Kort tid etter min spede begynnelse som hifi-skribent møtte jeg Klipsch, og det var f... meg en øreåpner så brutal at jeg deretter har vært så full av blomsterspråk at jeg har ertet på meg mer enn halvparten av verdens hifi-enstusiaster!
En gang svor jeg en hellig ed til daværende Klipsch-importør Olav Flugsrud (Audiocompaniet) at i mitt hushold skal det alltid befinne seg minst ett par Klipsch-høyttalere. Dette er vel gode 30 år siden, og jaggu har jeg holdt ord. De senere par år har det rett nok begrenset seg til et par Klipsch PA-høyttalere, så jeg fant ut at det var på tide å oppjustere husstandens Klipsch-beholdning. Og gammel kjærlighet ruster som kjent ikke, så da Audioaktøren i Horten hadde tatt inn et par gamle, helstrøkne RF-3 i innbytte, var jeg ikke sen om å handle....
Det var med RF-3 at en lang, glamorøs historie ble igangsatt, og den lever fortsatt i beste velgående. Den direkte etterfølgeren i dagens portefølje heter RP-8000F II, og mellom den nå mer enn 25 år gamle RF-3 og dagens variant over det samme tema, har det rent mye vann i havet. Det har medført en penere diskant og mindre hornklang, men det har gått litt opp og ned underveis, skal det sies. Da jeg ble presentert for første utgave av RF-3 var jeg solgt; rundt 10 000,- for over 25 år siden var en del for slike høyttalere, dagens variant tipper så vidt over 21 000,-, og spør du meg er det jævlig mye moro for pengene, for å si det rett ut. Etter denne første, ekstatiske kjærligheten har jeg eid følgende Klipsch-modeller: B-2, B-3, F-1, RF-3, RF-5, RF-52, RF-63, RF-7 Mk2, Heresy, Cornwall, og den nevnte PA-høyttaleren + et par bak- og senterkanaler og sikkert et par varianter jeg har glemt.... I tillegg har jeg hatt en rekke andre modeller hjemme for omtale, så man kan vel si at jeg har pådratt med en grei andel Klipsch-erfaringer etter hvert.
Men tilbake til dagens hedersgjest, RF-3, dette var starten på RF-serien tilbake i 1999, og den ble bygget i kun 2 år før MK2-varianten så dagens lys. Det var den sistnevnte jeg eide en stund, og jeg var litt redd for å bli skuffet over MK1, helt til jeg satte meg inn i forskjellene mellom Mk1 og 2. Sannheten er nemlig at disse høyttalerne er praktisk talt identiske; Mk2 fikk Monster kabler på innsiden, samt en litt bedre innfesting av bassporten. Og nøyaktig der slutter forskjellene, så dette bekymrer meg lite og ikkeno'. Og for å ta tallene, så ser vi på en toveis høyttaler med 2 x 8-tommer i bunn, og en 1-toms kompresjonsdriver i et Tractrix horn på toppen. Hornet har hovedrollen ned til 1975 Hz, der et ganske slakt filter leverer oppgaven over til Ceralloy-elementene i bunn. Klipsch juger på seg 98 dB / 1W / 1m, det er selvsagt ikke sant, men de fleste juger omtrent like mye på følsomhet, så det oppleves forholdsmessig korrekt om man sammenligner med andre høyttalertyper. Videre leverer de varene ned til 37 Hz innenfor -3 dB, det er relativt greit, uten at det er de mest brutale Klipsch‘er i bassområdet. God motorkraft (les: store magneter) driver de lette og stive basselementene, så totalvekta på høyttalerne ender på respektable 20 kilo hver. Byggekvaliteten er vel sånn passe; RF 5, 7, 63 og 83 var kledd i ekte finér, mens de andre RF'ne måtte nøye seg med noen folierte plastikgreier, og tar seg unektelig noget billige ut, rent estetisk. MK1 utgaven av RF-3 (og en del andre RF'r for den del) hadde dårlig feste på bassporten, og den åpningen sitter perfekt til for løfting, så det går som det må. Mitt tips er å kline på noe silikon eller Tek7, da sitter det for alltid...
Les hele Håkon sin årgangstest av RF-3 i Audiophile.no