- Ble medlem
- 18.02.2004
- Innlegg
- 818
- Antall liker
- 1
Kan noen komme med noen anbefalinger på noen utmerkete innspillinger av denne; gjerne med noen ord på hvordan den er tolket? På forhånd mange takk 
.
.
Beethovens "Moonlight Sonata"
- Trådstarter kibsgard
- Startdato
Var bra du ikke kallte den "Moonshine sonata". Har den med Perahia mener jeg på Sony, koplet med Pathetique og Appasionate, men det er mulig den er OOP (out of print). Liker mye av det Perahia gjør. Men innrømmer at denne sonaten er det en stund siden jeg har hørt på; har Kovecevichs komplette sonateserie og men der har jeg ikke noe forhold til akkurat denne sonaten.
Det florerer jo med innspillinger av denne, så man kan vanskelig kåre den beste. Hvis vi ser bort fra alle superstjernene, så finnes det en cd som rett og slett er en perle. Den heter noe slikt som "Ivan Moravec plays Beethoven" (Supraphone) og har en meget bra "Moonlight" samt en enda bedre "Pathetique" pluss et par andre sonater og variasjonene over tema i C. Her er Beethoven spilt med stor klarhet og heftig dynamikk, og med det jeg mener er helt riktige tempi.
Wilhelm Kempff har en helt annen stil. Innadvent, han hamrer aldri løs på pianoet. Men det han mangler i intensitet tar han igjen i den vakre klangen han får ut av instrumentet og i sin veldige, aristokratiske selvsikkerhet. Kemff har gjort to sonatesykluser, en i mono, som anses for å være mer spennende musikalsk sett, og en i stereo som også absolutt holder mål.
Emil Gilels er et annet navn man bør merke seg i dette repertoaret.
Wilhelm Kempff har en helt annen stil. Innadvent, han hamrer aldri løs på pianoet. Men det han mangler i intensitet tar han igjen i den vakre klangen han får ut av instrumentet og i sin veldige, aristokratiske selvsikkerhet. Kemff har gjort to sonatesykluser, en i mono, som anses for å være mer spennende musikalsk sett, og en i stereo som også absolutt holder mål.
Emil Gilels er et annet navn man bør merke seg i dette repertoaret.
- Ble medlem
- 18.02.2004
- Innlegg
- 818
- Antall liker
- 1
Re: Beethovens "Moonlight Sonata"
Da har jeg bestilt Gilels og Moravec, samt at jeg har bestilt hele piano sonate syklusen med Lucchesini. Det skulle vel være noe å begynne med.
Jeg leste en del meget positive ting om Moravec på nettet, og det førte til at jeg slengte med hans Nocturnes i tillegg (skulle visst overgå Rubinstein og Lipatti på akkutat disse stykkene av Chopin...).
Da har jeg bestilt Gilels og Moravec, samt at jeg har bestilt hele piano sonate syklusen med Lucchesini. Det skulle vel være noe å begynne med
.Jeg leste en del meget positive ting om Moravec på nettet, og det førte til at jeg slengte med hans Nocturnes i tillegg (skulle visst overgå Rubinstein og Lipatti på akkutat disse stykkene av Chopin...).
Re: Beethovens "Moonlight Sonata&
I "Måneskinnsonaten" er Pollini (DG) formidabel, uansett hva engelskmennene sier. Den er koblet med op. 27 nr. 1. Denne tvillingbroren er enda flottere. Ja, det syntes Beethoven også. Med på kjøpet får du op. 28 også.
De gamle mestre Gieseking (EMI), Backhaus (Decca) og Serkin (CBS/Sony) har levert uforglemmelige bidrag til diskografien i op. 27 nr. 2. En semi-klassiker er allerede Brendels bud på saken (Philips, 1978). Unge Barenboim (EMI) hadde også mange fine øyeblikk.
Oppramsing er sjelden interessant, men jeg står til disposisjon hvis noe skulle friste.
Lucchesini er en av de store som ikke har fått stjernestatus. Så et opptak av ham som ung mann på BR, der han spilte Chopins preludier. Strålende. Hvorfra bestilte du sonatene? Det går an å høre smakebiter på nettet, forresten.Da har jeg bestilt Gilels og Moravec, samt at jeg har bestilt hele piano sonate syklusen med Lucchesini. Det skulle vel være noe å begynne med
Jeg leste en del meget positive ting om Moravec på nettet, og det førte til at jeg slengte med hans Nocturnes i tillegg (skulle visst overgå Rubinstein og Lipatti på akkutat disse stykkene av Chopin...).
I "Måneskinnsonaten" er Pollini (DG) formidabel, uansett hva engelskmennene sier. Den er koblet med op. 27 nr. 1. Denne tvillingbroren er enda flottere. Ja, det syntes Beethoven også. Med på kjøpet får du op. 28 også.
