Arv og eiendom...

[Morpheus]

Mine foreldre har en hytte som de i svært liten grad benytter. Vi er 3 søsken, og jeg er eneste hannkjønn. Jeg har av naturlige årsaker vært den av søskene som har gjort mest arbeid på denne hytten, og har vært den av oss som har vært der mest.

Nå ønsker jeg å overta denne hytten og det var greit for mine foreldre dersom søstrene mine var enige. Det er de altså ikke.... Jeg trodde at det vanlige ville være å få en takst på hytten og så betale den summen til mine foreldre, og at en eventuell økonomisk gevinst jeg skulle sitte med ble nullet ut under hovedarveoppgjøret. Mine søsken krever derimot at den blir lagt ut på det åpne markedet og at den med det høyeste budet, om det måtte være mitt eller andre sitt får kjøpe hytten.

Hvor står jeg?

Håper på innspill!

 

[erato]

Så vidt jeg vet kan dine foreldre selge til hvem de vil, til hvilken pris de vil. Om de vil kan de selge til deg til takst. Eller gi den vekk. Så får en evt fordel regnes som forskudd på arv til deg når den tid kommer. Hva man regner ut fordelen i forhold til, er det sikkert en advokat som kan fortelle deg.....

 

[vredensgnag]

Hovedårsak til familiesplid, det der.

Få takst fra flere takstmenn, pluss vurdering i forhold til hva andre hytter i området har gått for i senere tid.

Kjøp ut dine søstre i forhold, minus en vurdering av hva din arbeidsinnsats har tilført av verdi.
I verste fall kan eiendommen legges ut for salg, og så aksepterer man ikke vinnende anbud, men bruker dette for å fastsette utløsingsverdien du skal betale.

Mange søsken som ender opp med å aldri snakke sammen igjen over slikt. Og i mange tilfeller ønsker ikke de andre at en skal ende opp med eiendommen, og foretrekker at den går ut av familien.
I siste instans er det dine foreldre som bestemmer.

 

[Morpheus]

Takk sålangt for gode svar!

Joda, familiestrid har det blitt så det synger :-\

Er jo egentlig som dere er inne på mine foreldre som burde utvist litt handlekraft, men de var naive nok til å håpe at kardemommeloven skulle råde...

Det positive er at julegavebudskjettet vil bli kraftig redusert....

 

[miata]

Legg den ut på åpne markedet med forkjøpsrett til deg. Da beholder du søsknene dine og du får hytta du liker.
Om du må betale 2-500 tusen ekstra(eller kanskje billigere), så beholder du vennskapet til søsknene dine.

Om du ikke vil ha noe med søstrene dine å gjøre, så kan du kjøpe den direkte av foreldrene dine.

Men når det står at det er forkjøpsrett på hytta, så vil det nok dempe kjøpelysten ?

 

[Fenalaar]

Om dine foreldre selger hytta til deg, så kan de gjøre som de vil. Det fordrer at verdien som benyttes er noenlunde markedspris, ellers kan det regnes som forskudd på arv, og da har dine søsken noe de skulle ha sagt. Hvis du får en meglervurdering av hyttas markedsverdi ut fra verdien på andre hytter i omrødet, er det ikke behov for å kjøre en salgsprosess. Jeg vil alikevel anbefale deg å bruke litt grunker på et par konsultasjonstimer hos en advokat som kan sine saker for å få spikra fremgangsmåten.

Om du vil ta ut hytta som forskudd på arv, og så betale ut dine søsken, så er det normalt en takst-vurdering som gjelder. Om foreldrene dine skal ha bruksrett til hytta, så vil taksten være lavere.

http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bobyggogbolig/article394187.ece

Johan-Kr

 

[vredensgnag]

Problemet er at mange søsken ikke aksepterer meglervurderinger/takst, og vil ha hytten ut på markedet - og da ofte i en forhåpning om at salgsprisen blir så høy at forfordelt søsken ikke har råd til å kjøpe, og de andre søsknene ender opp med mer penger.

