rolfozzy skrev:
Bx skrev:
rolfozzy skrev:
Dette er noe jeg lurer på i all min naivitet: Kan du forklare litt om idrettens selvstendige stilling ?
Hvorfor ønsker du å gjøre OL til et politisk redskap. Synes du boikott er mer underholdende enn idrett?
Min far sa alltid: "Svar på det jeg spør om, gutt! Det er uhøflig å svare på et spørsmål med et nytt spørsmål !"
Jeg reagerte på den sarkastiske tonen i det første spørsmålet ditt. Sammen med den svadaen du skrev litt lengre opp var det ingen tegn på at dette spørsmålet var seriøst ment. Så jeg droppet å svare. Men jeg ser jo nå at du oppriktig ønsker et seriøst svar ...
I grunn er vel alt politikk. Så hvorfor idretten av enkelte skal holdes utenfor, og tror at det lar seg gjøre er for meg en gåte. Politikken sluker alt.
"Alt er politikk" - det høres jo nesten kynisk ut. Men det er egentlig naivt. Ingen ting er helt svart eller hvitt i denne verden. Å påstå at alt er politikk er like dumt som å påstå at alle "egentlig" er egoister. Det er sånne overgeneraliseringer som fratar begrepene enhver mening de måtte ha i utgangspunktet. Jeg tror "politikk" er utvannet nok som det er.
Hvis alt er politikk, og politikken sluker alt, så sluker politikk seg selv. Artig den der.
Å agere politisk er ikke det samme som å ikke ha selvstendighet. Men de som driver med politikk har ofte to grunnleggende formål: 1) Å øke egen makt og innflytelse, og 2) Å bruke makten til å få andre til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort. 1) finner man i de fleste miljøer. Men ad 2) så holder idretten seg stort sett til sin egen arena der sportslig utfoldelse fortsatt har en sentral rolle.
Det er mange politiske prosesser som berører idretten. Interne kamper om posisjoner, interessemotsetninger mellom ulike idretter, mellom kvinner og menn, mellom elite og topp, og mellom Tromsø og Oslo. Og idrettspolitikk og "OL-politikk" trenger ikke være enklere å forholde seg til enn rikspolitikk og internasjonal politikk.
Men dette betyr ikke at organisasjoner idrettens maktmennesker representerer ikke har selvråderetten intakt. Det er mye trening, dugnader, konkurranser og andre aktiviteter med høy egenverdi. Og det er disse aktivitetene som gir idrettspolitikkene legitimitet.
Institusjonelt sett er vel de ulike idrettsbevegelsene så selvstendige som det går an å være.I Norge har de ikke eiere og de er ikke politikerstyrt. Og idrettstoppene til og med demokratisk valgt av idrettens egne menn og kvinner. Institusjonene som forvalter idretten her i landet er i de aller fleste henseender frikoplet fra styresmakter og offentlig byråkrati. Hvis du ikke ser forskjell på dette og hva slags "selvstendighet" en statlig etat eller en norsk filial av et vilkårlig amerikansk selskap har - så bør du få deg nye briller.
Det er mer offentlig innblanding i andre land, men de internasjonale idrettsorganisasjonene velger selv sine ledere og setter selv sin agenda.
Hvis det blir en holdning at OL skal være et virkemiddel for å stoppe krig, fattigdom, sult, brudd på menneskerettighetene og alt som er galt i denne verden - og IOC gir etter for dette - så blir OL et verktøy for andre og ikke den idrettsbegivenheten det bør være. Jeg kan heller ikke se at det er sannsynliggjort at boikotter virker og at ikke-boikotter har gjort skade opp gjennom årene.
Er det jeg som gjør OL til et politisk redskap ? Det er da ikke jeg som arrangerer OL.
Som din far alltid sa: "Svar på det jeg spør om, gutt! Det er uhøflig å svare på et spørsmål med et nytt spørsmål !"