De gamle mestre Gieseking (EMI), Backhaus (Decca) og Serkin (CBS/Sony) har levert uforglemmelige bidrag til diskografien i op. 27 nr. 2. En semi-klassiker er allerede Brendels bud på saken (Philips, 1978). Unge Barenboim (EMI) hadde også mange fine øyeblikk.
Oppramsing er sjelden interessant, men jeg står til disposisjon hvis noe skulle friste.
- Ble medlem
- 18.02.2004
- Innlegg
- 818
- Antall liker
- 1
Re: Beethovens "Moonlight Sonata&
Jeg bestilte Lucchesini-boksen for $38,99 fra www.caiman.com (via www.amazon.com).
http://www.amazon.com/gp/product/of...f=dp_olp_2/103-3325155-1050260?_encoding=UTF8
Akkurat når det gjelder denne boksen så har jeg sendt den til en kamerat i England, da den koster mer enn 200 NOK (og kunne gitt en del tollgebyr). Så den henter jeg når jeg tar en tur dit snart.
Jeg har i grunnen bestilt mye klassisk i det siste fra caiman.com. Fine priser for en som handler så mange CD'er som meg ;D.
Jeg bestilte visst en Brendel-utgave av denne sonaten (+ en del andre sonater) også.
Pollini høres jo meget interessant ut. Spennende dette!
Jeg bestilte Lucchesini-boksen for $38,99 fra www.caiman.com (via www.amazon.com).
http://www.amazon.com/gp/product/of...f=dp_olp_2/103-3325155-1050260?_encoding=UTF8
Akkurat når det gjelder denne boksen så har jeg sendt den til en kamerat i England, da den koster mer enn 200 NOK (og kunne gitt en del tollgebyr). Så den henter jeg når jeg tar en tur dit snart.
Jeg har i grunnen bestilt mye klassisk i det siste fra caiman.com. Fine priser for en som handler så mange CD'er som meg ;D.
Jeg bestilte visst en Brendel-utgave av denne sonaten (+ en del andre sonater) også.
Pollini høres jo meget interessant ut. Spennende dette!
Re: Beethovens "Moonlight Sonata&
Jeg er en av dem som er forvirret av Pollini sine mange utgivelser. Virker som gammelt og nytt er gitt ut om hverandre i DG sin Pollini edition. Så har han mer enn en innspilling av hver sonate?
K
kbwh
Gjest
awe,
Kunne du tenke deg å skrive et lite foredrag (en liten oppramsing om du vil) om pianosonatene til LvB, evt. henvise til en bok som lett går igjennom liv og virke? En slik bok trenger ikke være mer omfattende enn den Philips hadde til Mozartsamlingen sin i '91, hvis du husker den.
Jeg har få pianosonater, en Decca-LP med bl.a. måneskinn (Azkhenazy), og noe op. tresifret med Pollini på DG-CD, men det er musikk jeg ikke har fått ordentlig tak på.
Forøvrig er op. 27/2 morsom i oppbygningen; finalen er jo av fingerbrekkerkaliber, og en utmerket kontrast til åpningssatsen.
Kunne du tenke deg å skrive et lite foredrag (en liten oppramsing om du vil) om pianosonatene til LvB, evt. henvise til en bok som lett går igjennom liv og virke? En slik bok trenger ikke være mer omfattende enn den Philips hadde til Mozartsamlingen sin i '91, hvis du husker den.
Jeg har få pianosonater, en Decca-LP med bl.a. måneskinn (Azkhenazy), og noe op. tresifret med Pollini på DG-CD, men det er musikk jeg ikke har fått ordentlig tak på.
Forøvrig er op. 27/2 morsom i oppbygningen; finalen er jo av fingerbrekkerkaliber, og en utmerket kontrast til åpningssatsen.
Re: Beethovens "Moonlight Sonata"
Jeg prøver å følge opp de trådene jeg har involvert meg i, men syk pc har holdt meg borte fra det gode og hyggelige selskap av klassisk-entusiaster her på sentralen.
Pollini er ikke av dem som utgir for ofte, akkurat. Hans remakes begrenser seg til Brahms' og Beethovens klaverkonserter (alt på DG). I begge tilfellene er tolkningene såpass forskjellige at årsakene er åpenbare. Hvis en skal være nøye, finnes det enkelte opptak på EMI og DGG fra 60-tallet med musikk av Chopin som han har gjeninnspilt (på DG), men da som komplette opptak innenfor en sjanger.
Hele diskografien hans er planlagt. Flere av komponistene han startet med på 70-tallet har han fulgt opp gradvis i ettertid. Det gjelder særlig Beethoven, Chopin og Schumann. På den måten finnes det alltid en forventning der. Det fungerer i tillegg som en musikalsk biografi: For hver ny cd kan vi møte et nytt kapittel i hans utvikling som kunstner og menneske. Og få ny, dyp innsikt i musikk vi trodde vi kjente godt. Jeg går alltid fra disse møtene med mange og sterke fornemmelser, undring og takknemlighet.
