Hos meg er det nettopp forforsterkeren som er den komponenten som tilfører mest musikkglede og holografi, sammenlignet med å kjøre Lynx Two B direkte i Rogue M180. Dette gjelder også på film. Fordelen med å droppe pre her, er bl.a. dypere bass.Tja, jeg tror snarere at mange som er rammet av tunge hifinevroser ikke helt vet hvor mye som bor i en moderne reciever gitt at man holder seg unna de interne effekttrinnene til stereobruk, siden man både har fordommer basert på noen år gamle erfaringer, og ikke minst nesten alltid får høre dem i anlegg hvor det er brukt mindre tid på perfeksjonering og fintuning, samt at hele julegrana er tent på receiveren slik at signalet er kjørt gjennom diverse mer eller mindre bra korreksjonsløsninger og DSP-programmer.
Her hjemme har jeg mulighet til å sammenligne en siste generasjons receiver som DAC/Pre mot en Bryston BDA-2 balansert direkte i Bryston-effekttrinnet, og jeg tør påstå at i hvertfall på mitt utstyr her hjemme så skal man ha et særdeles anstrengt forhold til lydkvalitet for å si at receiveren låter noe annet enn urovekkende bra ved direkte sammenligning i Pure Direct, uten noen form for korreksjon, bass management eller tilsvarende. Med andre ord, sørge for å sammenligne epler med epler. Dette er til og med uten en pre som vanligvis tilslører lyden litt ekstra for BDA-2 i mitt minimale oppsett i sammenligning mot BDA-2 rett i effekttrinn med jrivers interne volumkontroll. Jeg foretrekker likevel pre til vanlig som en ekstra sikkerhet, men det er litt kjipt å vite at jeg ikke opplever den ultimate transparens her, i hvertfall ikke med de preer jeg har eid til nå.
Tidligere recievere jeg har eid, av typen 4 generasjoner eldre enn den jeg har nå, dvs type 2006-2009-modeller, låt til sammenligning kornete og med et flatt stereoperspektiv, med en tydelig mangel på oppløsning.
Utfordringen er at utvalget av gode multikanals forforsterkere er svært lite, særlig hvis man ønsker rør inni bildet.