- Ble medlem
- 10.04.2003
- Innlegg
- 3.238
- Antall liker
- 6
Etter å ha våknet opp fra en 10 års "hifidvale" for en tre års tid siden, har mye av tiden gått med til å jobbe med anlegget. Gamle komponenter er byttet til fordel for bedre, og noen har blitt pusset og tweaket på.
Etterhvert har annlegget nærmet seg en lyd som jeg er godt fornøyd med. Men i går fikk jeg også høre begrensningene.
Som dere sannsynligvis vet består anlegget av følgende:
Phono: Micrseiki RX/RY1500 m Grace arm, MC Rohmann
RIAA Antique Sound USA PP1 integrert med Lundahl LL1681 stepup
CD: EMC1 UP m Spider
Pre: DIY preamp designet av Gary Dews (BP)
Slutt tr: Strathclyde Trascription STD2000 (EL 34 2x30W) kraftig oppgradert med nye komponenter.
Kabler: Synergistic Kaleidoscope/Looking glass, Goertz silver saphire, Infinite Resolution Argentum ref.(fra platespiller til RIAA)
Høyt: Klipsch RF5
Som nevnt har jeg vært veldig fornøyd med lyden. Når jeg spiller SaraK, Janis Ian, Niels Lofgren eller rolig jazz er alt som det skal.
I går satte jeg meg ned for å lytte til Metallica sin S&M, hvor de spiller med San Fransisco Sympony Orcestra. Og jeg må erkjenne det....da hang ikke anlegget med! Dette ble rotete, og lydbildet virket kaotisk. Jeg prøvde CD'n på hodetelefoner, og det er ikke noe i veien med opptaket, som i er ganske godt. Her er det anlegget, og dets evne til å holde styr på store orkester, som svikter. Bedritent, men sant!
Er det noen av dere som har lignende erfaringer?
Høytalerne jeg benyttet før "dvalen" var Geir Fredriksens "Multicell". Sammen med bra forstereri opplevde jeg en helt annen kontroll på store orkestre enn hva jeg har nå.
Nå håper jeg at hjørnehorna som er under bygging vil representere et løft som gjør at anlegget kan takle store orkester, men helt bra blir det nok ikke før nytt forsterkeri kommer i hus.
Etterhvert har annlegget nærmet seg en lyd som jeg er godt fornøyd med. Men i går fikk jeg også høre begrensningene.
Som dere sannsynligvis vet består anlegget av følgende:
Phono: Micrseiki RX/RY1500 m Grace arm, MC Rohmann
RIAA Antique Sound USA PP1 integrert med Lundahl LL1681 stepup
CD: EMC1 UP m Spider
Pre: DIY preamp designet av Gary Dews (BP)
Slutt tr: Strathclyde Trascription STD2000 (EL 34 2x30W) kraftig oppgradert med nye komponenter.
Kabler: Synergistic Kaleidoscope/Looking glass, Goertz silver saphire, Infinite Resolution Argentum ref.(fra platespiller til RIAA)
Høyt: Klipsch RF5
Som nevnt har jeg vært veldig fornøyd med lyden. Når jeg spiller SaraK, Janis Ian, Niels Lofgren eller rolig jazz er alt som det skal.
I går satte jeg meg ned for å lytte til Metallica sin S&M, hvor de spiller med San Fransisco Sympony Orcestra. Og jeg må erkjenne det....da hang ikke anlegget med! Dette ble rotete, og lydbildet virket kaotisk. Jeg prøvde CD'n på hodetelefoner, og det er ikke noe i veien med opptaket, som i er ganske godt. Her er det anlegget, og dets evne til å holde styr på store orkester, som svikter. Bedritent, men sant!
Er det noen av dere som har lignende erfaringer?
Høytalerne jeg benyttet før "dvalen" var Geir Fredriksens "Multicell". Sammen med bra forstereri opplevde jeg en helt annen kontroll på store orkestre enn hva jeg har nå.
Nå håper jeg at hjørnehorna som er under bygging vil representere et løft som gjør at anlegget kan takle store orkester, men helt bra blir det nok ikke før nytt forsterkeri kommer i hus.



