- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.700
- Antall liker
- 7.011
Liker denne. Fint og lite orkester med frisk spillestil.
|
Beethoven - komplette symfonier
- Trådstarter costello
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Liker denne. Fint og lite orkester med frisk spillestil.
Fin beskrivelse av Harnoncourt det der, awe, slik jeg har opplevd ham i diverse wienerklassiske symfonier.
Mange gode kan nevnes, og det føles som et helt univers å flytte seg rundt i forskjellige tolkninger av Beethovens symfonier.
Jeg kom tilbake til Klemperer nylig, da jeg samlet på de nye remaster boksene fra EMI/Warner.
Klemperer er stor i Beethoven
Og jeg har inntrykk at det låter litt åpnere og friskere enn på den tidligere EMI-boksen
som har vært en favoritt i mange år. Jeg tror det er samme innspillinger, men har ikke sammenliknet direkte.
Noen som har et forhold til Maazels Beethoven-syklus med Cleveland?
Vår alles elskebass, Norman Lebrecht, omtalte denne som "so obscure it became a collector's item".
Jeg vet ikke når den ble spilt inn, eller hvor "obscure" den var tidligere, men den ser ut til å være tilgjengelig hos amazon.uk.
Likte godt "helt univers", ottone. Ingen favner så vidt eller rommer så mange muligheter som Beethoven. Det er kanskje derfor vi utforsker så mange tolkninger: Musikken kjenner vi godt, men opplevelsen av den kan være så forskjellig alt etter hvem som musiserer.
Chailly/Leipzig har jeg ikke hørt. Det hadde vært fint med et par ord om den. Jeg likte i alle fall Brahms-symfoniene fra samme hold.
Klemperer er et landemerke i Beethoven-symfoniene, som i Brahms og Mozart, og Warner lyder veldig bra. Jeg liker nok vinyl aller best, men måtte lete en stund for å finne topp presninger i prima stand.
En annen moderne syklus jeg setter høyt, er Pletnev/RNO. Varme strykere, supre treblåsere og tolkninger med særpreg og gusto. Russisk direkte emosjonalitet brakt til sofistikert, utsøkt nivå. Lyden er førsteklasses.
Jeg har skrevet en begeistret omtale av Maazels Cleveland-syklus tidligere, og sammenlignet den med Szells. Begge er knallgode, også lydmessig. Tar forbehold om at jeg kun har hørt dem på vinyl, Steinar. I det hele tatt får Maazel for lite ros og for mye pepper.
Og skal man til London i sommer, kan det passe å velge en viss dato:Det er Solti som kan være fet, tung og overpolert i Beethoven. Jeg har Chicago-syklusen i original Decca-tapning (vinyl, altså), og lyden er simpelthen massiv. Massiv klang kan gå an i Beethoven, det, men da må det være driv og lidenskap i tolkningen. Furtwängler kan være massiv nok, uten at det går på bekostning av gløden. Solti i Wien er en annen historie: Der fikser orkesteret flott klangbalanse, og kombinert med ungarerens fyr og flamme-dirigering, blir resultatet ganske spennende.
Av nyere sykluser synes jeg Haitink/LSO er durabelig flott. Vi har jo etter hvert så store forventninger når vi setter på en Beethoven-symfoni! Det skal sannelig litt til. LSO-syklusen lyder frisk, dramatisk og innsiktsfull hver gang. Rimelig er den også.
PS. Gamlingen Haitink dirigerer Beethovens 6. i Berlin i vår, og han høster fremdeles glimrende kritikker nesten hele tiden. Etter Maazels og Abbados bortganger i fjor, er han på mange måter den siste i sitt slag.
Barbican - London Symphony Orchestra / Bernard Haitink
Takk for svar, awe. Og tips!
Pletnev var ny for meg i denne sammenheng. Hmmm... Skal investigeres.
Ave, awe!
Den syklusen med Szell; er det denne du sikter til?
Bene tibi, Steinar
Den er det. Med Klemperer i London, Karajan i Berlin og Szell i Cleveland er standarden satt for Beethovens symfonier komplett i stereo. De er svært forskjellige, men så storartede at de ikke er til å komme utenom for Beethoven-freaks.
Szells 24 år i Cleveland (1946 - 1970) resulterte i et av verdens beste orkestre, og Beethoven-symfoniene (innspilt 1957 - 1966) er på mange måter juvelen i kronen. Jeg har ikke hørt dem på CD, men vinylen klinger riktig flott.
Den Sony-boksen du viser ovenfor koster vel ikke stort mer enn en hundrelapp, og det må den vel endelig være verdt.
Cure ut valeas.
Takk. Den er nå bestilt.Bene tibi, Steinar
Den er det. Med Klemperer i London, Karajan i Berlin og Szell i Cleveland er standarden satt for Beethovens symfonier komplett i stereo. De er svært forskjellige, men så storartede at de ikke er til å komme utenom for Beethoven-freaks.
Szells 24 år i Cleveland (1946 - 1970) resulterte i et av verdens beste orkestre, og Beethoven-symfoniene (innspilt 1957 - 1966) er på mange måter juvelen i kronen. Jeg har ikke hørt dem på CD, men vinylen klinger riktig flott.
Den Sony-boksen du viser ovenfor koster vel ikke stort mer enn en hundrelapp, og det må den vel endelig være verdt.
Cure ut valeas.
Og siden du øyensynlig på liv og død skal brife med dine latinkunnskaper, får jeg vel bidra med det yderst begrensede jeg har:
Mori te salutant.
Jeg kan da min Asterix!Sist redigert:
Jeg tror det er høykonjunktur på Chailly/Gewandhausorchester for øyeblikket, etter utmerkelser og strålende anmeldelser. Prisene vil trolig roe seg innen sommeren.
