Bør norske tidligere Waffen-SS soldater frifinnes?

[VilhelmW]

Ser i dagens Dagblad at datteren til den tidligere Waffen-SS offiseren Fredrik Jensen, krever at farens landssvikdom blir opphevet. Fredrik Jensen døde i sommer, men var ingen hvem-som-helst i SS-sammenheng; han var den høgst dekorerte norske soldat på nazistenes side under 2. verdenskrig. Han tjenestegjorde i SS Panzergreadier-regiment nr 9, "Germania". Nå har ikke jeg kjennskap til hvilke krigshandlinger eller krigsforbrytelser som dette regimentet deltok i, men generlet betraktet var vel ikke SS-soldater kjent for å være blant mors beste barn, sjøl ikke i krig.

Jeg har lest en del om kampene på Østfronten, og mitt inntrykk er at når de vanlige Wehrmacht-soldatene ikke strakk til, elle rikke sto presset ved å begå grusomheter, så som summariske henrettelser, utryddelse av sivilbefolkningen osv. osv., ble SS-regimenter benyttet. Jeg vet ikke om dette var tilfelle med Jensen's regiment, men noe sier meg at en høgt dekorert offiser i Waffen SS, har deltatt i grusomheter på et eller anna nivå.

Likevel er det ikke dette som er saken m.h.t. frifinnelse. Neida, her er det finjussen som kommer på banen. Landssvikdommene er visstnok tuftet på at Jensen og hans kumpaner, ble dømt som landssvikere fordi de har gjort krigstjeneste for et land som Norge var i krig med. I henhold til kapitulasjonsavtalen som ble inngått den 10. juni 1940 med Tyskland, var ikke Norge lenger i krig med Tyskland på det tidspunkt som Jensen meldte seg til tjeneste i Waffen SS.

Hvis denne saken fører fram, vil det være temmelig mange tidligere frontkjempere som har fått landssvikdommer på feilaktig eller mangelfullt grunnlag. Har juristene til påtalemakten gjort en bommert her?

 

[toriamos]

Bør norske tidligere Waffen-ZZ soldater frifinnes?

Waffen ZZ? Det var da noe nytt. Har hørt om Waffen SS.

 

[Zomby_Woof]

Bør norske tidligere Waffen-ZZ soldater frifinnes?

ZZ? Forøvrig, nei.

 

[noruego]

Bør norske tidligere Waffen-ZZ soldater frifinnes?

Waffen ZZ Top?

 

[Gjestemedlem]

Interessant åroblemstilling, men jeg vil nok anta at ankefristen er utløpt etterhvert og at dette er en ganske så foreldet sak.

Ingen grunn til å hedre nazikollaboratører, eller frifinne dem på en technicality "100" år i ettertid.

 

[VilhelmW]

En liten tastefeil..den er korrigert nå, så la ikke den hindre dere i å ause på med meninger, synspunkter og kunnskap... ;D

Er det noen som kjenner til a) hvem som skrev under kapitulasjonsdokumentene på vegne av Norge? b) Ble det gjort av en offisiell, anerkjent representant for den lovlig valgte norske regjeringen, eller ble dette gjort av Quisling & co?

 

[Gubra]

En liten tastefeil..den er korrigert nå, så la ikke den hindre dere i å ause på med meninger, synspunkter og kunnskap... ;D

Er det noen som kjenner til a) hvem som skrev under kapitulasjonsdokumentene på vegne av Norge? b) Ble det gjort av en offisiell, anerkjent representant for den lovlig valgte norske regjeringen, eller ble dette gjort av Quisling & co?

Kapitulasjonen ble undertegnet av Oberst Roscher-Nilsen på vegne av øverstkommanderende, General Otto Ruge så ja, den ble undertegnet av representant for den lovlige norske regjering.
Originalene, på tysk, forsvant under krigen og under rettsoppgjøret tror jeg man kun hadde avskrifter av norske oversettelser tilgjengelig.

