Albumstafetten 15

[Townes]

Veldig bra om Cornelis!

Cornelis er sjef. Dette er ikkje plata eg har hørt mest av Mäster Cees, men det skal det bli ordnings på.
Får ta meg et nytt dypdykk i denne diskografien over helga.

 

[rolfozzy]

Så bra anmeldelser.

Og det er en jedrans bra skiva.

Cornelis er blandt de fire største svenske musikkpoeter.

Kanskje den største.

Hmm...

Bellmann, Totta og Lundell? ...Taube?

Neimen Dazed da. Nå er du på viddene her.
Totta var ingen poet. Han tolka bare andres tekster og melodier på en alldeles ypperlig måte.
Bellma, Taube,Cornelis og Lundell. Sånn de er det.

Totta sang forøvrig i Cornelis begravelse.

 

[BurntIsland]

Veldig gode anmeldelser av en super skive. Lukter på 9tallet synes selv en negativ surpomp som meg.

 

[Dazed]

Så bra anmeldelser.

Og det er en jedrans bra skiva.

Cornelis er blandt de fire største svenske musikkpoeter.

Kanskje den største.

Hmm...

Bellmann, Totta og Lundell? ...Taube?

Neimen Dazed da. Nå er du på viddene her.
Totta var ingen poet. Han tolka bare andres tekster og melodier på en alldeles ypperlig måte.
Bellma, Taube,Cornelis og Lundell. Sånn de er det.

Totta sang forøvrig i Cornelis begravelse.

Totta tok jeg med i gjettingen fordi jeg vet du er fan, og Taube hadde jeg med som alternativ, så SÅ langt ute på viddene var jeg vel ikke.

 

[united]

Veldig gode anmeldelser av en super skive. Lukter på 9tallet synes selv en negativ surpomp som meg.

Takk,
luktet lenge på niern her. Men gikta i dag fikk gamle meg ned til en sterk åtter. I formiddag var det en svak nier, litt tifeldig ja.

 

[Gjestemedlem]

Neimen Dazed da. Nå er du på viddene her.
Totta var ingen poet. Han tolka bare andres tekster og melodier på en alldeles ypperlig måte.
Bellma, Taube,Cornelis og Lundell. Sånn de er det.

Totta sang forøvrig i Cornelis begravelse.

Tror nesten jeg ville dristet meg til å inkludere Allan Edwall i det gode lag også.

 

[BurntIsland]

En stor tommel opp for Edwall!

 

[Handsoer]

Takk til anmelderne
Det er et privilegium å få så gjennomarbeidete
anmeldelser mellom hendene.
Takk. ;D

 

[Dazed]

To supre anmeldelser som fikk meg til å endelig få ræva i gir og bestille noen Cornelis-LP'er! Fantastisk artist!

Det samme gjorde jeg i dag!

Det viste seg at den danske selgeren hadde solgt platene allerede, uten å fjerne dem fra lista si på Musicstack, så det ble ingen plater på meg.

Kanskje det var du som snappet dem foran nesa på meg?

 

[pellesmil]

Takk for hyggelige tilbakem. ser at jeg ligger noe i overkant av resten av almuen,
ser ikke noen ulempe med det, litt skille skal det jo være mellom oss innvidde og de uvvitende.

Kan foresten annbefale filmen om CW der Hans-Erik Dyvik Husby gjør en glimrende tolkning av mesteren,

Hans-Erik Dyvik Husby har virkelig eskalert som kunstner og artist fra han tvilsomme musikalske fortid i Norges mest hypede rockeband.

P.

 

[Dazed]

Takk for hyggelige tilbakem. ser at jeg ligger noe i overkant av resten av almuen,
ser ikke noen ulempe med det, litt skille skal det jo være mellom oss innvidde og de uvvitende.

Kan foresten annbefale filmen om CW der Hans-Erik Dyvik Husby gjør en glimrende tolkning av mesteren,

Hans-Erik Dyvik Husby har virkelig eskalert som kunstner og artist fra han tvilsomme musikalske fortid i Norges mest hypede rockeband.