Ellers plager det meg litt at jeg ikke har en kompetent BR Audio-maskin i lydsystemet mitt, ottone, slik at jeg ikke kan teste en del fine gjenutgivelser, som Karajan i 24/96. Jeg vet du holder en knapp på den.
Den viste boksen med remaster av Karajans 60talls-syklus kan anbefales selv om man ikke spiller BluRay.
Den største forskjellen i dette tilfellet opplever jeg ligger i masteren, mindre forskjell mellom BD og CD i den boksen.
Jeg har de samme innspilingene i den store 60s-boksen, har spilt dem mye og er veldig fortrolig med lydsignaturen, fra flere multispillere, harddisk-Naim, bil og Rega Apollo. Og det er ikke dramatisk, men merkbart finere lyd å remasteren. Klarere, åpnere, og mykere topp på strykerne.
Chailly har jeg lenge hatt sansen for, ser på ham som en av de største nålevende, og boksen har stått på handlelista en stund.
Tror jeg sender spørsmålet over til musikkhandleren her, så slipper jeg å tenke mer på det.
Takk for fin tilbakemelding, ottone. Som vanlig.
Chailly er en av de store, helt klart. Jeg har egentlig likt ham best i Mahler til nå, men det har skjedd noe etter at han kom til Leipzig. Har sammenlignet Brahms-symfoniene han gjorde i Concertgebouw med de ferske fra Gewandhausorchester, og det er stor forskjell. Definitivt i positiv retning.
Musikkhandleren din er verdens beste. Så enkelt er det. Og har en fot på noe, betyr ikke et par hundrelapper all verdens: Musikkopplevelser måles ikke i kroner og øre.Lest mye bra om Chailly sin boks, og valget falt derfor på denne da jeg skulle høre gjennom Beethovens symfonier.
Det er en interessant samling, med tempo som avviker mye fra mange andre innspillinger. Noen ganger saktere, men i hovedsak raskere. Visstnok skal den ligge tett opptil Beethovens egne angivelser, som jo er et kapittel for seg selv (noen har vel antydet at Beethoven sin metronom var feil, andre at døvheten gjorde at han tenkte musikk annerledes inni hodet sitt enn hva som var praktisk mulig (9. symfoni)). Chailly skal ha sagt noe som at de raske tempoangivelsene er en utfordring, men at det ikke gjør noe å spille raskt så lenge det ikke er stressende.
Jeg synes at det enkelte steder blir nettopp for stressende. Et eksempel er finalen i 4. symfoni. Her har Beethoven til og med skrevet "allegro ma non troppo" ("fort, men ikke for fort"), så her burde det være rom for å holde litt igjen. Ble nødt til å benchmarke denne satsen mot en del andre. Og riktignok er den rask med sine 6,19. For eksempel mot Klemperer sine 7,37. Men Karajan har spilt den på 5,31 som likevel oppleves mindre stressende. Vet ikke helt hva som gjør det, men det høres ut som orkesteret vil litt for mye, og ikke spiller så presist som det kreves om det skal låte bra i det relativt raske tempoet.
Dette med tempo blir jo veldig subjektivt hva man liker og ikke liker. Men i 9. symfonien spiller han mye raskere 1. og 3. sats enn f.eks. Fricsay. 2. sats derimot går saktere. For meg blir det helt feil. Samme gjelder i sistesatsen der tenor-soloen gjøres unna veldig raskt, mens andre deler går saktere.
Av positive ting å si om denne synes jeg blåseinstrumentene får lov å utfolde seg relativt mye, og på den måten kan man oppleve detaljer man ikke har fått med seg tidligere. Det er i det minste interessant, og til dels ganske vellykket.
Likevel blir det nok med denne ene gjennomspillingen. Haitink, Thielemann og Karajan (63) får bli neste. Ellers blir det spennende å se/høre Rattle og Berliner med Beethovens samlede symfonier til høsten.
Interessant lesning, asae. Fin introduksjon til Chaillys Leipzig-syklus. Å sammenligne tolkninger er instruktivt i forhold verkenes struktur, innhold og klangverden. Det ville være spennende å lese hva du kommer frem til.
Absolutt den beste innspillingen, tolkning, kraft og dynamikk.! Og skal en ha bare Symfoni 5 så er det Kleiber sin DG innspilling som er alternativet.
Siden sist har jeg blitt ved en 1970-utgivelse av Karajans første syklus. Den er veldig veldig bra ja.
C. Kleibers femmer har ett eneste lite irritasjonsmoment: Ritardandoen inn mot den ensomme oboen i førstesatsen. Langt mer effektfullt a tempo.
1963 utgivelsen mener du vel. Og 1977 utgaven er og bra med Karajan.
Ser det kom en blu-ray i 2018 også, noen som har hørt denne?
Platekompaniet
www.platekompaniet.no
Den som kom i 2015 som det trolig refereres til over er vel kanskje denne som var av "bare" symfoni 5 og 9?
Sist redigert:
Det er feil.Ser det kom en blu-ray i 2018 også, noen som har hørt denne?
Platekompaniet
www.platekompaniet.no
Vis vedlegget 904014
Den som kom i 2015 som det trolig refereres til over er vel kanskje denne som var av "bare" symfoni 5 og 9?
Den jeg viste dengang i 2015 er Blu-ray Audio pluss CDer av alle symfoniene, innspilt på 60-tallet. Blu-ray Audio har bare lyd, derfor plass til alle symfoniene.
Platekompaniet
www.platekompaniet.no
Den du nevner sist er Blu-ray video av to konserter, igjen noe helt annet.Sist redigert:Da jeg satt på hjemmekontor for et par tre år siden ble Wiener Symphoniker & Philippe Jordan meget hyppig spilt.
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…