 

[VilhelmW]

Jeg googlet litt og fant dette på Wikipedia:

"Spørsmålet om hvorvidt Norge ved kapitulasjonen fortsatt var i krig med Tyskland ble likevel gjort til et tema i rettssaken mot Ragnar Skancke i 1947-48 under landssvikoppgjøret. Forsvarersiden prosederte på at kapitulasjonen i 1940 hadde vært total, hvorfor de ikke kunne dømmes for bistand til fienden ettersom Norge ikke lenger var i krig. I denne sammenhengen ble kapitulasjonsavtalen bragt inn som sannhetsbevis. Denne tolkningen av avtalen ble særlig begrunnet med at det i den tyske teksten henvises til «die gesamten norwegischen Streitkräfte» og at dette måtte forstås som «de samlede» stridskreftene (underforstått nasjonen Norges stridskrefter), ikke «samtlige» stridskrefter (som ville vært naturlig å bruke om 6. divisjon, som det henvises til i avtalens første avsnitt). Dette argumentet ikke tillagt noen vekt i rettsoppgjøret og ble endelig avvist av Høyesterett i en dom av 6. mars 1948. Den alminnelige oppfatningen dengang og nå, er at den slags detaljstudering av en militær avtale neppe kan ha hatt betydning for den enkeltes valg og handlinger. Debatten omkring avtalen bærer derimot karakter av at den er blitt et eksistensielt spørsmål, og debatten har fortsatt til dags dato.

Fakta som taler mot tolkningen som ble fremsatt fra NS-hold ble gitt av historieprofessor Magne Skodvin i en kronikk Aftenposten 27. april 2002 av historikeren Magne Skodvin. Ytterligere forkortet kan dette framstilles slik:

I regjeringskonferanse 3. juni hadde regjeringen vedtatt å flytte sitt sete til Storbritannia sammen med de styrkene det var tilrådelig å bringe med, for å bygge opp nye styrker. Dette ble formelt vedtatt i statsråd 5. juni. (Det er ikke nevnt i Skodvins kronikk, men dette ble også forkynt for det norske folk i en proklamasjon kringkastet 9. juni. Her framgår det klart at kampen skal fortsette.)
De norske forhandlerne Ragnvald Roscher Nielsen og Harald Wrede Holm hadde følgende mandat fra general Otto Ruge (nedskrevet av Wrede Holm):
1. Legg ikke skjul på at vi er i deres makt og er under full demobilisering.
2. Skal meddele at Kongen og regjeringen samt marinen og flygevåpenet har forlatt landet og at Norge som stat er og fremdeles vil være i krig med Tyskland, men at general Ruge har fullmakt til å ordne alt som gjelder tyskernes overtagelse av den faktiske makt i Nord-Norge.
Ruges instruks ble forelagt tyskerne i Narvik natt til 10. juni, og meddelt den tyske overkommandoen i "Morgenmeldungen":
"Soweit bisher zu übersehen, legen die Unterhändler entscheidenden Wert darauf dass trotz der Einstellung der Kämpfe in Norwegen der Krieg fortdauert. Dies wird dadurch unterstrichen, dass die norwegischen See- und Luftstreitkräfte mit den Allierten Norwegen verlassenhaben."
Siden krigen mellom Norge og Tyskland altså skulle fortsette, ble det tyske avtaleutkastet forandret fra standardformularet
Die norwegischen Streitkräfte zu Lande, zu Wasser und in der Luft legen die Waffen nieder...
til den endelige avtaleteksten
"Die gesamten norwegischen Streitkräfte....
Regjeringen hadde altså ikke som intensjon hverken å gå av eller å oppgi kampen. Tyskerne var informert om dette, og det samme var folket, gjennom regjeringens proklamasjon. General Ruge hadde hverken autorisasjon eller konstitusjonell myndighet til å kapitulere på staten Norges vegne. Ruges forhandlere hadde et strengt begrenset mandat, og ingen myndighet til å gå ut over dette.

På den andre siden kan det anføres at ifølge Landkrigsreglementet i Den fjerde Haag-konvensjon er det ikke partenes hensikter, men den faktiske situasjon som er avgjørende for å vurdere om et land er okkupert. Den tyske okkupasjonen av Norge var total. Dette ble også lagt til grunn av Høyesterettsjustitiarius Paal Berg da han i pakt med Landkrigsreglementet opprettet Administrasjonsrådet. Ideen om at okkupasjonen i Norge var partiell, finnes i Erik Solems bøker Kommentar til landssvikanordningen (1945) og Landssvikloven (1947)."

Jeg går ut fra at Høyesterett's slutninger fortsatt står seg?

 

[steinm]

Er du interessert i den Norske krigshistorien så kan/ bør du lese denne: KRIGSHISTORIEN TM av Frode Fanebust.

 

[vredensgnag]

Man kan jo alltids lese den Kapitulasjonsavtalen av 1940 i norsk og tysk utgave:

http://no.wikipedia.org/wiki/Kapitulasjonsavtalen_1940

 

[Asbjørn]

Visst pokker var vi i krig. Se flagget bakpå denne:

HMS Stord i desember 1943, for de som ikke tar'n direkte. Var med på å senke Scharnhorst utenfor Nordkapp i desember 1943 og deltok på D-Day i Normandie. 331 og 332 Sqn RNoAF fløy Spitfires over, og 330 Sqn patruljerte etter ubåter ut fra Island. Kongen var i Feldt, som det står i grunnloven.

