Andsnes, Mozart og lyden.

[impulse]

De siste dagene har jeg kost meg alldeles hemningsløst med Andsnes siste bud på Mozart, i form av pianokonsert nr. 17 og 20. For meg er dette en åpenbaring av en plate med dyptfølt tolkning og fantastisk dynamikk i spillet. Ikke minst synes jeg lyden virkelig står til verket og musiseringen. Orkesterlyd av klasse, stort rom og en glimrende ivaretatt flygellyd med mengder av klangfarger og tilstedeværelse. Men det er hos meg. Jeg må si jeg hevet et øyenbryn da Sturle Vikshåland i Dagbladet igår gav EMI bøttevis med pepper for noe han oppfattet som utrolig slett håndtverk på lydsiden. En ting er at det er skjelden en anmelder bruker kalorier på å påpeke de lydmessige sidene ved en utgivelse, en annen ting er at når disse vurderingene totalt gjennomsyrer hele teksten og nesten fortrenger de musikalske vurderingene, er det på sin plass å spørre seg selv; Burde noen tilby seg å kikke nærmere på mannens avspillingsutstyr? Har det gått til h.... på et eller annet trinn slik at det er stor forskjell på batchene? Fikk han kun en råtten MP3-fil som anmeldereksemplar og uttaler seg på grunnlag av den?

Derfor; noen med synspunkter på denne skiva?

 

[kbwh]

I morgen den dag, fra et stereoanlegg i referanseklassen. Akkurat det siste var litt deilig å skrive, faktisk.

 

[awe]

Dette er en viktig tråd. Musikkanmelderes rett til å skrive hva de vil er et tema som altfor bekvemt plasseres i kategorien ukrenkelig subjektivisme. Wikshålands skvalder I Dagbladet har i årevis fått leve sitt eget liv. Han har levet høyt på det postmoderne dictum om at det eneste ukrenkelige i vår tid er retten til å ha en oppfatning. Særlig innenfor estetiske temaer er dette et problem: Vi blir ofte servert artikler som er enten innholdstomme eller syltynne - uten at folk orker å gjøre noe med det. I rettferdighetens navn må vi legge til at også musikkanmeldelser varierer i kvalitet, men Wikshåland er et eksempel på hvor parodisk galt det kan gå.

Denne innspillingen skal jeg få tak i til uken. Jeg har allerede hørt Andsnes i nr. 17 med Cleveland/Möst, og det var flotte saker. Takk til skribent impulse, som jeg gjerne ser mer til i kategorien klassisk.

 

[kbwh]

Den går her nå. Angående lydkvaliteten er Wikshåland på viddene. Skal jeg driste meg til å kalle opptakene lytefrie?

 

[nb]

Aftenposten er godt nøgde:
http://oslopuls.no/musikk/article2261908.ece

 

[erato]

Dette er en viktig tråd. Musikkanmelderes rett til å skrive hva de vil er et tema som altfor bekvemt plasseres i kategorien ukrenkelig subjektivisme. Wikshålands skvalder I Dagbladet har i årevis fått leve sitt eget liv. Han har levet høyt på det postmoderne dictum om at det eneste ukrenkelige i vår tid er retten til å ha en oppfatning. Særlig innenfor estetiske temaer er dette et problem: Vi blir ofte servert artikler som er enten innholdstomme eller syltynne - uten at folk orker å gjøre noe med det. I rettferdighetens navn må vi legge til at også musikkanmeldelser varierer i kvalitet, men Wikshåland er et eksempel på hvor parodisk galt det kan gå.

Denne innspillingen skal jeg få tak i til uken. Jeg har allerede hørt Andsnes i nr. 17 med Cleveland/Möst, og det var flotte saker. Takk til skribent impulse, som jeg gjerne ser mer til i kategorien klassisk.

Er jeg alene om å irritere meg voldsomt over Magnussons (?) subjektive synsing i Morgenbladet?

 

[impulse]

Ser at jeg var litt ivrig i åpningsinnlegget her. Mannen heter jo vitterlig Ståle til fornavn!
Ellers mistenker jeg at han har fått tildelt en kjip lydfil og uttaler seg på bakgrunn av den. Tror jaggu jeg må ringe opp professor Vikshåland og høre hva han har å melde i sakens anledning. Hva synes du ellers om platen, Valentino?

 

[kbwh]

KV453 kjenner jeg bare i Perahias innspilling med ECO fra før, og dette er vel spenstigere.
KV466 har jeg en del forskjellige innspillinger av, og denne kan bli en favoritt. Michelangeli er nok villere i kadensen i 1. sats, men Andsnes leverer god Beethovensk rabalderhumor han og.

