Opsahl]

Fantastisk gøy å se bildene av disse flotte platene!

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Townes]

Fantastisk tråd Vidar P !

Keep em comin'

 

[vredensgnag]

I går hadde jeg tid til å stikke innom en platebutikk. Hva ser jeg? Carmina Burana, Jochum! Ja!!!
Tar ut LPen og ser at noen har brukt tollekniv på tvers av rillene, det ser ihvertfall slik ut.

Da er det en fin trøst å kunne gå hit og få påfyll med god inspirasjon.

 

[Vidar P]

Takk for vennlige ord Townes og Vreden. Det er morsomt å se på plater.

Vreden; det var vel denne du så, her i min egen Speakers Corner-versjon.

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

Vinylens gjenoppstandelse sent på 90-tallet kom ikke av seg selv. Når jeg tenker på hvor svære mengder med nye utgivelser av til da uhørt høy kvalitet som kom veltende inn over oss som fryktet vinylens død så er det i ettertid overveldende. Det var en sensasjon for mange av oss.
Det lille som kommer idag er jo nesten ingenting i forhold. Nå virker det som om flere av selskapene melker sine 90-talls remastere ved å utgi 45rpm utgaver o.l. enten under eget eller nytt navn.

De opprinnelige utgivelsene fra 90-tallet var utrolig forseggjorte, det å remastere direkte fra førstegenerasjons analog sessionmaster var en selvfølge; og det var mange selskaper som drev med dette, de konkurrerte med hverandre om å ha de beste utgivelsene. Katalogene hos noen var virkelig svære, jeg husker f.eks da hele Classic sin RCA Living Stereo-katalog kom som et takras ned over markedet. Det var enormt; inntil da hadde jo disse platene vært kun sagnomsuste audiofile legender som få hadde hørt men alle hadde hørt omtalt som noe nær den hellige gral, og cd-versjoner var det så-som-så med. Jeg er så glad for at jeg kjøpte de, dette blir varige kilder til glede antakelig i generasjoner her i huset.

Alle bildene jeg har lagt ut her er så langt kun nyutgivelser fra denne perioden, dvs fra første halvdel av 90-tallet frem til idag. De aller fleste fra midten til siste halvdel av 90-tallet.

Her er noen Decca, London, EMI og Mercury som ikke ble med, de dukket opp bak sofaen her tidligere idag. Tok med noen innercover, labeler og baksider også, bare for å vise hvor utrolig forseggjorte disse skivene egentlig er.

Som tidligere kan (og bør) bildene klikkes opp.

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

Et trekløver utgivelser på RCA (Dynagroove) fra Henry Mancini; disse er alle fra Speakers Corner, og har alle hvert sitt dedikerte innercover kliss likt originalen.

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[vredensgnag]

Takk for vennlige ord Townes og Vreden. Det er morsomt å se på plater.

Vreden; det var vel denne du så, her i min egen Speakers Corner-versjon.

Presis den - med selve platen i høyre omslagscover, så man skulle trekke den ut mot midt etter at man åpnet opp, og med to mykplastlepper som stakk utenom hylsen. Jeg trodde jeg var kommet i himmelen, til jeg fikk se hva en eller annen tosk hadde gjort med platen ... sukk!

;D

 

[Vidar P]

Jeg legger ut Classic Records sin BlueNote-katalog med bakside for jazzinteresserte. Denne katalogen har gått over flere år, og de nyeste LP'ene kom for ikke lenge siden. Endel av mine nyeste er ikke åpnet ennå (man har da livet foran seg), og har derfor yttercoverene på. Det reduserer bildekvaliteten noe, men det får våge seg.

Det sniker seg inn en og annen BlueNote-plate fra andre selskaper også, herunder Cisco. Disse markerer jeg ved å ta bilde av serienummer e.l. Classic sine har ikke serienummer. BlueNote-katalogen fra 50-tallet er jo en legendarisk samling jazz og de aller fleste av disse platene er sjeldne og følgelig svinedyre som originaler. Da gjør det lite at Classic sine er vel så vellydende.

Bildene kan klikkes opp, og på denne første legger jeg også ved et bilde av innerlabel, som er lik på alle. Kameraet mitt gikk tomt før strøm lenge før jeg kom halvveis i katalogen (fikk 68 bilder av de, dvs noe slik som drøyt 30 LP'er i første omgang), så jeg legger ut resten senere når jeg har fått ladet.

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]

 

[Vidar P]

[No message]