Foreldrene i slike situasjoner ber pent om "kan dere ikke prøve å bli enige da?"

Vanskelig situasjon. Har to venner som ikke snakker med sine søsken pga slike skifter. Folk blir veldig rare å ha å gjøre med. Min ene venn sa hans søster hadde skreket til ham at "Han skulle ikke få lov å feriere der hun hadde alle sine barndomsminner."

;D

Håper det ordner seg, Morpheus. Å legge ut med forkjøpsrett reduserer ev. salgspris - derfor jeg skrev "i verste fall" over, siden det er dårlig gjort mot dem som vinner anbudet å ikke akseptere dette, og å trekke objektet etter at anbudsrunde uten restriksjoner er gjennomført. Men det er ofte eneste måte å sikre at søsknene ikke skitsnakker de neste tredve årene.

 

[LydMekk]

Litt sleivete men dog med en viss korrekthet vil jeg si at å ha god kontakt med søsken i voksen alder er oppskrytt...IMO.

Kommer vel i samme situasjon som trådstarter etterhvert ift. familiens hytte som jeg gjennom alle år har drevet vedlikehold av mens min bror ikke har gjort en dritt.

Snakk med en advokat, få ordnet en verditakst og sett opp papirer sammen med dine foreldre. Dine søsken må kjøpes ut prosentvis iht. dette. Værre er det ikke så lenge foreldrene bestemmer seg for å selge til ett barn.

 

[nb]

Om dere til slutt skulle gravitere mot en løsning der dere eier hytten i fellesskap (dersom verdien er såpass stor f.eks at du ikke har råd til å kjøpe ut søskenene dine) så vil jeg anbefale å først lese saken DN hadde om delt hytteeierskap blant søsken i lørdagsutgaven for noen få uker siden. Det går svært ofte åt helvete.

 

[Ulf-B]

Mine søsken krever derimot at den blir lagt ut på det åpne markedet og at den med det høyeste budet, om det måtte være mitt eller andre sitt får kjøpe hytten.

Hvor står jeg?

Håper på innspill!

Dine søsken kan ikke kreve dette, men av hensyn til familiefreden høres dette ut som en god idé. Du kan jo i forsiktige ordelag antyde at i dagens usikre finans- og børsmarked, er det fullt tenkelig at høyeste bud - hvis det i det hele tatt kommer inn bud - like gjerne kan ligge godt under takst som over takst. Og at det sånn sett kan være like greit at du betaler en fair takst.

M.h.t. arbeidsinnsatsen din, synes jeg at du skal holde en lav profil. Det blir fort en ørkesløs og konfliktskapende diskusjon uten fasit om hvem av barna som har bidratt mest overfor foreldrene i enhver sammenheng - ikke bare når det gjelder hytta. Dessuten har du brukt hytta mest - det vil ganske sikkert bli brukt mot deg.

 

[Pedal]

Hva snakker vi om av stipulert markedspris, tror du?
Er dette ei billig koie på avsides sted, eller strandeiendom i luksussegmentet?

Hvis striden (differansen) koker ned til "noen titusen" er familiefreden kanskje verdt mer?

 

[ottone]

Denslags situasjoner er bare så altfor kjent. Dette er krutt, det vet jeg en del om. Vi har en bl.a. hytte vi også, forskjellen er at her er foreldrene døde og hytten bare står der stort sett ubrukt, som felleseie.

Foreldre bør alltid søke å unngå sånne uklare fordelingsspørsmål, ikke overlate spørsmålet til sine barn. Generelt bør man avgjøre fordeling av arv og forskudd på arv uten å konsultere sine barn , og være forberedt på å ta fullt ansvar for hva man har bestemt.
Dette har dine foreldre ikke våget, eller kanskje ikke tenkt godt nok gjennom. Det ville jeg rådet dem til å gjøre, uten hensyn til dine spesielle ønsker. Den som har tilbragt mest tid med sine foreldre, typisk gjerne den som har bosatt seg nærmest eller kanskje ikke stiftet egen familie, vil ofte framstå følelsesmessig med litt mer rett til godene. Dette er ikke juridisk korrekt, og man bør være ganske forsiktig.