P.

Hypede? De norske musikere med større internasjonal suksess enn Turboneger kan du telle på én hånd. Muligens færre.

 

[Kaare G. Opsahl]

Takk for hyggelige tilbakem. ser at jeg ligger noe i overkant av resten av almuen,
ser ikke noen ulempe med det, litt skille skal det jo være mellom oss innvidde og de uvvitende.

Kan foresten annbefale filmen om CW der Hans-Erik Dyvik Husby gjør en glimrende tolkning av mesteren,

Hans-Erik Dyvik Husby har virkelig eskalert som kunstner og artist fra han tvilsomme musikalske fortid i Norges mest hypede rockeband.

P.

En glimrende film! Dysviks foreløpelig karriere-høydepunkt er som vokalist i Turbo imo

 

[Dazed]

Veldig god film, ja.

 

[mikefish]

John Foxx And The Maths - interplay (2011)

John Foxx,eller Dennis Leigh som han egentlig heter,er ingen nykommer.Han har vært med siden tidenes morgen innen electronica-sjangeren.På slutten av 70-tallet frontet han Ultravox på deres tre første lp-er.Han gav så over roret over til Midge Ure og satset på en solokarriere.I tillegg utdannet han seg innen grafisk design.Noe som kommer tydelig frem på det futuristiske coveret her.

Foxx har også vært med å produsere plater for alt som kan krype og gå innen nyveiv og alternativ musikk siden 80-tallet.Han har samarbeidet med Depeche Mode,The Cure og Nick Cave bare for å nevne noe få.

'Interplay' er den helt nye platen til John Foxx And The Maths.Allerede ved første kutt.'shatterproof',hører man elementer av krautmusikk.Det låter til tider litt "hardt",da det virker som de prøver å presse litt for mange maskiner inn i lydbildet.Utover det låter platen ganske fint.Ved neste låt,'catwalk',tar de en interessant vri.Det kan høres ut som en Crampslåt i electronicadrakt.Stilig ! Videre kommer det endel roligere låter.Foxx synger bra.Hvem skulle tro at han forlengst har passert de seksti?

På fjerde kutt,'watching a building on fire',har de med flott vokalhjelp fra Mira Aroya.Deretter kommer tittelkuttet,'interplay'.Dette er platens beste låt.Helt rolig og nedstrippet.En drømmeaktig sak.

Tempoet skrus opp ved låten 'summerland'.Denne kan minne noe om en Japan-låt,men når ikke helt opp der og forblir albumet's svakeste spor.Etterhvert som man hører platen flere ganger,legger man merke til at det virkelig bugner av flotte lydeffekter og detaljer i musikken.'Running man' er også en uptempo-låt som hadde funket bra på dansegulvet.Det roes ned igjen med den flotte 'a falling star'.John Foxx' vokal ligger nært David Bowie og Bryan Ferry.

Et nytt høydepunkt er den nest siste på plata,'destination'.Den er veldig suggerende og den bygger seg opp.Det er som å være tilbake til tidlig åttitall.En rolig låt,'the great shadow',avslutter albumet.Her er vi tilbake til Kraftwerk og krautlandskap igjen.

'Interplay' har ikke den store hitsingelen på denne platen,men den er jevnt over svært god.En plate jeg ikke angrer på at jeg har kjøpt.Det hadde vært spennende å sjekket ut back-katalogen til mannen.Fra før av har jeg bare hans samarbeidsplate 'mirrorball' med Cocteau Twins-legenden Robin Guthrie,en plate som også anbefales sterkt.

'Interplay' er så god at jeg havner på en sterk åtter.8/10

mvh. s

 

[Karma]

John Foxx & The Maths

"Interplay"

Ukjent musikk for meg dette. På en måte er det litt logisk, da dette ikke er musikk som treffer meg helt.

