The Maharajas - Unrelated Statement
http://open.spotify.com/album/0OLvzmApSC3YyaAVnZ64oS
Jeg skal innrømme at jeg har vært noe uinspirert til å ta fatt på seriøs lytting til dette albumet fra de svenske garage heltene The Maharajas. Ikke nødvendigvis fordi jeg har fryktet at det skal låte så fryktelig dårlig, men fordi dette er en sjanger som har fanget min interesse i svært liten grad de siste årene. Heller velprodusert, innovativ og hjerteskjærende popmusikk eller for den saks skyld lubben/flink jazz enn garage rock som lukter skinnjakker, ølbuler og svette...
Så for å komme i rett modus og for å kunne gi denne plata en fair sjans, børstet jeg støv av noen gamle classics som jeg håpet ville få meg i rett stemning. The 13th Floor Elevators, de første albumene fra The Stooges samt et par låter fra legendariske The Sonics fikk spilletid. Videre ble et par øl ble inntatt og vi nærmer oss noe som gir de rette vibber.
I det jeg setter på første sporet på 'Unrelated Statements' skjønner jeg at dette kan funke rimelig bra. Åpningslåta 'Medication' er rett og slett fantastisk. Alt stemmer; rytmen, soundet og stemmen til Mathias Lilja sitter som et skudd! Albumet åpner altså friskt og gir meg lyst til å lytte mer. Og det positive er at plata videre inneholde låter som gir meg en del lytteglede. Det er spesielt på de litt dempa låtene (ikke overaskende kanskje) at jeg synes det funker best. Låter som 'Dead' og sistesporet 'Nice Guys Finish Last' er i min bok låter som tåler sammenligning med mye annet innenfor denne sjangeren i rockhistorien. Det er mindre spor av garageelementer i disse låtene, men desto mer reflektert og "moden" rockmusikk imo.
'Unrelated Statements' bekrefter dog på sitt svakeste hvorfor jeg i de siste årene ikke har lyttet alt for mye til mine garage rock klassikere. Om jeg har vokst fra sjangeren ( :-\) eller rett og slett synes det er for masete i en travel hverdag, er jeg usikker på, men faktum er at jeg som regel heller foretrekker å sette på plater innenfor helt andre sjangere. 'Unrelated Statements' inneholder forsåvidt fine låter og er en grei oppvisning i garage rock sjangeren, men det skal faktisk MYE mer til for å gripe mitt musikkhjerte.
Lytting til dette albumet har altså gitt meg både glede samt testet min tålmodighet for noe uinteressent popmusikk. Jeg kan likevel lett se for meg at dette bandet spiller for fulle hus når de turnerer rundt og at de mest sannsynlig har en hard kjerne av crazy og lojale fans. Det er vanskelig å lande på en konklusjon ift. albumet, men slakt er på ingen måte aktuelt, ei heller en glodhet anbefaling. Tenker vi sier 5/10 jeg.....