Om du ikke ønsker et godt forhold til dine søsken i framtiden kan jo være greit nok, det er det mange som lever greit med, men dere ødelegger også dine søskens forhold til sine foreldre. Totalpakken der er lite hyggelig for framtiden uansett.

Mitt råd vil generelt være å legge hytten ut for salg på markedet. Hvis prisen ikke overstiger det du kunne tenke deg å betale dine søsken ut med kan du jo bare kjøpe, hvis det går høyere er det bare å ta imot og bruke pengene på en annen hytte.

 

[totte]

Har to venner som ikke snakker med sine søsken pga slike skifter. Folk blir veldig rare å ha å gjøre med. Min ene venn sa hans søster hadde skreket til ham at "Han skulle ikke få lov å feriere der hun hadde alle sine barndomsminner."

Denne må da ha vært litt rar å ha å gjøre med fra før, og kanskje like greit å slippe å ha noe mer med å gjøre?

Uhyre eksotisk oppførsel.

Litt O.T: Jeg har skjønt de økonomiske fordelene med å overta fritidseiendom fra sine foreldre med en tinglyst livsvarig bruksrettklausul til disse, men fy faen så glad i penger man skal være for å gi seg inn på eierskap på de premissene...

 

[nb]

Denne må da ha vært litt rar å ha å gjøre med fra før, og kanskje like greit å slippe å ha noe mer med å gjøre?

Man finner ofte ikke ut hva som kan bo i folk før et arveoppgjør. Uavhengig av om det inkluderer hytte eller ikke.

 

[baluba]

Så vidt jeg vet kan dine foreldre selge til hvem de vil, til hvilken pris de vil. Om de vil kan de selge til deg til takst. Eller gi den vekk. Så får en evt fordel regnes som forskudd på arv til deg når den tid kommer. Hva man regner ut fordelen i forhold til, er det sikkert en advokat som kan fortelle deg.....

Dette er faktisk innenfor "fagområdet" mitt, og jeg kan bekrefte det erato skriver her. Med den holdningen søstrene dine viser her så bør dere foreta den handelen, for hvis den ikke er testamentert bort spesifikt til deg så vil den utgjøre et stort stridsspørsmål en gang i fremtiden.

 

[totte]

Om dine foreldre selger hytta til deg, så kan de gjøre som de vil. Det fordrer at verdien som benyttes er noenlunde markedspris, ellers kan det regnes som forskudd på arv, og da har dine søsken noe de skulle ha sagt.

Dersom foreldrene ikke er døende så vil vel ikke engang et "gavesalg" til en hyggelig pris være noe andre har noe med, da det vil være en livsdisposisjon. Dersom man ligger for døden kan man ikke gi bort noens rettmesige arv, men det er vel ikke tilfellet her. Uansett er hvert barns rett til arv begrenset til pliktdelsbeløpet på 1,000,000 (etter hukommelsen), så dersom det finnes 3 søsken og boet er på 2 millioner i kontanter og en hytte til 5 millioner, så kan foreldrene la det ene avkommet arve hytta og de to andre få en million hver, uten at den ferske hytteeieren må løse ut sine søsken på noe vis.

Saken er vel at forldrene står veldig fritt til å selge hytta til trådstarter for den prisen de vil, eller til å testamentere hytta til trådstarter om de ønsker det. Spørsmålene er da hva foreldrene er villige til, og hva trådstarter er interessert i av dårlige søskenforhold, og her kan ikke jeg bidra med annet enn mantraet jeg møter det meste med: "Verden som kampsone, livet som strid!"