Den teknikaliteten kan de frontkjemperne bare glemme. Som andre har skrevet, den ble vurdert og forkastet av Høyesterett i 1948, og det er litt sent å prøve på en omkamp nå.

 

[MORNING STAR]

Waffen soldater bør frifinnes!

De kjempet pr. definisjon på feil side, men ikke nødvendigvis slik de så det den gang.
Har ingenting med jødeutryddelse å gjøre, de viste sikkert ikke hva Hitler egentlig holdt på med.

De kjempet på tysk side for de ikke så for seg ett rødt Norge, der proletarene fikk styre, med inflytelse fra Sovjetunionen.
Heller ikke ett Norge der de imperialistiske engelskmennene fikk ture frem som de ville.

 

[Slabbedask]

Waffen soldater bør frifinnes!

Nei!

 

[Asbjørn]

Waffen soldater bør frifinnes!

De kjempet pr. definisjon på feil side, men ikke nødvendigvis slik de så det den gang.
Har ingenting med jødeutryddelse å gjøre, de viste sikkert ikke hva Hitler egentlig holdt på med.

De kjempet på tysk side for de ikke så for seg ett rødt Norge, der proletarene fikk styre, med inflytelse fra Sovjetunionen.
Heller ikke ett Norge der de imperialistiske engelskmennene fikk ture frem som de ville.

Dette var ingen naive uskyldsmønstre. Som soldater i SS-Division Wiking på østfronten fikk de førstehånds kunnskap om hva som skjedde der. Situasjonen var nok komplisert for mange i 1940, eksempelvis de som hadde deltatt i Vinterkrigen på finsk side, men de meldte seg som frivillige i et massedrapsprosjekt og får leve med konsekvensene av det.

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.514217
http://www.gd.no/kultur/boeker/article2438557.ece

 

[Gubra]

Visst pokker var vi i krig.

Stortingets presidentskap, store deler av Stortinget, høyesterettsjustitiarius og mesteparten av næringslivet var ikke så sikre i 1940. De mente Norge hadde kapitulert og at man måtte få til en minnelig ordning med Tyskland.
Man kan takke Terboven for at det ikke ble noe av, de forannevnte ville mer enn gjerne.
På den bakgrunn er det kanskje litt mer forståelig at nordmenn trakk i tysk uniform?
Norge ble heller ikke anerkjent som krigførende nasjon av de allierte etter krigen (vi hadde jo kapitulert i 1940) og fikk ikke være med å "dele byttet".
Jeg har sagt det før og sier det igjen, handelsflåten var Norges eneste reelle bidrag i krigen men det ble ikke tatt hensyn til ved freden. Da var det viktigere å hausse opp heltene som hadde gjemt seg i skogen et par måneder før de, helt trygt, kunne komme fram å klippe håret av "tyskertøser".......

 

[Pink_Panther]

Waffen soldater bør frifinnes!

De kjempet pr. definisjon på feil side, men ikke nødvendigvis slik de så det den gang.
Har ingenting med jødeutryddelse å gjøre, de viste sikkert ikke hva Hitler egentlig holdt på med.

De kjempet på tysk side for de ikke så for seg ett rødt Norge, der proletarene fikk styre, med inflytelse fra Sovjetunionen.
Heller ikke ett Norge der de imperialistiske engelskmennene fikk ture frem som de ville.

Sprøyt. De hoppet over til det de trodde var det vinnende laget i håp om posisjoner etter at krigen var over. De forrådte sitt folk og sine nærmeste for egen vinning.

 

[Bjørn.H]

Waffen soldater bør frifinnes!

Nei!

Waffen SS skal aldri frifinnes! Para-militære krigsforbryterorganisasjoner som dette står ofte bak grove forbrytelser.

 

[vredensgnag]

Det er seierherrene som skriver historien og får gleden av å legge tommelen på vektskålen.
Vi kan uten problemer forestille oss hva som ville skjedd om Aksemaktene hadde vunnet. Da kan vi regne med at nordmennene som samarbeidet med de Allierte ville blitt stemplet som landsforrædere.

Naturligvis ønsker man å omskrive, spesielt pga hardheten i landssvikoppgjøret etter krigen, der det for mange maktaspiranter ble om å gjøre å virkelig skrive med stål. Det var mye vondt blod selv mellom de som "vant", og det ble naturlig at disse i fellesskap vendte seg mot taperne, det kunne de i det minste bli enige om.