Hvem er så denne fyren som skriver Foxx med to X-er? Nettet er din venn.. Han har jo faktisk bakgrunn som tidlig vokalist i Ultravox! Så pass styr har jeg tross alt på musikkhistorien, at jeg kjente til Ultravox. Men heller ikke det bandet traff referansestrengene i min musikalske sjel. Forresten så oppfatter jeg dette som ganske så sjelløs musikk. Med tanke på hvem som har nominert platen, er kanskje ikke akkurat det faktum så rart..?(Det er jo bare å lese litt på OT) Ikke vondt ment!! ;D
Denne musikken vekker altså ikke de helt store følelser hos meg. Hverken positive eller negative. Vil likevel på ingen måte påstå at den ikke også kan ha sine kvaliteter. Her finnes elementer som minner både om Bowie og Eno. Tidlig Brian Eno har jeg faktisk sans for.

Foxx har en litt tilgjort måte å synge på.(men det trenger selvsagt ikke være bare negativt..) En viss eleganse kan man dog spore her. Likevel blir dette litt kjedelig i lengden. Det hele blir litt for kaldt og maskinmessig for meg.
Jeg savner også noen ekte instrumenter. Jeg har i min egen samling noen få plater med lignende elektronisk musikk. De blir sjelden spilt. For meg er traktering av instrumenter et relativt viktig element i musikken. Er det ikke det som kalles grader av virtuositet? Har problemer med å finne noe slikt i musikk som dette i alle fall! Her kan det like gjerne være en robot som spiller, som mennesker av kjøtt og blod.

Noen av kuttene kan brukes som test av bass i anlegget ditt. Det er da noe..(selv har jeg brukt Infected Mushroom til det noen ganger. Klarer anlegg og rom å avspille noe av den musikken på full guffe, så har du rimelig bra kontroll på lydspredningen ..)

Uansett er det litt vanskelig å bruke mye tid på å skrive om musikk som egentlig ikke engasjerer så mye.
Beste kutt er «Summerland». Kanskje fordi den minner mest om Brian Eno?

Jeg gir denne platen 5.

(Anmeldelsen er ikke ment som noe annet enn et uttrykk for min personlige smak, og er skrevet uten at jeg først har lest hva mikefish har skrevet.)

 

[united]

Fine anmeldelser.
De gode beskrivelsene, parret med mine musikalske preferanser, gjør nok at jeg ikke prøver denne plata. Opplagt ikke noe for meg.

 

[rolfozzy]

Fine anmeldelser.
De gode beskrivelsene, parret med mine musikalske preferanser, gjør nok at jeg ikke prøver denne plata. Opplagt ikke noe for meg.

Like opplagt at det er heller ikke noe for meg.

Anmeldelsene forklarte så bra at lysten på en lytt er totalt fraværende.

 

[Kaare G. Opsahl]

Fine anmeldelser! John Foxx er en gammel helt fra slutten av 70 tallet. Ultravox er for meg best med John Foxx. Denne platen skal jeg høre nå

 

[Gjestemedlem]

Gode anmeldelser av Interplay. Jeg er nok mer på linje med Mikefish her når det kommer til oppfatning av platen (sikkert ingen bombe siden det var jeg om nominerte den). Det er ikke for alle å like denne kjølige synthmusikken, og de lydlandskapene den tegner. Sjelløs er den ikke, for det finnes jo flere emosjoner enn dem som inspirerer til luftgitar eller fugledansen..

For meg er John Foxx en av de store i genren, både som vokalist i Ultravox og som soloartist der han videreførte det beste ut av den gruppen. Midge Ure hadde sine vokalkvaliteter, men hans innflytelse på musikken ble bandets undergang musikalsk.