 

[Morpheus]

Takk til alle som har bidratt i tråden. Det har økt min forståelse for problemstillingen.

Noen lurte på hva hytten er verdt. Har ikke fått noen takst på den, men hytten har sjøutsikt, nøst og 3.5 mål tomt og er ca 65 kvadratmeter. Hytten ligger på Vestlandet. Verdien vil jeg tro pr idag ligger fra 1,7 til  2,3-2,5 mill. Foreldrene mine har et hus til minst den dobble verdien så det skulle være nok til mine søsken når den tiden kommer...

Det som er fortvilende er at mine foreldre ikke bruker sjøen aktivt lengre og således har sluttet å bruke hytten. Siden de ikke bruker hytten har de vegring for å legge ut noe særlig med penger på den med tanke på oppgraderinger som bør (etter min mening må taes, som feks nytt shingeltak).

Siden jeg er i midten av 30' årene blir det litt ambisiøst nå å betale 2.5 mill for hytten...

Det som er dealen fremover er at foreldrene min fortsetter å eie hytten, få får fremtiden vise hva som skjer,

For min egen del prøver jeg å mentalt nedgradere hytten til en hvilken som helst plass på denne kloden, og således kvitte meg med den emosjonelle tilknytningen til hytten. Dettte vil kunne gagne meg på sikt håper jeg.

Når det gjelder søskenforhold regner jeg med at forholdet til en av dem er historie. Vi har alltid vært som vann og ild, altså en svært dårlig kombo, så det er nesten en lettelse at jeg nå kan la henne "fade" ut av livet.

 

[baluba]

Vær forsiktig, Morphe. Hvis du legger ned tusenvis av arbeidstimer på hytten så får du garantert ikke igjen for det med slike søsken.

 

[Morpheus]

Vær forsiktig, Morphe. Hvis du legger ned tusenvis av arbeidstimer på hytten så får du garantert ikke igjen for det med slike søsken.

Det er helt korrekt. Kommer ikke til å gjøre noe mer der så lenge situasjonen er uavklart!

 

[Ulf-B]

Siden jeg er i midten av 30' årene blir det litt ambisiøst nå å betale 2.5 mill for hytten...

Det er fullt mulig å løse dette ved at du blir skyldig foreldrene dine 2,5 millioner - eller det tallet som representerer den avtalte kjøpesummen. Avdragsfritt. Antageligvis kan dere også gjøre det rentefritt - det pleier å gå greit. Eventuelt kan foreldrene dine overføre det arveavgiftsfrie beløpet - for tiden rundt 70.000 kroner i året - som du bruker til å betale tilbake til foreldrene dine for å dekke rentene på lånet. Da får du ikke noen problemer med skattemyndighetene - men muligens med søsknene dine, men der har du jo et problem allerede.

Lånet på 2,5 millioner innfris i f.m. arveoppgjøret - rent praktisk ved at i arven din inngår det at gjelden din slettes. M.a.o. når gjelden din på 2,5 millioner slettes, har du fått en arv eller en gave på 2,5 millioner. Hvis hele boet er på f.eks. 7,5 millioner - bestående av 2,5 millioner i fordring til deg og 5 millioner i andre aktiva - vil søskene dine få 2,5 millioner hver av de 5 millionene i de øvrige aktivaene, mens du får 2,5 millioner i form av slettet gjeld. Hvis dere skal dele likt, da.

 

[Pedal]

Litt sleivete men dog med en viss korrekthet vil jeg si at å ha god kontakt med søsken i voksen alder er oppskrytt...IMO.

Når det gjelder søskenforhold regner jeg med at forholdet til en av dem er historie. Vi har alltid vært som vann og ild, altså en svært dårlig kombo, så det er nesten en lettelse at jeg nå kan la henne "fade" ut av livet

Her finner jeg det påkrevd med en liten pekefinger. Uvennskap i nærstående familie er veldig trist. Og den blir tyngre å bære, jo eldre man blir. I dette tilfellet er det heller ingen spesielt god grunn eller hendelse som ligger bak.