Jeg synes det relativt hurtige tempoet i midtsatsene fungerer svært godt, og det er noen konsertante elementer som er veldig fine inni her. De leverer både punch og lyrikk.

Jeg er hekta, ok?

 

[Bach_Man]

Er jeg alene om å irritere meg voldsomt over Magnussons (?) subjektive synsing i Morgenbladet?

Nei.

Han heter vel forøvrig Magnus Andersson.

 

[erato]

Er jeg alene om å irritere meg voldsomt over Magnussons (?) subjektive synsing i Morgenbladet?

Nei.

Han heter vel forøvrig Magnus Andersson.

Stemmer det, satt på jobben uten tilgang til avisa. Synes han skriver i en veldig besserwissertone, og lirer av seg kontroversielle meninger uten forsøk på begrunnelse.

 

[Soundproof]

Magnus Andersson har en spesiell oppfatning av audiofile. Husker en anmeldelse der han var inne på det.

Den audiofile er musikklivets mest perverterte skapning. Han – for den audiofile er alltid mann – hører på mongolsk strupesang og orgelmusikk for å høre hvordan en basslyd kan høres ut. Det handler om lyden, og kun om lyden. Selve musikken raker ham ikke. Han lytter på et hjemmesnekret anlegg, hvor høyttalerkasser er konstruert og plassert med millimeterpresisjon, og nåde den lytter som er for stor til å sitte i lydens godstol, som er for lang til å treffe lydens skjæringspunkt – han må bare synke sammen og risikere å ødelegge ryggen for å få ørene i eksakt riktig høyde. Den audiofile fletter sine kabler, og hvis hans pølsetykke fingrer ikke klarer det, stjeler han fra familiens feriekasse og betaler tusenvis av kroner per meter kabel. Selvfølgelig kommer pluggene i tillegg til prisen.

Og som Ph.D. ved musikkhøyskolen har han sin helt spesielle måte å formidle på:

Nettopp i dette krysningspunktet, mellom det gjenkjennelige og det foranderlige, ligger en annen av nøklene til Wallins suksess. Han taler til de lærde gjennom den formidable orkestreringen som han bruker til stadig variasjon, samtidig som materialet er tilstrekkelig gjenkjennelig for at hvermannsen ikke skal miste orienteringen. Han utfordrer samtidig som han stadig er sanselig.
I "Act" trekker han dette til det ytterste. Verket er noe av det mest fysiske jeg har hørt, og det ender i en rå og brutal orgasme, i et skrik, i den fullstendige tøylesløsheten. Det er et verk man kan høre gjentatte ganger. Slik erotikken er bygget på en relasjon, er også "Act" kompleks og viker tilstrekkelig fra en kategorisk forståelse til å bli stadig forskjellig. Det er sikkert flere enn meg som ønsker å høre slutten om og om igjen, men å berøve utløsningen forspillet er å gjøre den fattigslig, det er å gjøre den pornografisk.

 

[kbwh]

Herregud.

 

[Soundproof]

Når jeg ser Magnus Anderssons byline på en artikkel så hopper jeg over den - ja, jeg abonnerer på MB ... så jeg har jevnlig adgang til å skippe fjolset.

 

[erato]

Takk. Det er altså ikke bare meg som finner ham uverdig det papiret han er trykket på.

 

[Bach_Man]

Jeg må vel innrømme at jeg aldri har fått taket på denne særdeles pretensiøse kritikeren. Anmeldelsene hans består jo som regel av 90% generell synsing med noen få setninger om den aktuelle platen slengt på mot slutten, som for å understreke poenget. Han har jo også minst en gang forsøkt seg på å publisere musikksynet sitt i essayform, men da falt jeg ganske fort av, eller rettere sagt så mistet jeg interessen midtveis.

Hørte ham forresten en gang på "blindebukk" i P2, som programmets svenske alibi. Noe mer jovial enn på trykk, men lite treffsikker.

 

[kbwh]

Om lyden på platen: Man er veldig nær flygelet, og LOA's venstrehånd ligger mot høyre i lydbildet og vice versa. Det kan høres ut som om han sitter med ansiktet mot meg, og det er en litt rar illusjon.
De har valgt å ikke splitte fiolinene. Jeg skal høre Bilson/ECO/Gardiner igjen i KV466 for å sjekke om det er noe å hente av antifoniske effekter der.

 

[Bach_Man]

Jeg synes jo det er ganske talentløst å ha en romlig utstrekning på flygelet i en pianokonsertinnpilling. Men det er bare en generell kommentar siden jeg ikken har hørt Andsnes sin nyeste ennå.

