400–550: folkevandringstid - Norgeshistorie
[h=1]400–550: folkevandringstid[/h]                                                                            Folkevandringstida har fått  namn etter folkegruppene som flytta rundt på det europeiske kontinentet.  Det er få skriftlege kjelder som direkte omtalar tilhøve i Skandinavia,  men arkeologiske funn viser at vi må sjå utviklinga her i nær samanheng  
med resten av Europa. I Noreg deler vi perioden i to, og skiljet kring år 475 fell tett saman med oppløysinga av Vestromarriket.
 
                  
                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                          Den første delen viser kontinuitet frå den føregåande  romartida. 300-talet var prega av godt klima for jordbruk, og dette  heldt fram utover på 400-talet. Ein kunne no leve på 
små gardar i indre dalføre og oppunder fjellet. Ved å utnytte 
rike naturressursar rundt seg kunne ein både overleve og byte til seg andre varer.
  I den andre delen nådde 
høgkvalitetshandverk eit toppunkt, men tida var også prega av 
klimatiske kriser og pest  (særleg 530- og 540-talet). Mange smågardar vart lagt aude, og folk  trekte seg tettare saman på større gardar i gode jordbruksområde.
  Krisetidene og dei politiske konfliktane som følgde, må ha gripe  djupt inn i livet til kvar enkelt. Mange som flytta på seg, måtte finne  nye måtar å overleve på. Sofistikerte handverkstradisjonar døydde ut, og  
gravminna vart færre. Kanskje har dei norrøne mytane om fimbulvinter og ragnarok rot i dramatiske hendingar på 500-talet?