Søsken er veldig viktig når man vokser opp. Så dabber kanskje behovet/interessen for søsken for en periode, la oss si 25 - 35 års alderen.
-Foreldrene lever fortsatt, man er opptatt med egen karriere, finne partner, etablere egen familie, osv.

Men så flater ting ut. Alle søsken er blitt middelaldrene. Kanskje får søsteren din en kul mann som du faktisk liker. En svoger/svigerinne kan som kjent ligge bak og ødelegge en lang, innarbeidet god tone blant søsken, men vedkommende kan også ha en positiv innvirkning.

Og så får man egne barn. Det blir dåp, bursdager, konfirmasjon, familieselskaper, jul, påske og en hel del arrangementer hvor det er naturlig å samles. Og da som regel at man inviterer hjem til seg selv. Og så spør ungene, "hvorfor ser vi ikke tante Eva her"? Kanskje finner søskenbarna sammen, og da blir det enda mer tåpelig at ikke søskene (du og dine 2 søstre) kan omgås.

Når du er i 30 årene så holder du blikket framover. Når du nærmer deg 50, så begynner du å reflektere mer over fortiden. Oppveksten, barneårene. Du romantiserer over det som var hyggelig. Denne prosessen vil gjøre deg mer glad i dine søstre.

Så dør deres foreldre. Sorgen vil bringe dere tettere. Blir din søster utsatt for noe fælt, så er det også naturlig å søke sammen. Du har vel ikke tenkt å la være å besøke henne på Radiumhospitalet om 20år?

Både du og din søster vil modnes og bli klokere med årene. Jeg anbefaler IKKE å lage kløften større enn nødvendig. Du kommer trolig til å måtte krysse den på returen når dere etterhvert finner sammen igjen.

Morpheus, du kommer til å leve til du blir 90. Minst. I det store perspektivet, så blir denne hytta uvesentlig. Blod er tykkere enn vann.

 

[Zomby_Woof]

Huff! Jeg er glad jeg kommer godt overens med broren min. Sånn kommer det nok til å bli resten av livet, ettersom foreldrene våre ikke eier noe som er verd å krangle om. Aldri så gæærnt at det ikke er godt for noe....

 

[ottone]

pedal er en klok mann.
i hvert fall i kveld

 

[Bjørn.H]

Så vidt jeg vet kan dine foreldre selge til hvem de vil, til hvilken pris de vil. Om de vil kan de selge til deg til takst. Eller gi den vekk. Så får en evt fordel regnes som forskudd på arv til deg når den tid kommer. Hva man regner ut fordelen i forhold til, er det sikkert en advokat som kan fortelle deg.....

Dette er faktisk innenfor "fagområdet" mitt, og jeg kan bekrefte det erato skriver her. Med den holdningen søstrene dine viser her så bør dere foreta den handelen, for hvis den ikke er testamentert bort spesifikt til deg så vil den utgjøre et stort stridsspørsmål en gang i fremtiden.

Jeg mener foreldrene dine står fritt til å selge til hvem de vil, for den summen de vil. Det er ikke noe dine søsken har noe med, så lenge foreldrene dine er ved god helse og ellers ved sine fulle fem. Om de velger å skrive en salgskontrakt med klausul om at hytta er et arveforskudd, kan de også ta hensyn til at du har lagt ned betydelig tid (og kanskje penger?) i vedlikeholdet mm. Det kan de vise til og trekke fra den summen de finner passende som verdi på hytta. Det er noe dine søsken heller ikke ha noe med.