 

[Soundproof]

Om lyden på platen: Man er veldig nær flygelet, og LOA's venstrehånd ligger mot høyre i lydbildet og vice versa. Det kan høres ut som om han sitter med ansiktet mot meg, og det er en litt rar illusjon.
De har valgt å ikke splitte fiolinene. Jeg skal høre Bilson/ECO/Gardiner igjen i KV466 for å sjekke om det er noe å hente av antifoniske effekter der.

Det reiser et interessant spørsmål. Hva er foretrukket pianoperspektiv?

Personlig misliker jeg når pianoet er kunstig spredd utover hele lydbildet, i vifteform - spesielt når det inngår med flere instrumenter. I Being There er Gustavsens piano f.eks. langt mer spiselig enn i de to tidligere utgivelsene.
Har noen sonater med Barenboim der han sitter mot meg, med venstre hånd til høyre -- og Gould gjorde også dette på en rekke innspillinger. (Forøvrig interessant med Neumann-hode re-recording av Goldberg fra Zenf -- der har du salperspektiv, men kan sammenligne med hvordan det lød i Goulds ører, der han satt ved pianoet, slik det også lyder i en del innspillinger jeg har med Rubinstein -- da med perspektivet som om vendt mot.)

Andras Schiffs perspektiv i Beethoven-syklusen liker jeg - sallyd, men likevel med detaljer, og personlig foretrekker jeg å sitte et stykke unna piano, og lytte til summen av lyden, mer enn å sitte ved pianoet og være bladlus. ;D

 

[kbwh]

Det plager ikke meg at pianoperspektivet varierer på forskjellige opptak. Det er mange riktige måter å fange piano på.

På platen her er det som å sitte på første rad med utsikt til Andsnes' ansikt. Det er vel greiere enn å ha utsikt til ryggen hans i en tenkt konsertsituasjon. Jeg brukte "rar" i mit forrige innlegg. Erstatt med "for meg uvanlig", det er bedre.

Sallyd i kirker er jo ikke riktig det heller.

Nevnte jeg at musiseringen er overmåte god, slik at den kunne vært gravert på voksrull og fremdeles være svært interessant?

 

[Soundproof]

Har allerede bestilt innspillingen, kun med utgangspunkt i din anbefaling.

Lyttet til Andsnes Lyriske stykker av Grieg nå, der er høyre hånd til høyre ... så han opererer ikke med fast regel på slikt.
Mens i Brahms med NYPhil som jeg linket i går ville jeg sagt perspektivet er vertikalt. (Forøvrig er den linken kun aktiv frem til kommende fredag.)

http://nyphil.org/attend/broadcasts/index.cfm?page=broadcastsByMonth

 

[Vidar P]

Personlig misliker jeg når pianoet er kunstig spredd utover hele lydbildet, i vifteform - spesielt når det inngår med flere instrumenter.

Blant mine kanskje 15.000 klassiske LP'er og CD'er, mange av de med piano, så har jeg ennå til gode å høre en plate (som jeg kan huske) hvor pianoet er spredt utover hele lydbildet på en unaturlig måte. Noen som har behov for å sjekke sitt høyttaleroppsett eller annet i oppsettet? Kanskje er det jeg...?

Valentino; (uten å ha hørt denne platen) har du sjekket symmetrien i høyttaleroppsettet ditt? Evt sjekket den i headset?

Mvh ikke-for-å-være-vanskelig Vidar P

 

[oddgeir]

Beskrivelsen av den audiofile var jo ganske treffende da. ;D ;D

 

[kbwh]

Så fikk jeg nok en gang bekreftet at jeg IKKE har hodetelefonperspektiv i oppsettet mitt...
Pianoet låter bredt med HD580 P også. Og høyttalerne står på merkene, lyttestolen også. Jeg tok til og med fram frontveggrefleksjonsdreperne for å kvalitetssikre her nå.

La meg igjen presisere at det ikke låter unaturlig, bare nært. Pianoet dekker 1/3 av lydbildets bredde hos meg sånn ca, og det er dønn stabilt.

---

Beskrivelsen av den audofile fikk meg til å tenke på tegningene i The Audio Critic, bare at den var humørløs.

 

[Soundproof]

Personlig misliker jeg når pianoet er kunstig spredd utover hele lydbildet, i vifteform - spesielt når det inngår med flere instrumenter.

