Denne på vinyl fra MoFi. Først og fremst så er det fantastisk å høre på den energien som Brecker legger ned her, dette er det siste han gjorde før han døde og han spiller som om akkurat det. Og når du har med Hancock, Metheny, DeJohnette++ så må det bare bli bra. MEN når det gjelder lyden så er dette årets nedtur; den er totalt fri for dynamik, de bare er der borte en plass og spiller, lydbilde er grått og flatt. Sjelden opplever man en LP med så lite gain, faktisk var det slik første gang jeg satte den på at jeg tok den av og satte på en annen plate for å sjekke om det var noe galt en plass. Musikken er veldig bra og hadde fortjent bedre.
Må si at etter å ha hørt noen plater fra "nye" MoFi så er jeg ikke imponert, det var jeg ikke ofte av gamle MoFi heller men dette er slette saker. Med forbehold at det faktisk kan være noe galt med mitt ex. Når alt dette er sagt så står cover/info og sånn til M+.
Nyydelig musikk.