John Foxx and the Maths kommer forøvrig ut med et nytt album i disse dager. Den blir beskrevet slik:

This brilliant second album by John Foxx & The Maths was recorded and mixed at Benge's studio in London. Like the debut Interplay, it's the sound of analogue synthesizers and drum machines - and on one track, feedbacking guitars played by Foxx himself. Although there's a raw edge to the likes of 'Falling Down' and 'Talk', this album is arguably more reflective and emotional than Interplay. Though not overtly auto-biographical, there's a sense of looking back over a life and exploring feelings of loss over opportunities and lovers missed; possible futures that will remain unlived.

Takk til begge anmeldere for å presentere platen fra to forskjellige synsvinkler. Det er alltid det mest interessante.

 

[pellesmil]

Fine anmeldelser fra begge to, godt beskrevet tross ulik smak.
Jeg kjøpte plata og ligger vel opp mot Mikefish når plata skal nummereres,

Regner med at den kommer seg etter noen runder.

P.

 

[rolfozzy]

Gode anmeldelser av Interplay. Jeg er nok mer på linje med Mikefish her når det kommer til oppfatning av platen (sikkert ingen bombe siden det var jeg om nominerte den). Det er ikke for alle å like denne kjølige synthmusikken, og de lydlandskapene den tegner. Sjelløs er den ikke, for det finnes jo flere emosjoner enn dem som inspirerer til luftgitar eller fugledansen..

For meg er John Foxx en av de store i genren, både som vokalist i Ultravox og som soloartist der han videreførte det beste ut av den gruppen. Midge Ure hadde sine vokalkvaliteter, men hans innflytelse på musikken ble bandets undergang musikalsk.

John Foxx and the Maths kommer forøvrig ut med et nytt album i disse dager. Den blir beskrevet slik:

This brilliant second album by John Foxx & The Maths was recorded and mixed at Benge's studio in London. Like the debut Interplay, it's the sound of analogue synthesizers and drum machines - and on one track, feedbacking guitars played by Foxx himself. Although there's a raw edge to the likes of 'Falling Down' and 'Talk', this album is arguably more reflective and emotional than Interplay. Though not overtly auto-biographical, there's a sense of looking back over a life and exploring feelings of loss over opportunities and lovers missed; possible futures that will remain unlived.

Takk til begge anmeldere for å presentere platen fra to forskjellige synsvinkler. Det er alltid det mest interessante.

Kan jeg ikke danse fugledansen til musikken er den ikke verdt og høre på. ;D

 

[atonal]

Interplay liker jeg godt, havner på en solid 7`er hos meg.

 

[Karma]

Gode anmeldelser av Interplay. Jeg er nok mer på linje med Mikefish her når det kommer til oppfatning av platen (sikkert ingen bombe siden det var jeg om nominerte den). Det er ikke for alle å like denne kjølige synthmusikken, og de lydlandskapene den tegner. Sjelløs er den ikke, for det finnes jo flere emosjoner enn dem som inspirerer til luftgitar eller fugledansen..

For meg er John Foxx en av de store i genren, både som vokalist i Ultravox og som soloartist der han videreførte det beste ut av den gruppen. Midge Ure hadde sine vokalkvaliteter, men hans innflytelse på musikken ble bandets undergang musikalsk.

John Foxx and the Maths kommer forøvrig ut med et nytt album i disse dager. Den blir beskrevet slik:

This brilliant second album by John Foxx & The Maths was recorded and mixed at Benge's studio in London. Like the debut Interplay, it's the sound of analogue synthesizers and drum machines - and on one track, feedbacking guitars played by Foxx himself. Although there's a raw edge to the likes of 'Falling Down' and 'Talk', this album is arguably more reflective and emotional than Interplay. Though not overtly auto-biographical, there's a sense of looking back over a life and exploring feelings of loss over opportunities and lovers missed; possible futures that will remain unlived.

Takk til begge anmeldere for å presentere platen fra to forskjellige synsvinkler. Det er alltid det mest interessante.