Blant mine kanskje 15.000 klassiske LP'er og CD'er, mange av de med piano, så har jeg ennå til gode å høre en plate (som jeg kan huske) hvor pianoet er spredt utover hele lydbildet på en unaturlig måte. Noen som har behov for å sjekke sitt høyttaleroppsett eller annet i oppsettet? Kanskje er det jeg...?

Valentino; (uten å ha hørt denne platen) har du sjekket symmetrien i høyttaleroppsettet ditt? Evt sjekket den i headset?

Mvh ikke-for-å-være-vanskelig Vidar P

Om vi ikke kan være vanskelige her inne, hvor skal vi da få utløp for impulsen? ;D

Som du kan se i innlegget mitt nevnte jeg Tord Gustavsens innspillinger i forbindelse med dette, i de to første til trioen er piano godt spredd - fra venstre til høyre, i den tredje er det kommet mer på plass, i et naturligere perspektiv. Realistisk er det ikke i de to første.
Barenboim gjorde noe tilsvarende på Mi Buenos Aires Querido, der han spiller sammen med bass og bandoneon, og jeg finner det distraherende, men det er min smak. Dette er også et resultat av muligheter som åpner seg ved "close-miking" av instrumentet, der teknikeren noen ganger blir fristet til å "prøve noe nytt."

Goldberg-variasjonene gjeninnspillingen fra Zenf er jo interessant i så måte, siden den gjenskaper en monoinnspilling, men har gitt den et stereo salperspektiv, men også supplert et "slik hørte Gould musikken" perspektiv som alternativ. Begge kjennes naturlige.

 

[Vidar P]

Hvis pianoet er spredt tilfeldig tvers over lydbildet, med altså et helt ukritisk forhold til perspektiv, så er det svært dårlig håndverk fra producer & team. Slik låter ikke piano i en stue.... om enn mektig og romfyllende.
Jeg simpelthen poengterer at det ikke akkurat er en vanlig måte å spille inn piano på.. heldigvis

Mvh Vidar P

 

[Soundproof]

Hvis pianoet er spredt tilfeldig tvers over lydbildet, med altså et helt ukritisk forhold til perspektiv, så er det svært dårlig håndverk fra producer & team. Slik låter ikke piano i en stue.... om enn mektig og romfyllende.
Jeg simpelthen poengterer at det ikke akkurat er en vanlig måte å spille inn piano på.. heldigvis

Mvh Vidar P

Mulig du har misforstått - i eksemplene jeg nevner er pianoets klangbrett riktig beskrevet fra høyre til venstre, men pianoet er spredd over hele lydbildet - mens andre instrumenter er "på plass."

 

[awe]

Jeg synes generelt at perspektivet er mindre viktig i opptak for klaver solo enn i orkestermusikk og opera. Troverdighet i klang og muligheten til å være med på anslag og pedalbruk er trolig viktigere enn fornemmelsen av perspektiv. Forsvinner start og stopp-faktoren, blir jeg frustrert. Konserter har alltid vært vriene saker, særlig mht. balanse mellom solist og orkester. Aller viktigst er selvfølgelig tolkningen, for vi må sannelig skille mellom mål og middel - selv om vi er audiofile.

 

[Vidar P]

Hvis pianoet er spredt tilfeldig tvers over lydbildet, med altså et helt ukritisk forhold til perspektiv, så er det svært dårlig håndverk fra producer & team. Slik låter ikke piano i en stue.... om enn mektig og romfyllende.
Jeg simpelthen poengterer at det ikke akkurat er en vanlig måte å spille inn piano på.. heldigvis

Mvh Vidar P

Mulig du har misforstått - i eksemplene jeg nevner er pianoets klangbrett riktig beskrevet fra høyre til venstre, men pianoet er spredd over hele lydbildet - mens andre instrumenter er "på plass."

Jeg har ikke misforstått; jeg synes simpelthen ikke at det er adekvat håndtverk fra produsentens side. Og poengterer at det heldigvis er sjelden å høre på klassiske innspillinger hvor piano er en viktig del av verket

Åkkesom, jeg er hjertens enig med awe, idet jeg forstår at han mener at slike aspekter i bunn er helt uinteressant for opplevelsen av en pianists fremførelse. Jeg er ingen perspektiv-freak; denslags overlater jeg til den hifinevrotiske andel av befolkningen, mine opplevelser av musikken er avhengig av helt andre aspekter ved fremførelsen enn høyre/venstre osv

Mvh Vidar P

 

[topline]

Litt OT, men var det ikke Andsnes som ikke var fornøyd med flyglene i konserthuset, og måtte frakte inn eget til konsert der?

