Nå har det skjedd litt i oppsettet. Min nye APL dsd-s xe ankom endelig i går, og ble raskt satt opp og spilt på uten særligmye mer enn en halvtimes oppvarming. Den spiller så ufattelig analogt, oppløst, dynamisk, tredimensjonalt, stort, definert, naturlig og deilig at det nesten ikke er til å tro. Det er jaggu ikke ofte jeg føler behov for å klype meg i armen når jeg lytter til et nytt komponent, men det var nok av tilfeller i går kveld.
Dette er med drøy margin det beste jeg har hatt i hus noen gang når det kommer til dac. Det låter rett og slett så skambra at det føles som om jeg har fått en ny CD-samling. Basert på alt jeg har hørt av digitalt både hos meg selv, i testsammenhenger, hos andre og i Fidelitys lytterom, hvor det også står en ny APL-dac om dagen, må jeg bare si at ingen lager digitalt som APL og Alex Peychev. Så enkelt kan det rett og slett sies.
I en mail i går kveld uttrykte han det sånn ; "I hope you enjoy your DSD S XE. It is not as good as the DSD SR, but it has the same sonic character. It should be a lot better than the Dac S".
Det var ingen overdrivelse å påstå at den er bedre, for å si det sånn. Samtidig vet jeg litt om hvor totalt overlegent fenomenal DSD SR er. Det er nemlig den som nå står i Fidelitys referanseoppsett, og som gav redaksjonen kollektovt hakeslepp for noen uker siden.Men den koster også det samme som en svært anstendig bruktbil, så det skulle bare mangle.
Så da vet jeg jo hva jeg må spare til sånn etterhvert....
Mer lytting i dag. Ytterligere rapport og bilder kommer.