Kan jeg ikke danse fugledansen til musikken er den ikke verdt og høre på. ;D

Den dagen musikk med sjel blir synonym med fugledansen, må jeg nok ta opp til vurdering om det er noe galt med musikken eller min psykiske helse.. ;D

 

[mikefish]

Takk for tilbakemeldingene angående John Foxx And The Maths !

mvh. s,

 

[Kaare G. Opsahl]

Grunnet reise i morgen og behov for å legge seg tidlig poster jeg i dag.


Nanci Griffith - Oher Voices, Other Rooms(1993)

Nanci Griffith (f.July 6, 1953)
Albumet inneholder 17 sanger hvorav ingen er skrevet av damen. På låtskriverlista finner vi navn som Townes van Zandt, Bob Dylan, Woody Guthrie med fler. Et imponerende knippe storheter.

En formidabel gjeng med musikanter bidrar på denne platen. Her er noen av de mest kjente (det er ca 20 flere):
Chet Atkins – guitar
Guy Clark – guitar, vocals
Bob Dylan – harmonica
Arlo Guthrie – harmony vocals, guitar
Emmylou Harris – harmony vocals, guitar
Alison Krauss – violin

Griffith synger nydelig. Kompet bak er vakkert, samme med backingvokalen. Flesteparten av låtene går i et rolig tempo, melankolsk og bittersøtt. Noen av låtene er mere «fresk Hestejente på låven» Her er det Banjo, munnspill og filoner parret med akustikke gitarer og forsiktig trommespill.

En hendelse som har påvirket Griffiths låtskriving og generelle fremføring var det at hennes kjæreste fra highscool døde etter å ha kjørt henne til avsluttningsballet.for meg hører hun hjemme i det melankolske hjørnet av «folk, countrysjangeren» Merket at etter noen gjennomhøringer av albumet fikk jeg en tendens til å hoppe over «fresk hestejente på låven låtene»

mine ankepunkter mot albumet i tillegg til (fresk hestejente på låven låtene) er at det er for mange låter. Kunne med fordel vært skrellet ned til 10. Litt kalkulert, pent og pyntelig helhetsinntrykk. Skal ta meg tid til å høre litt på hennes egne låter, tipper det er enda bedre saker.


6/10

 

[Dazed]

Grunnet tidsklemma kommer ikke min anmeldelse før utpå kveldinga i morgen, tenker jeg. Eller teknisk sett "i dag".


Edit:

Oops! Jo, her kommer den visst!

 

[Dazed]

Nanci Griffith - Other Voices, Other Rooms

​

Nanci Griffith er i mine ører en radiovennlig, "tilgjengelig" countryartist. Hun kaller selv stilen sin "folkabilly", men jeg synes det er like mye "voksen" countrypop med influenser fra bluegrass og country&western, som fra folk. Griffith er fra Austin, Texas og født i 1953. Hun er vokst opp med denne musikken, og på denne plata hedrer hun de hun har blitt påvirket av.

"Other Voices, Other Rooms" fra 1993, er nemlig en samling coverlåter som Nanci gjør sine versjoner av. I mange tilfeller i duett med, eller akkompagnert av, artistene som skrev sangene. Det er litt av et stjernegalleri hun har med seg. Chet Atkins, Guy Clark, Bob Dylan, Béla Fleck, Arlo guthrie, Emmylou Harris, Allison Krauss, etc, etc. lista er lang!

Når hun plukker låter fra andres kataloger slik som hun har gjort her, er det ikke så rart at de fleste sporene i seg selv er gode. Fremføringen er også god i de fleste tilfellene, og sporene variere fra uskyldig jentepop ("Three Flights Up") via meningsløst platefyll ("Wimoweh") til gode countrylåter som "Tecumseh Valley". Griffith er en dyktig musiker med en vakker stemme, og gjør alle låtene på en fin måte, men det hele blir ofte litt i overkant "glatt" for denne musikken. ...for min smak.