De 20 år gamle flyglene i Konserthuset manglet visst nok både brillians og klangfylde i følge ham selv...............for noen herlig subjektive uttrykk!! ;D

 

[Tweedjakke]

Eg ser at Tori Skrede i VG heller ikkje er særleg nøgd med lyden:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=504032

Men dessverre trekker den tekniske lyden ned. Til tider hjelper det bare delvis at Andsnes spiller så mykt som den pureste fløyel når det virker som han er plassert i en blikkboks. I solopartiene høres det noen ganger ut som klangen stopper på veien ut av flygelet, som i annensatsen i konsert nr. 20 der klangbildet blir overraskende hakkete.

Hm. Får kjøpa denne plata i morgon, den dag. Det er nesten litt spanande kva resultat eg får på lofi-anlegget i heimen.

 

[impulse]

Jøss! Ordspill i overskriften og greier! Dette styrker bare mine antakelser. De mottar en lydfil som "anmeldereksemplar", og ettersom de (tydeligvis) går rundt og tror at lyden på denne er identisk med CD-platen, går det som det går. Det er slett ingen bokslyd å spore på plata, nemlig.
Kanskje EMI ikke fortjener bedre om det er slik det henger sammen? Om ikke annet har de i allle fall bevist hvor dårlig en komprimert lydfil låter......

 

[erato]

Er det alvor? Finnes det anmeldere som hører forskjell på mp3 og redbook? ;D

Eller sender de enda mer komprimerte versjoner ut?

 

[Vidar P]

CD'en fikk full uttelling (5 røde stjerner) på "Sound" i siste BBC Music som ramlet i postkassa idag. "Performance"-poeng var 3 stjerner på nr 17 og 5 røde stjerner på nr 20.

Mvh Vidar P

 

[kbwh]

Jeg har ikke et så sterkt forhold til KV453 som 466, som jeg synes Andsnes er fantastisk i.

Skal ta for meg 453. Har Bilson og Perahia fra før, så kanskje jeg kan lære noe av et dypdykk?

 

[Chalshus]

Da varn kjøpt, men har ikke åpnet den enda.

Denne plata får gå en runde til:

Utrolig vakker og sart musikk. Takk for tipset, impulse.

 

[kbwh]

theStig har vært innom for ennå litt erfaringssamling til disse prototypene sine i kveld.

Vi åpnet kvelden med førstesatsen på 20 (han hadde bare sett terningene til tabloidene) og han var over seg over spillet og over lydkvaliteten. Pianoet er litt bredt, men so what!
theStig fusker i opptaksfaget selv og rister på hodet over disse anmelderne han også. Så vet dere det.

 

[Tweedjakke]

… De mottar en lydfil som "anmeldereksemplar", og ettersom de (tydeligvis) går rundt og tror at lyden på denne er identisk med CD-platen …

For ei tid tilbake var det tendensar til opprør blant litteraturanmeldarane i avisene - stoda var slik at dei fekk med seg boka heim etter lansering om føremiddagen og skulle levera ei "bokmelding" til deadline om ettermiddagen. Det er sjølvsagt uråd å melda litteratur på den måten.

 

[erato]

Fra BTs anmeldelse i dag (utdrag; har ikke tid til å taste inn alt):

Terningkast 3.

Om Andsnes generelt. "....Han fører ingen samtale med komponisten, og det er heller få tegn til dypere refleksjon i spillet hans. I mine ører fungerer derfor Andsnes aller best når musikken er hendelsesrik,....."

Om platen. " I denne innspillingen av....., blir jeg i lange partier minnet om hvor kjedelig Mozart kan låte. Bare unntaksvis bryter Andsnes og orkesteret mot egne grenser og skaper forventninger. Så å si alle muligheter til å dramatisere forholdet mellom de ulike bestanddelene eller eksempelvis forholdet mellom solist og orkester oversees suverent. Det er lov å forvente mer....."

Her blir det diskusjon (for ordens skyld; har ikke hørt platen selv!)

PS: På GMG skiver en i ett innlegg. "The Andsnes performance seems rushed. Too, I thought the blend with soloist and orchestra could have been better. At times they seem oddly separate."

Siste setning virker å handle om det samme som BT skriver om.

 

[kbwh]

impulse har (uten å mene det, tror jeg) startet noe her som jeg kan kjenne igjen fra andre steder:
Opphetet diskusjon om tolkning! Kabeldebatter kan bli tamme etter dette.

 

[erato]

Jepp - personlige feider basert på Mozart er mer meningsfyllte enn feider basert på biter av kopper og sølv emballert i ulike typer plastprodukter med eller uten linolje.....