I ettertid er det lett å være klok på dette, og se hva man burde gjort. Men da man levde midt oppe i det, så var det vanskeligere. Se på nyhetene som nylig kom ut om hvordan den tysklandslojale svenskekongen forsøkte å påvirke Märtha mens hun bodde hos ham.
http://www.dagbladet.no/2011/09/21/...uset/adolf_hitler/andre_verdenskrig/18236339/

Frontkjemperne burde vært entreprenører i stedet, og bygd festninger, jernbane og flyplasser for tyskerne, så hadde det gått helt greit for dem etter krigen. Viktig å ha in mente det Bjørn H skriver om Waffen SS organisasjonens status - det var ikke Tysklands regulære krigende styrker, men en beskyttelsesskvadron utløpt direkte fra NSDAP, og med det oppdrag å beskytte partiet. SS ble så utviklet til å bli Stor-Tysklands "garde" med fullkomment nazi-tro soldater, som adlød selv de mest bestialske ordres med fanatisk brutalitet. Wehrmacht hatet dem for dette, fordi man følte SS trakk tyske soldaters ry ned i søla, og gjorde at det å være tysk soldat som ble tatt til fange ble et risikoprosjekt fordi motstanderne ønsket å hevne hva SS hadde gjort.

 

[baluba]

Det bør minnes på at reelle norske motstandskjempere ble dømt for landsforræderi etter krigen fordi de tok imot ordrer fra Moskva istedenfor London, på tross av at de leverte noen av de viktigste slagene mot den tyske okkupasjonsmakten. Frontkjempere vet hva de gjorde, og fikk som oftest det de fortjente. Ungdommelig villskap og naivitet kan straffe seg.

 

[el_mariachi]

Waffen soldater bør frifinnes!

De kjempet pr. definisjon på feil side, men ikke nødvendigvis slik de så det den gang.
Har ingenting med jødeutryddelse å gjøre, de viste sikkert ikke hva Hitler egentlig holdt på med.

De kjempet på tysk side for de ikke så for seg ett rødt Norge, der proletarene fikk styre, med inflytelse fra Sovjetunionen.
Heller ikke ett Norge der de imperialistiske engelskmennene fikk ture frem som de ville.

Sprøyt. De hoppet over til det de trodde var det vinnende laget i håp om posisjoner etter at krigen var over. De forrådte sitt folk og sine nærmeste for egen vinning.

Helt korrekt.

 

[tkr]

Sprøyt. De hoppet over til det de trodde var det vinnende laget i håp om posisjoner etter at krigen var over.

Holder med Vreden her.

Hvis de var ute etter berikelse, fantes det alltids muligheter i norge.

Hvis det var posisjoner de var ute etter, ditto.

Jeg mener forresten ikke at de norske SS- soldatene bør frifinnes, men akkurat den motivasjonen du nevner kjøper jeg ikke.

mvh

 

[vredensgnag]

Kommunismen var Nazistenes Islam, for å si det slik. Det var veldig enkelt å rekruttere folk til kamp mot Bolsjevismen, og det var også hovedårsak som ble oppgitt, og som ble anvendt i rekrutteringsplakatene.

Her er Gulbrand Lundes tale til potensielle rekrutter og sympatisører, fra 1941.
http://virksommeord.uib.no/taler?id=112

Her er et utvalg Waffen SS plakater. (Nettstedet har misvisende navn, forøvrig). Jeg tror plakatene er ordnet i kronologisk rekkefølge, og man ser hvordan appellene hardner til.
http://www.sannhistorie.net/WssNorge.htm

De som lot seg rekruttere var nok i stor utstrekning ikke klar over at de kom inn i en paramilitær tjeneste som nærmest automatisk stemplet dem som krigsforbrytere, pga Waffen-SS brutale fremferd. Og når de først hadde avlagt ed så var det umulig å komme fri (død eller full lemlestelse ga frikort). Dette var 19-20 åringer, for det meste - men etter krigen valgte man å ikke lete etter nyanser i oppgjøret.

 

[Asbjørn]

Stortingets presidentskap, store deler av Stortinget, høyesterettsjustitiarius og mesteparten av næringslivet var ikke så sikre i 1940. De mente Norge hadde kapitulert og at man måtte få til en minnelig ordning med Tyskland.
Man kan takke Terboven for at det ikke ble noe av, de forannevnte ville mer enn gjerne.
På den bakgrunn er det kanskje litt mer forståelig at nordmenn trakk i tysk uniform?