Jeg undersøker for tiden muligheter for publisering av artikler om klassisk musikk, inkludert plateanmeldelser. Rammebetingelsene vil avgjøre hvor interessant det måtte bli, men det ville uansett ikke være særlig klokt å fyre av materialet i denne sammenhengen, tror jeg. En artikkel om Beethovens klaversonater sprenger dessuten det formatet vi nå befinner oss i, kbwh. Slikt kan ikke så godt gjøres i en håndvending. Bakgrunnsinformasjon av den typen du etterlyser, får en best ved å lese heftene som følger med (fullpris)utgivelser. I det tempoet du kjøper cd'er, blir du raskt en lærd mann!
Jeg prøver å følge opp de trådene jeg har involvert meg i, men syk pc har holdt meg borte fra det gode og hyggelige selskap av klassisk-entusiaster her på sentralen.
Pollini er ikke av dem som utgir for ofte, akkurat. Hans remakes begrenser seg til Brahms' og Beethovens klaverkonserter (alt på DG). I begge tilfellene er tolkningene såpass forskjellige at årsakene er åpenbare. Hvis en skal være nøye, finnes det enkelte opptak på EMI og DGG fra 60-tallet med musikk av Chopin som han har gjeninnspilt (på DG), men da som komplette opptak innenfor en sjanger.
Hele diskografien hans er planlagt. Flere av komponistene han startet med på 70-tallet har han fulgt opp gradvis i ettertid. Det gjelder særlig Beethoven, Chopin og Schumann. På den måten finnes det alltid en forventning der. Det fungerer i tillegg som en musikalsk biografi: For hver ny cd kan vi møte et nytt kapittel i hans utvikling som kunstner og menneske. Og få ny, dyp innsikt i musikk vi trodde vi kjente godt. Jeg går alltid fra disse møtene med mange og sterke fornemmelser, undring og takknemlighet.
Jeg undersøker for tiden muligheter for publisering av artikler om klassisk musikk, inkludert plateanmeldelser. Rammebetingelsene vil avgjøre hvor interessant det måtte bli, men det ville uansett ikke være særlig klokt å fyre av materialet i denne sammenhengen, tror jeg. En artikkel om Beethovens klaversonater sprenger dessuten det formatet vi nå befinner oss i, kbwh. Slikt kan ikke så godt gjøres i en håndvending. Bakgrunnsinformasjon av den typen du etterlyser, får en best ved å lese heftene som følger med (fullpris)utgivelser. I det tempoet du kjøper cd'er, blir du raskt en lærd mann!
Apropos Pollini: Kjøpte akkurat en flott innspilling (gjenutgivelse på DG) der han fremfører Brahms pianokvintett op. 34 sammen med sine landsmenn i Quartetto Italiano. En riktig supergruppe! Og jammen er han ikke en dyktig kammermusiker også!
Angående biografisk materiale om Beethoven og andre komponister, så finnes det jo et uttall bøker på amazon, mange av dem svært rimelige.
Angående biografisk materiale om Beethoven og andre komponister, så finnes det jo et uttall bøker på amazon, mange av dem svært rimelige.
K
kbwh
Gjest
Den er god, awe.
Jeg har endt opp med en Polliniplate til på grunn av denne tråden (så dere kan godt klappe dere selv på skulderen): Opp. 27 og 28. Den er vel egentlig tatt ut av katalogen til DG, men jeg fant den i rotet hos nyflyttede Musikkforlaget (KH hadde gått for dagen) på Mozarts bursdag.
Åh! Den skal jeg ha!-symptomet tror jeg det kalles.
Op. 27/1 er helt sjef. Nå har jeg andresatsen fra før med Gould (filmmusikk fra 32 short stories...). Det er artig å sammenlikne disse to pianistene, og jeg tror jeg må innrømme at jeg har sans for den rare mannen (men Pollini er jo helt sjef da).
Jeg har endt opp med en Polliniplate til på grunn av denne tråden (så dere kan godt klappe dere selv på skulderen): Opp. 27 og 28. Den er vel egentlig tatt ut av katalogen til DG, men jeg fant den i rotet hos nyflyttede Musikkforlaget (KH hadde gått for dagen) på Mozarts bursdag.
Åh! Den skal jeg ha!-symptomet tror jeg det kalles.
Op. 27/1 er helt sjef. Nå har jeg andresatsen fra før med Gould (filmmusikk fra 32 short stories...). Det er artig å sammenlikne disse to pianistene, og jeg tror jeg må innrømme at jeg har sans for den rare mannen (men Pollini er jo helt sjef da).