Med én gang høres denne musikken ganske "enkel" og "kjedelig" ut. Spesielt hvis man lytter ved lavt volum og kanskje som bakgrunssmusikk, men som med mye annen "country", oppdager man ved å gi låtene mer oppmerksomhet, at her er det lag på lag på lag med banjo, munnspill, fele, steel-gitar og alskens andre instrumenter som hører til sjangeren. ...Traktert av mestere! Dette er det som likevel gjør plata litt mer interessant å lytte til.

Mine favoritter på plata må foreløpig være: "Tecumseh Valley" (Townes van Zandt), "Boots Of Spanish Leather" (Bob Dylan) og "This Old Town" (Janis Ian), med "Ten Degrees And getting Colder" (Gordon Lightfoot) på reserveplass.

"Other Voices, Other Rooms" inneholder hele 17 låter, og når flere av dem strengt tatt høres ut som platefyll, synes jeg Nanci kunne ha klart seg med 10-12 spor. Da hadde plata i sin helhet vært bedre. Sånn den er nå, er den for all del bra, men likevel ikke veldig engasjerende. Jeg synes den er en midt på treet-plate, som av meg får en midt på treet-karakter:

5/10

 

[kjetinho]

Billy Idol var verken betre eller verre enn forventa for meg, ville vel lagt lista rundt 5. Nokre låtar kledde dei nye arrangementa medan andre, Rebel Yell t.d., fall heilt i grus.

Cornelis er ein bra mann, og denne plata hadde eg frå før. Er ikkje av mine favorittar, då eg tykkjer den er vel sprikande og lang. Mykje godbitar er her uansett, og vil vel sei omlag sju

Legg til nokre filer frå MasVis. Eg veit at det er musikken som står i høgsete her, men det er greit å vite om nokon har prøvd å øydelegge den før me får høyre den eller ikkje Eg har kjøpt cd-en relativt nyleg, men veit ikkje når den er laga, då den er stua vekk i bua. Ein kan sjå at filene ser ganske naturlege ut, og det er fin dynamikk. Ikkje øydelagd under mastring altså. Om nokon meiner dette er malplassert i tråden fjerner eg det gjerne.

 

[Kaare G. Opsahl]

Supert at du legger ut MasVis for min del, gjerne fler

 

[Brasse]

Hestebrekk i stemma er greit når Townsefar gjer det, men i Nanci Griffith sitt tilfelle blir det for mykje.
Har skumma gjennom dei fyrste songane, og det ga ikkje meirsmak.

 

[united]

Ikke en fantastisk plate fra Nanci.
Den fortjener trekk både for at det er bare covere og for at den er for lang.

Derfor ville jeg gitt den bare 9.

 

[BurntIsland]

Ikke en fantastisk plate fra Nanci.
Den fortjener trekk både for at det er bare covere og for at den er for lang.

Derfor ville jeg gitt den bare 9.

grusomt streng du var i dag da

 

[Bent]

Flotte anmeldelser dei siste 4-5 dagene. På grunn av at jeg er uten internett i hjemmet for øyeblikket har jeg ikke fått komentert så mye som jeg ønsker (sniker meg til en posting her på slutten av arbeidsdagen). Nanci Griffith og Conrnelis platene har jeg fra før og synes begge er bra plater med Cornelis et hestehode forann(selv om de ender på samme karakter); 7/10 til Nanci og 7/10 til Cornelis.
John Foxx & The Maths er helt ukjent for meg og selv om det absolutt er en del fengende rytmer på plata er det nok ikke helt i min gate (selv om jeg nok ikke har hørt nok på den til og være helt bestemt): 4-5/10.
Håper jeg kommer meg på nett igjen i kveld eller i morgen så jeg blir klar i god tid til min levering på torsdag.

 

[united]

Ikke en fantastisk plate fra Nanci.
Den fortjener trekk både for at det er bare covere og for at den er for lang.