Vervekampanjene startet ikke før i 1941. Det burde da vært mulig å tenke seg om både en og to ganger. Gulrøttene for å melde seg var bl.a. å få tildelt en gård på 250 - 300 dekar (uten at det ble sagt så mye om hvem denne skulle konfiskeres fra), tysk statsborgerskap og rett på ansettelse i statsapparatet etter tjenesten, så motivet om egen vinning var til stede fra starten. Omtrent samme løfter som til romerske legionærer, uten sammenligning forøvrig. Kjernen kom likevel fra NS-hirden, Quisling-prosjekt som dette var. Waffen-SS var direkte underlagt nazi-partiet, ikke den militære kommandostrukturen.

Etter krigen fikk medlemmer av Waffen-SS ikke de samme rettighetene i Tyskland som veteranene fra Wehrmacht, Luftwaffe og Kriegsmarine. Også i Tyskland ble Waffen-SS ansett som en kriminell organisasjon. Nei, disse visste hva de gjorde (i det minste etterhvert), og får leve med det den tiden de har igjen.

 

[vredensgnag]

Stortingets presidentskap, store deler av Stortinget, høyesterettsjustitiarius og mesteparten av næringslivet var ikke så sikre i 1940. De mente Norge hadde kapitulert og at man måtte få til en minnelig ordning med Tyskland.
Man kan takke Terboven for at det ikke ble noe av, de forannevnte ville mer enn gjerne.
På den bakgrunn er det kanskje litt mer forståelig at nordmenn trakk i tysk uniform?

Vervekampanjene startet ikke før i 1941, så det burde da vært mulig å tenke seg om både en og to ganger. Gulrøttene for å melde seg var bl.a. å få tildelt en gård på 250 - 300 dekar (uten at det ble sagt så mye om hvem denne skulle konfiskeres fra), tysk statsborgerskap og rett på ansettelse i statsapparatet etter tjenesten, så motivet om egen vinning var til stede fra starten. Omtrent samme løfter som til romerske legionærer, uten sammenligning forøvrig. Kjernen kom likevel fra NS-hirden, Quisling-prosjekt som dette var. Waffen-SS var direkte underlagt nazi-partiet, ikke den militære kommandostrukturen.

Etter krigen fikk medlemmer av Waffen-SS ikke de samme rettighetene i Tyskland som veteranene fra Wehrmacht, Luftwaffe og Kriegsmarine. Også i Tyskland ble Waffen-SS ansett som en kriminell organisasjon. Nei, disse visste hva de gjorde (i det minste etterhvert), og får leve med det den tiden de har igjen.

Jeg er enig med deg, Asbjørn, men tror man likevel kan gjøre klokt i å skjele til tiden.
Nordmenn hadde gjort innsats i Finland, mot Sovjetunionen, under krigen der; og andre nordmenn hadde vært virksomme i Spania i kamp mot fascismen. Det å reise ut av landet for å kjempe for en sak eller ideologi var "i tiden". Norsk NS-ledelse ønsket bedre forhold til Tyskland (det ble en del knuter på tråden etterhvert), og bedrev derfor meget aktiv verving, for å imponere med tallrike leveranser av soldater - og ungguttene som stakk i krig fikk garantert ikke en orientering om at Waffen SS var en forbryterorganisasjon i forhold til de etablerte våpengrenene.

 

[uob]

Vervekampanjene startet ikke før i 1941. Det burde da vært mulig å tenke seg om både en og to ganger. .

Det var flere norske gutter som var i tyskland allerede i begynnelsen av 1941. Mange av disse hadde ingen oversikt over hvor de havnet. Og det var i begynnelsen lovet at det skulle opprettes regulære norske avdeligner utenom den Norske legion. Det var også flere som meldte seg til den norske legion som havnet i Waffen ss.

Så om man skal ha denne diskusjonen bør man nokk ta hver enkelt sak for seg, i stedet for å generalisere. Jeg vil tro at de fleste av disse purunge guttungene i alder fra 16 til noen og tyve ikke hadde den fjerneste anelse om hva de bega seg inn i. Og så å tilegge alle disse guttene sterke nazistikse synspungter er rimelig drøyt, særlig med tanke på at vi nå bør ha lagt den værste hatske oppgjørs stemningen bak oss. Vær også klar over som Vreden sier. Historien skrives av vinneren, og jeg tror vel de fleste av dere som utaler dere i sterke ordelag kunn har lest historien, og lite av den også.

Om de skal dømmes juridisk er en sak jeg er usikker på, men å ta en moralsk høy hest og dømme alle over en lest bør vi være for gode for. Ihvertfall uten å kunne noe som helst om det.