Gode søskenforhold, er etter min mening oppskrytt. Jeg har vært i heftig arvekonflikt med rettssak og det hele. Jeg kan signere på at når søsken begynner å diktere arveoppgjør lenge før det i det hele tatt foreldre er borte, så lover det dårlig. De er ofte redde for å få for lite, eller å miste muligheten til å skaffe seg kontroll over verdiene eller får kontroll over eiendom og gjenstander. De mener ofte at minner betyr noe. I sær å få bestemme over minner knyttet til gjenstander. De føler nok oppriktig at de forskjellsbehandles og at det er urettferdig, men det er de fleste arveoppgjør til slutt uansett. Da pleier det også å dreie seg om hvem som fikk for mye og hvem som har fått nok..! Dersom "arveoppgjøret" allerede skaper konflikt, tviler jeg for at det vil bli noe bedre når det skal arves en gang i fremtiden.

Tenk deg selv at dine barn som voksne plutselig begynner å bestemme hva du kan gi eller selge til dine andre barn...

 

[Audiodidakt]

Bjornh er "spot on", dvs. foreldrene råder fritt.

For å unngå tvil senere bør det spesifiseres i kjontrakten hvorvidt det foreligger "gaveandel" i salget, samt i så fall hvorvidt den skal anses som forskudd på arv eller ikke (dvs hvorvidt den skal hensyntas ved senere endelig arveoppgjør). Gaveandel skal meldes arveavgiftsmyndighetene.

Påhefte av bruksrett med inntil 4 uker per år til foreldrene dine vil senke "verdien" på hytten. Dersom bruken overskrider 4 uker anser ikke arveavgiftsmyndighetene salget som reelt og det vil ikke bli foretatt arveavgiftsberegning mv av den før foreldrene en gang går bort. Da har verdien mest sannsynlig steget + at søsken kan begynne å argumentere med at hytta inngår i arveoppgjøret og skal deles på samtlige. I den grad dere benytter bruksrettalternativet: spesifiser når på året bruksretten skal utøves mv så unngås senere disputer.

Husk overskjøting!

Mvh Gisle

 

[baluba]

pedal er en klok mann.
i hvert fall i kveld

Han glimter til fra tid til annen.

Om søskenkjærlighet er oppskrytt vet jeg lite om. I min familie er vi velsignet med en østrogenfri generasjon (den jeg tilhører), så vi er tre brødre som lever i total harmoni sammen. Brødre og bestevenner. Våre foreldre har allerede satt opp et testamente for detaljene om hvem som skal arve hvilken kunst osv, slik at det eneste som gjenstår er å omsette de faste verdiene utover det som er nevnt i testamentet i kroner og ører som skal fordeles med en enkel brøk. Ikke at de har en mistillit til at vi klarer å fordele det uten krangel, men de vil garantere seg mot slik krangel.

Det har vært politikk i vår gren av familien å møte opp til arvefordeling sist, og ta restene. Vi har det vi trenger fra før, og det er bare minner som er viktige når noen er død. På den måten har våre foreldre styrt unna enhver krangel om arv fram til nå, og det er en tradisjon de vil garantere seg mot også etter sin bortgang.

 

[Utgatt11378]

Så vidt jeg vet kan dine foreldre selge til hvem de vil, til hvilken pris de vil. Om de vil kan de selge til deg til takst. Eller gi den vekk. Så får en evt fordel regnes som forskudd på arv til deg når den tid kommer. Hva man regner ut fordelen i forhold til, er det sikkert en advokat som kan fortelle deg.....

Det stemmer det!
Hvis dine foreldre er ved sine fulle fem, kan de faktisk gi deg hytta til jul, og ingen andre i familien kan si noen ting i det hele tatt til den beslutningen.
Slik har jeg forstått det... 8)
Vh
s

 

[Bjørn.H]

Det kan de. Men verdien vil skattemyndighetene ha like fullt.

