Lyden da?
Får forsøke å "gjenkalle" noen av inntrykkene...
Det første som slo meg, var høyden på lydbildet. Den var intet mindre enn imponerende, men kanskje litt uventet. Ble nesten sittende og "se" opp på instrumenter og vokal... ;D Det betyr dog ikke at det var feil, heller tvert om.
Det andre som slo meg, var punchen SF-høytalerne presterte, til tross for at basselementet ikke er større enn ca 5 tommer. Og som verten klokelig poengterte; det er bedre med god/riktig bass så langt ned som høytalerne makter å gjengi den, enn å ha pløsete/slapp bass ytterligere noen hz nedover...
Stuen var ikke verdens største, men jeg synes likevel at anlegget var plassert omtrentlig på den gunstigste posisjonen i rommet, og på den plassen/måten jeg selv ville gjort det. Muligens kunne det vært verdt å forske seg frem litt mht høytalerplassering, selv om det ikke er allverdens marginer å jobbe med. Det kunne kanskje vært gjort et forsøk på å flytte hver høytaler ca 10 cm mot midten, og kanskje heller vinkle de litt mer utover... Det kunne muligens vært en tanke å forsøke med litt større avstand mellom høytalere og bakvegg, mtp dybde og luft i lydbildet, men jeg tror ikke forskjellen vil være allverdens ifht avstanden pr idag. Målte ikke, men vil tro at høytalerne gjerne står ca 60cm fra bakvegg, noe som i mange tilfeller er nok. Muligens vil Roald i Bergen være uenig med meg i det, all den tid han nok generelt er "tilhenger" av å ha maaasse luft rundt høytalerne... ;D Og stort sett låter det jo magisk i butikklokalene hans...
På et par av sangene som ble spilt, ble det kanskje litt "basstungt", noe jeg mistenker avstand til sidevegg og "hifikrokhjørnene" for å ha skylden for. Det kan også hende at det simpelthen er innspillingene som "bare er sånn"... Dette opplevdes derimot ikke spesielt problematisk mht bassgjengivelsen, bare annerledes litt enn hva en selv er "vant til"...
Verten kjørte "Keith don`t go" på rimelig greit volum, og mente selv at det fantes et parti i gitarsoloen som kanskje kunne skjære litt i diskanten. Selv opplevde jeg ikke partiet slik, fordi gjengivelsen var såpass kontant og "krisp" som den bør være... Anslagene mot strengene og utklinging var det i alle fall ikke noe å utsette på! Det skal jo også tas høyde for at melodien er spilt inn som den er, med fokus på nettopp gitaren...
Johnny Cash låt just så "tørt" som han skal, og akustiske instrumenter hadde en herlig klang. Stemmer ble gjengitt med "typisk" SF-varme, selv om vertens stativhøytalere farget lyden atskillig mindre enn undertegnedes tidligere Conserto`er. Ytre Suløens jazzensemble er eller noe jeg selv ikke hører alt for ofte på. Svingen68 spilte et kutt fra en av deres innspillinger, og blåsere ble gjengitt på en imponerende og medrivende måte. Det kuttet var rått, for så si det slik... ;D både mht instrumenter og vokal! En skive verdt å eie, med andre ord... ;D
Ellers er det jo bare å konstatere at anlegget gjenga mange ulike typer musikk meget bra. Forsterkeriet hadde krefter i massevis til å drive høytalerne, og for en som ikke har hørt spes mange KT88-konstruksjoner før, var det og en "ny" erfaring... Har nemlig hørt tilsvarende forsterkeri en gang tidligere, men den gangen ble jeg litt skuffet over totalgjengivelsen. Denne gangen var inntrykket langt mer positivt! Følte på en måte at forsterkeriet i GjEsp`s oppsett "kom mer til sin rett".
Tok imidlertid meg selv i å sitte og undres over hva 6550 i stedet for KT88 ville medført? Har kanskje en mistanke om at det kunne gitt noe mer kropp/nærvær, men det er slett ikke sikkert... Forsterkere er rare sånn... ;D Og det er jo slett ikke sikkert at 6550 ville vært GjEsp`s cup of tea, selv om jeg tidligere har hatt gode stunder sammen med 6550-konstruksjoner...
Og så er det smårørene, da. McIntoshene er jo bestykket med myriader av smårør av typen 12AT7 og 12AX7, som en jo kan tuberolle med og tweake lyden på mengder av ulike måter på. Her er det jo bare preferenser, "eventyrlysten" (og kanskje lommeboken) som setter begrensningene. Aner ikke hvordan evt tuberolling av disse rørene vil slå ut ifht de originalrørene som stod i vil slå ut, men det er jo fullt mulig å lese seg opp på temaet... ;D
Kveldens eneste "nedtur" var gjengivelsen av "Band of horses" "The funeral". Her ble det vel spisst, tynt og kaldt, men jeg mistenker innspilling/komprimering for å være den store synderen. I alle fall ble både David Munyon, Jack Johnson, The White Birch og mye mer gjengitt med herlig kvalitet...
Cd-spilleren var ellers som sagt en flott sak, som jeg ikke har hørt tidligere. Jeg opplevde i alle fall ikke noen lyter fra den, i form av sløring eller "digitalis"...
Oppsummering: Verten GjEsp har investert sine kronasjer på en fornuftig måte. Oppsettet er estetisk en nydelse, og ville nok gjort seg ennå bedre med cd-spilleren oppe på benken, mellom forsterkerne.
Lydmessig var det masse herlige kvaliteter, og bortsett fra litt "basstung" gjengivelse på et par sanger, synes jeg mye av essensen i musikken ble formidlet på en glimrende måte. Tok i alle fall meg selv i å sitte og trampe takten og vippe med foten ved et flertall anledninger. Det er vel et godt tegn...? ;D
Vil avslutte med å gratulere GjEsp med et flott og vellydende oppsett, samt takke for GjEstfriheten han viste. Og det er jo alltid kjekt å treffe slike glade, positive karer som kveldens øvrige Æ`ndalitter.
Så når/hvis dere har turen forbi Bergen, er det bare å ta kontakt, så fyrer jeg opp anlegget for inspeksjon og "kritisk lytting"... ;D Og skulle jeg ikke være tilgjengelig, vet jeg at det finnes mange oppsett i byen mellom de 7 fjell som er verdt å låne øre til!
mvh
Proffen