 

[Gunzi]

I Terje Emberland og Bernt Roughthvedts bok "det ariske idol" går det frem at det mot slutten av krigen var kontakt mellom østfrontkjempere og hjemmefronten med tanke på å fa tatt livet av Quisling. Slik info har tidligere ikke passet inn i det sort/hvite bildet og de oppfatninger vi dessverre fortsatt preges av når det gjelder etterkrigstidens rettsoppgjør og behov for å skille de gode fra de onde.

Anbefaler for øvrig denne: http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st=free&q=vi sloss for norge&p=1&r=1&cid=180631

 

[vredensgnag]

Gjør man tankeeksperimentet at Aksemaktene vant krigen, så kan man forestille seg hva som ville stått i historiebøkene om flerårig bombing av tysk sivilbefolkning og atombombene over Japan. Og det ville nok stått veldig lite om utryddelsesleirene.
Historien skrives av seierherrene og det er gjort stor innsats for å styre det etterlatte inntrykket - enda er det vel noen tiår til viktige dokumenter fra tiden ikke lenger er båndlagt.

Det var mange overbeviste NS-folk blant dem som rekrutterte seg, men også mange som skulle redde Europa fra den gudløse Bolsjevismen - og hvor opplyst er man i en alder av 18-19? Det blir feil å omstøte dommene som ble avsagt, men det er ikke feil å forsøke å se mer nyansert på tiden det gjelder.

 

[Asbjørn]

OK, jeg ser at det antagelig var nokså kaotisk for de som var midt oppe i det. Det var sikkert flere som ble forledet til å gå inn i noe de ikke riktig forsto hva gikk ut på. Det skulle heller ikke forundre meg om de som kom tilbake var nokså desillusjonerte og hadde opptil flere høner å plukke med ham som hadde sendt dem ut. Verden er sjelden helt svart-hvit, men ubehagelig gråtonet. Likevel, de kan bare glemme å ta en omkamp nå på en juridisk teknikalitet som ble vurdert og forkastet den gangen. Det ville blitt helt feil.

 

[Bjørn.H]

Gjør man tankeeksperimentet at Aksemaktene vant krigen, så kan man forestille seg hva som ville stått i historiebøkene om flerårig bombing av tysk sivilbefolkning og atombombene over Japan. Og det ville nok stått veldig lite om utryddelsesleirene.
Historien skrives av seierherrene og det er gjort stor innsats for å styre det etterlatte inntrykket - enda er det vel noen tiår til viktige dokumenter fra tiden ikke lenger er båndlagt.

Det var mange overbeviste NS-folk blant dem som rekrutterte seg, men også mange som skulle redde Europa fra den gudløse Bolsjevismen - og hvor opplyst er man i en alder av 18-19? Det blir feil å omstøte dommene som ble avsagt, men det er ikke feil å forsøke å se mer nyansert på tiden det gjelder.

Det er da ettertrykkelig dokumentert hva de allierte gjorde under 2. verdens krig. Så vidt meg bekjent, er ingen offiserer dømt for å ha bombet sivile på den ene eller den andre siden under krigen.

Men, det skal sies at Robert McNamara (han ja) selv har uttalt at brannbombingen av Tokyo og andre byer i Japan som han selv var med på planlegge (han var stabsoffiser) var å regne som krigsforbrytelser, og i seg selv minst like ille som atom-bombene siden de hadde sivile som mål.

 

[VilhelmW]

Jeg skreiv et lengere innlegg her for ca. 2 timer siden, men det blei borte...kortversjonen er at det fotoet av K.Nor.M.S. Stord, var interessant. Litt O-T., men skitt..bestefar til kona mi, en ekte Vålerengagutt, var kokk og ammunisjonslemper på "Stord". Han fortalte meg om bl.a. angrepet på "Scharnhorst". Gutta i ammorommene ble stengt inne der foran hvert angrep. De var fullstendig klare over at om "Stord" ble truffet og kom i brann, ville ammorommene bli fylt opp med sjøvann for å forhindre at ammunisjonen gikk i lufta. Det var fast takst med en skvett rom etter slike tildragelser, kun til medisinsk bruk, som han sa. samme mann hadde overlevd tre torpederinger i Murmansk-konvoyene før han kom ombord på "Stord". Jeg fikk alle medaljene og veteranplaketten fra K.N.M. Stord, noe jeg med stor respekt tar vare på..

Jo, det var nok en del ung-gutter som verva seg på tyskernes side ut fra at de ønsket å bekjempe bolsjevismen. Men det lar seg ikke stikke under en stol at temmelig mange visste hva de var med på. Og særlig en høyt dekorert offiser i Waffen-SS, som artikkelen i Dagbladet omhandler. Jeg ser ingen grunn til at disse skal frifinnes, enten de fortsatt lever eller er døde.