Derfor ville jeg gitt den bare 9.

grusomt streng du var i dag da

Ryggen verker, det hjalp ikke med kiro eller massør. Derfor. ;D

Seriøst er dette en av mine favorittskiver fra det mørke 90-tall. Muligens den skiva jeg spilte mest det tiåret. Ikke fordi jeg syns den er et mesterverk, men det er gode sanger her, fantastiske musikere og på toppen av det hele, rosinen i pølsa, den STEMMEN.

Det er en grunn at alle stjernene stilte opp på dette prosjektet, det er ikke noen kvinner som overgår nanci innenfor denne sjangeren.

 

[Townes]

Nanci Griffith plata er knallfin. Låtvalget utsøkt, og musikerne gjør jobben sin.
I tillegg synger Nanci gullende fint, sjøl om det er folk i sjangeren eg holder høyere.

Jerry Jeff Walker coveren er best.

8/10 plate.

 

[BurntIsland]

John Foxx skiva var ikke min greie. Sounden av synthene likte jeg, litt "skitten" analog synth lyd slik Wall of Voodoo bl.a gjorde det. Blandet med noe glattere og "Alphaville" popaktig gir det en spennende sound. Jeg fixxet ikke sangen, så det trekker mye. en femmer?

Other Voices skiva er nok litt lang, kanskje noenog40 minutter ville fungert bedre enn en drøy time, men jeg tar ikke utfordringen med å bestemme hvilke 6-7 låter som skal ut.. Slik nashvillecountry er ikke en sjanger jeg spiller ofte, men du skal ikke høre mye mainstreamcountry før du hører at denne artisten på denne plata er lysår bedre enn gjennomsnittet. Åtter tror jeg.

 

[mikefish]

Takk for fine anmeldelser av Nanci.At plata er litt for lang slo meg først etter at den var nominert.Selv har jeg null problem med dette,og lytter gjennom hele.Å anmelde den er kanskje litt jobb.

Håper jeg ikke skremte vekk eventuelle deltagere da denne ble nominert.Mange klarer ikke country.Mest fordi de har bestemt seg for å ikke like det.

mvh. s,

 

[Handsoer]

Takk for fine anmeldelser av Nanci.At plata er litt for lang slo meg først etter at den var nominert.Selv har jeg null problem med dette,og lytter gjennom hele.Å anmelde den er kanskje litt jobb.

Håper jeg ikke skremte vekk eventuelle deltagere da denne ble nominert.Mange klarer ikke country.Mest fordi de har bestemt seg for å ikke like det.

mvh. s,

Det er ikke snakk om at jeg ikke klarer country - kjedelig musikk klarer jeg ikke
Gode tekster, flotte melodier, luftig og smakfullt arrangert og fremført med utsøkt musikalitet og en vidunderlig stemme.
Slikt tåler jeg godt, uansett sjanger
Denne plata ble hauset opp noe voldsomt når den kom (såvidt jeg husker), og alle rockerne i omgangskretsen
mente den var fabelaktig. Vel - jeg er enig med dem i dag 8) . Ihvertfall 9 av 10.
Å trekke for at det er bare covere syns jeg er rart? Å tolke andre er da kunst like godt som å tolke sine egne ting-kanskje tilogmed en større kunst.
En fantastisk plate som nok blir plukket fram med jevne mellomrom i et hus nesten rensket for køntri-musikk!

 

[pellesmil]

Skiva til Nanci får ikke toppkarakter av meg, sikkert flotte greier med gode prestasjoner mht både låtskrivere musikere og sang.
For meg handler kunstformen musikk både selve det å skape og det å utøve det man har skapt.

I dette tilfellet mener jeg det er lagt for lite vekt på å skape og for mye på utøvelsen,

Det er begrenset hvor mye man kan piske en død hest.

Beklager men jeg kan derfor ikke sette noen karakter på denne platen da den er fin men nærmest innholdsløs.

 

[pellesmil]

Å ja jeg har hørt på plata til Naci,
og jeg liker faktisk både country og western ,

Plages bare med musikk uten dynamikk (tenker da på kunstnerisk dynamikk)