Under en rundtur i ikke-hørte nyanskaffelser kom jeg i kveld til å sneie innom Richard Strauss' "Rosenkavaleren" med Erich Kleiber. Et skarve minutt var alt som skulle til før kvelden var beseglet. Sønnens bestrebelser på området er velkjente per DGs dvd-utgivelser, mens faren vel er henvist til en mer obskur mono-tilværelse for en engere skare av entusiaster. Og må det være mono, har Karajans klassiker på EMI rådet grunnen.
Deccas "Heritage Masters"-serie gir oss denne perlen fra Wien og 1954 i fersk tapning. Musikkteater av beste sort. Jeg sier ikke at den erstatter hverken Karajan eller Kleiber junior. Den klarer seg utmerket på egne vegne. Frisk, naturlig, komplett med både utsøkt humor og lange, mørke skygger. Reining er en mangfoldig, frodig feltmarsjalinne, Jurinac en flott kontrast som Octavian og Weber en drivende god Ochs. Kleiber senior har fenomenalt overblikk; det kompliserte parituret springer til liv og flyr av sted som det naturligste i verden. Det er det jo ikke, men slik oppleves det.
WPO gnistrer og forfører, et orkesterspill uten like. Her er de virkelig på hugget, og kan gå fra sugende lengsel til bitende groteskeri på sekundet. Birollene gir også mange gleder, og lydkvaliteten er så god at en kan bli ganske forstøkt.