 

[vredensgnag]

Poenget, Bjørn, er hvordan disse hendelsene ville blitt omtalt og hvem som ville sittet tiltalt om det var omvendt fortegn på utfallet. Det ble det ikke, og det skal vi være glade for.

Flertallet frontkjempere døde eller ble sterkt skadet, noen hadde år i krigsfangeleir. Mange lot være å vende tilbake til Norge og de er vel 80-90, de som har overlevd. De valgte/kom på feil side og det blir galt å skulle nullstille sanksjonene mot dem. Gitt hvor lang tid det tok for krigsseilerne å få oppreisning og en unnskyldning fra landets øverste ledelse tror jeg frontkjemperne bør innse at denne kampen også er tapt. Er ikke noe parti eller koalisjon som tar tak i den varme poteten.

 

[uob]

Det er da ettertrykkelig dokumentert hva de allierte gjorde under 2. verdens krig. Så vidt meg bekjent, er ingen offiserer dømt for å ha bombet sivile på den ene eller den andre siden under krigen.

Og med utgangspungt i at vinneren skriver historien, så er vel deg bekjent kjærnen her vil jeg tro. Vi har ingen oversikt over de krigsforbrytelser som ble begått på vestlig side da det ikke har vært betimelig å fortelle om det, eller legge vekt på å publisere dette. Alikevell har noe kommet ut. Bla. en del fra den sovjettiske side (som jo var fornuftig for vestsiden å publisere), det nevnte brannbombing, den helt unødvendige test av atombomben, enormt med voldtekter av tyske kvinner etter krigen og mye mere. Og da kan du tenke deg hvor mye som ikke har kommet ut.

At vi bør få frem flere historier til disse frontkjemperne, og lære våre barn et mere nyansert bilde av norge under krigen en vi selv har lært er noe jeg synes er meget fornuftig. Å ta opp den juridiske delen av landsviker oppgjøret er mindre interesant etter min mening. De som er dømt, både de som er dømt uskyldige og de som var skyldige er vel døde alle som en senest om 10 års tid. (og de fleste er vel døde allerede). Og deres familie er vel mere interesert i den generelle oppfatning, en den dommen de fikk.

 

[Slubbert]

Det er 70 år siden krigen, så som man sier på film; get over it. De som kjempet i krigen og fortsatt lever er hundegamle, la dem få fred, dette er ikke noe å bruke ressurser på.

 

[baluba]

Landsviksoppgjøret ble flittig diskutert opp gjennom årene, og paradoksalt nok var det folk til venstre for AP som mente at oppgjøret var for strengt for noen av de dømte. Disse havnet i unåde i arbeidslivet på flere måter. Det som er mer skandaløst er at en av våre største helter under krigen, Asbjørn Sunde, ble dømt for spionasje uten noen egentlige beviser på femtitallet. Osvald-gruppen, som var hans organisasjon, var den mest aktive fraksjonen innen norsk undergrunn, og fikk egentlig aldri den hederen de fortjente. Den var det Kjakan og Max Manus som stakk av med, selv om de gjorde mye mindre enn kommunistene i Osvald-gruppen under selve krigen.

Asbjørn Sunde: http://no.wikipedia.org/wiki/Asbj%C3%B8rn_Sunde
Osvald-gruppen: http://no.wikipedia.org/wiki/Osvald-gruppen

La heller de som gjorde noe for Norge få sin oppreisning, enn å la unge menn som lot seg duperer av nazismen bli tilgitt fordi de var unge og naive.
Når familiene forsøker å få dem frikjent med finjuss får meg til å undre meg over hvilke politiske følelser de familiene har næret etter krigen. Det har vært skrevet flere bøker om frontkjemperne, og generelt var de fleste av dem ganske ideologiske. Jeg har den siste boken som ble mye omtalt for et par år siden liggende et sted, og skal sannelig ta fatt på den i høst. Den boken letet jo opp hele gjengen, noe som familiene har funnet ubehagelig. Men den feilen en onkel eller bestefar har begått er begått, så da er det bare å leve med den.

