The Strollers - Falling right down!
Det første jeg gjorde da jeg ble tildelt denne skiva, var å logge meg på Spotify og ramle rett inn i "Let me come on in", en høyoktans garasjerocklåt av det slaget det er umulig å sitte stille til. Stilsikkert som ville helvete, med sekstitallsattitude fra moptop-sveisene, via det hylende og energiske Farfisa-orgelet, den smådesperate vokalen og et frekt og uforskammet elegant taktskifte omtrent midtveis. Jeg ble sittende å lure på hvordan i all verden jeg kunne ha ungått disse gutta. Smilet gikk nesten hele veien rundt.
Men så er jeg egentlig ingen stor fan av garasjerock. Trodde jeg. Selv med en garasjerockjunkie som Finger´n i nærmeste omgangskrets, er det tydeligvis mange upløyde garasjer for min del. Denne skiva er åpenbart bandets debut fra det herrens år 1999, og hvilken debut det er! Jeg kunne veddet armen på at dette var genuin britisk sekstitallsvare, det er noe med stemningen, energien, riffene. For ikke å snakke om coveret ! Jeg får bare lyst til å jekke en øl, invitere noen kompiser og spille høyt og drikke hele kvelden. Det er pokker ikke et dødpunkt her, låtene er overraskende sterke,det spruter energi, og gutta virker så spillekåte at det høres ut som om de bare hadde råd til to timer i studio. De to sterkeste i min bok er "She´ll be mine" og førstesjokket "Let me come on in". Takk , Eros! Denne skiva skal definitivt kjøpes inn.
Det andre sjokket kom da jeg oppdaget at disse gutta er svenske ! Mathias Lilja på gitar og vokal, (En SVENSKE med patent engelskuttale!! Like sjeldent som øyenbryn på egg!) Henrik Wind på Farfisa-orgel, Martin Karlsson på trommer og Peter Kallin på bass.
Hele garasjeskrammelet er utgitt på "Low impact records". Gutta har jaggu humor også!
En sterk sjuer på skalaen. Jeg liker garasjerock mye bedre enn jeg trodde! ;D