Søsken som dikterer foreldre, dvs. "kan ikke dere bli enige dere mellom, dere som er søsken" er kun frykt for at konflikten som kan oppstå, vil kunne føre til sinne og frustrasjon rettet mot dem selv. Da er det bedre at de sier at ting selges på markedet, eller at de tar en kamp der verdi-prioriteringer framvises. Hvis en av barna bruker store deler av livet sitt, eller dyrebar fritid på å hjelpe sine foreldre, snes jeg det ikke er merkelig at de ønsker å "forfordele" dem litt. Hvis eiendom, eller verdier er så viktige at barna boikotter sine foreldre, kan man jo lure på hva foreldrene representerer for dem. En slags "sparekonto" kanskje.

 

[Nifelheim]

Det kan de. Men verdien vil skattemyndighetene ha like fullt.

Søsken som dikterer foreldre, dvs. "kan ikke dere bli enige dere mellom, dere som er søsken" er kun frykt for at konflikten som kan oppstå, vil kunne føre til sinne og frustrasjon rettet mot dem selv. Da er det bedre at de sier at ting selges på markedet, eller at de tar en kamp der verdi-prioriteringer framvises. Hvis en av barna bruker store deler av livet sitt, eller dyrebar fritid på å hjelpe sine foreldre, snes jeg det ikke er merkelig at de ønsker å "forfordele" dem litt. Hvis eiendom, eller verdier er så viktige at barna boikotter sine foreldre, kan man jo lure på hva foreldrene representerer for dem. En slags "sparekonto" kanskje.

Da kan man kanskje også tenke på hvilke holdninger foreldrene har gitt barna sine også. Holdningene må jo komme fra et sted.

 

[baluba]

Det kan de. Men verdien vil skattemyndighetene ha like fullt.

Søsken som dikterer foreldre, dvs. "kan ikke dere bli enige dere mellom, dere som er søsken" er kun frykt for at konflikten som kan oppstå, vil kunne føre til sinne og frustrasjon rettet mot dem selv. Da er det bedre at de sier at ting selges på markedet, eller at de tar en kamp der verdi-prioriteringer framvises. Hvis en av barna bruker store deler av livet sitt, eller dyrebar fritid på å hjelpe sine foreldre, snes jeg det ikke er merkelig at de ønsker å "forfordele" dem litt. Hvis eiendom, eller verdier er så viktige at barna boikotter sine foreldre, kan man jo lure på hva foreldrene representerer for dem. En slags "sparekonto" kanskje.

Da kan man kanskje også tenke på hvilke holdninger foreldrene har gitt barna sine også. Holdningene må jo komme fra et sted.

Ikke nødvendigvis fra foreldrene. Noen ganger lurer man på om noen man kjenner kan være barna til noen helt annerledes personer. Hvordan vi utvikler oss er nok mer komplekst enn et sett verdier vi får fra våre foreldre. Jeg har kjent fantastiske mennesker med helt jævlige avkom, og det motsatte. Så den tar jeg ikke for gitt.

Det som bjornh skriver er ganske legitim å spørre om. Det er ganske utrolig hvilken grådighet folk kan ha, og det er ikke nødvendigvis en egenskap de deler med alle i familien. Spørsmålet ditt om foreldrene egentlig er en form for spareprosjekt/investering, der utbyttet tas ut når de kreperer, er uhyggelig men treffende. Virkelig ubehagelig.

Noen ganger er det slik at en i en venneflokk har store ambisjoner, men lykkes ikke helt iforhold til økonomiske mål og drømmer. Har gjerne et større forbruk enn de har råd til. Slike "barn" kan noen ganger utvikle en litt uhyggelig innstilling til sine foreldres eiendommer. De som har gjort det dårligst uten å ha slike ambisjoner er gjerne motsatt, for de styres ikke av penger. Men så har du de imellom. De som har det helt fint, og klarer seg med det. Altså de aller fleste av oss. Det er litt ekkelt når slike utvikler disse egenskapene i strid med hvordan de er oppdratt, og helt ulikt sine søsken.