Det var ingen i 1940-1945 som var i tvil om at Norge var okkupert, og at de som gikk i tysk fronttjeneste var forrædere. De kan ikke komme i dag å påstå at de ikke begikk et bevisst forræderi, selv om de mente at den tyske løsningen var den beste. Det er vel nettopp deri forskjellen ligger. Disse unge mennene trodde ikke at de lot seg innrullere i en ordinær norsk hær. De var helt klar over at de kjempet for tyskerne, og det at de mente at fienden i form av Sovjet var en felles fiende har ingen betydning. De visste nemlig også godt at Sovjet var allierte med vår London-regjering og våre øvrige allierte, og da var de også klar over forræderiet. De bare trodde at tyskerne ville vinne krigen, slik at alle de andre landsmennene til slutt ville se at det var rett å gå i tyskernes tjeneste. Historien ville det annerledes. De spilte høyt og tapte. Det har de bare seg selv å takke for.

At våre virkelige helter ble stemoderlig behandlet etter krigen er mye verre. Ikke bare Osvald, men også våre krigsseilere.

 

[VilhelmW]

Baluba; jeg er veldig enig i det du skriver her! Hverken Osvald-gruppen, Asbjørn Sunde eller krigsseilerne har fått den heder og ære som de fortjener.

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Godt innlegg, baluba.
Historien er skrevet av seierherrene blant seierherrene. Og våre og de alliertes overgrep og unnfallenhet er i liten grad belyst.

Selv om frontkjemperne nok kunne ha idealistiske og individuelt sett edle motiver for å verve seg, så visste de hva de gjorde. Derfor er det ikke rett å oppheve dommene over dem.

 

[vredensgnag]

Krigsseilerne fikk det ihvertfall meget sent, og flertallet av dem var døde da et forsøk på anerkjennelse kom. Men det hadde mye å si for min far at innsatsen endelig ble verdsatt på ordentlig vis. Både han og broren gjorde en innsats på konvoier - broren døde da han ble torpedert andre gang, og min far har brukt resten av livet på å prøve å bearbeide sine opplevelser.

Sundes gruppe var det en god dokumentar om en tid tilbake - helt klart en slagkraftig og velorganisert motstandsgruppe, men den var orientert "mot feil side". Sovjetunionen var en god alliert å ha inntil krigen var over.

Som Brennpunkt spør, "Hva er grunnen til at Osvald-gruppen er helt oversett i norske skolebøker."

De utførte over 100 større aksjoner.
Her er dokumentaren: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/622776/

 

[uob]

Det var ingen i 1940-1945 som var i tvil om at Norge var okkupert, og at de som gikk i tysk fronttjeneste var forrædere. De kan ikke komme i dag å påstå at de ikke begikk et bevisst forræderi, selv om de mente at den tyske løsningen var den beste. Det er vel nettopp deri forskjellen ligger. Disse unge mennene trodde ikke at de lot seg innrullere i en ordinær norsk hær. De var helt klar over at de kjempet for tyskerne, og det at de mente at fienden i form av Sovjet var en felles fiende har ingen betydning. De visste nemlig også godt at Sovjet var allierte med vår London-regjering og våre øvrige allierte, og da var de også klar over forræderiet. De bare trodde at tyskerne ville vinne krigen, slik at alle de andre landsmennene til slutt ville se at det var rett å gå i tyskernes tjeneste. Historien ville det annerledes. De spilte høyt og tapte. Det har de bare seg selv å takke for.

Og det du sier her har du selvfølgelig ikke greie på i det hele tatt. Hva de enkelte var klar over, og hva de tenkte, var opplyst om etc. er jo helt utrolig at du har en mening om.

Jeg tviler på at du levde på den tiden, jeg tviler på at du har satt deg inn i saken, og da bør du også holde deg for god til å utale deg.

 

[Gubra]

Osvald-gruppa var uten tvil langt mer aktive enn hjemmefronten, det skulle forøvrig ikke mye til.
Noe av grunnen til at de har fått så lite oppmerksomhet etter krigen var at "man" ville distansere seg fra de mange dumdristige (tankeløse) aksjonene gjennomført i fylla uten særlig annet enn symbolsk virkning på okkupasjonsmakten. Itillegg ble gruppa ledet av en forfylla og psykopatisk Asbjørn Sunde som kun tok ordrer fra Moskva. Ikke noe særlig å vise fram i etterkrigstidens Norge.

 

[vredensgnag]

Osvald-gruppa var uten tvil langt mer aktive enn hjemmefronten, det skulle forøvrig ikke mye til.
Noe av grunnen til at de har fått så lite oppmerksomhet etter krigen var at "man" ville distansere seg fra de mange dumdristige (tankeløse) aksjonene gjennomført i fylla uten særlig annet enn symbolsk virkning på okkupasjonsmakten. Itillegg ble gruppa ledet av en forfylla og psykopatisk Asbjørn Sunde som kun tok ordrer fra Moskva. Ikke noe særlig å vise fram i etterkrigstidens Norge.

Tull og tøys.