Klassisk; hva hører du på nå?

hel-elt · 02.04.2009

berxter · 02.04.2009

Bach_Man skrev:
Apropos den historiske tråden: Hører nå på på Sibelius med Ginette Neveu.

Den er jo utsøkt flott!
Her går det på den banale lille valsen Anton Diabelli ba kompisene skrive variasjoner over, og onkel Ludwig van skrev dette:

Kovacevichs første innspilling av dem. Flott, men dette verket fortjener flere tolkninger.

Bernt K

Valentino · 02.04.2009

Du sier noe. Har bare Brendels digitale, den med det fabelktige coveret hvor han sitter på en benk, den skøyeren.

Hagenkvartetten har spilt.
Kodaly: Strykekvartett nr2 op10. Hmmm, den må jeg høre igjen. Foten gikk i de dansante folkemusikkseksjonene, men så var det det andre da.
Mozart: Adagio og fuge KV546. Heavy metal for strykekvartett. Musikk blir ikke barskere.

friedman · 03.04.2009

I morges lå skodden tett over Stavanger by, og det var magisk å stå i skumringen og vente på skyss med Delius' cello-konsert på ørene. Mine nesten nye Ultimate Ears øreplugger er allerede blitt en stor favoritt hos meg. Flott lyd, og så stenger de bakgrunnsstøy ute slik at man får en god musikkopplevelse når man er i farten.

Delius strykes av denne damen:

Forøvrig har Delius en meget spennende cello-konsert - uavhengig av vær og vind.

MaKi · 03.04.2009

Startet dagen hjemme med Liszt, fortsetter i bilen med Britten. Truls Mørk liker jeg godt

Vidar P · 03.04.2009

Delius'en er flott Friedmann! I det hele tatt har fyren endel gullkorn i porteføljen.

Mvh Vidar P

Valentino · 03.04.2009

Veronika og Gutta. Igjen!

Hugo Wolfs fine lille italienske serenade. Ligger som en premie for god lytteinnsats til slutt etter ganske så mye mothårsmusikk på Janacekplata deres.

(Og Amazon.com har faktisk et par betalbare eksemplarer, ser jeg. Benytt sjansen. Dette er en gullplate, selv om coveret er ukledelig rosa.)

Tillegg: Spot on brukeranmeldelse på Amazon.

If you are familiar with Janacek's quartets this disc may take you a little aback. Some of the sound-effects, particularly from the leader, are pretty extraordinary. At any rate they are to me, accustomed as I am to the eponymous Janacek Quartet in their recording from the 60's. I am already familiar with the Hagens' work from their outstanding set of the Bartok quartets, and I had always previously thought of Janacek as much the more conservative and traditional composer of the two. In this opinion I had reckoned without the Hagens. These two works are much of a muchness in both expression and construction. They express the seemingly extreme passion of a man in his 60's and 70's for a woman he rarely met and knew principally through correspondence, and the second quartet never actually had its first public performance until after his death at the age of 74. This is not the kind of passion that finds expression to any great extent in poetry, let alone in music, let alone in string quartets. I am that sort of age myself, and I'm quite sure I wouldn't know how to put it across if it were up to me. I was all the more curious, therefore, to hear how a group of ultra-talented youngsters might go about it.

These accounts are not characterised by understatement. Everything, but everything, is hyped from beginning to end. From a glance at the back of the record-box you would get a superficial impression of two quartets in four-movement formats like Haydn's or Brahms's. They are nothing like that even in a `standard' performance. The music is constantly interrupted by passionate expostulations, there are constant changes of tempo apparent even from an outline description, and continuity or fluency in either the structure or the expression seems to be the last thing the composer was after. What I am used to from the Janacek Quartet and from other interpretations is a feeling that the composer has gone quite far enough in this respect and that where there is a sense of normality in the music they should make the most of it. The Hagens on the other hand emphasise every stoppage and interruption to the full, and treat other forceful episodes with the utmost power and emphasis. We have not got far into the first movement of the first quartet before we hear some violin-tone that is, to put it mildly, arresting; and this is the first such incident of many. It would not be logical to find any lack of variety in playing like this, but I think it would be fair to say that the variety is mainly in the sharper and more highly coloured effects rather than in any richer and warmer tones, which do not seem to be how these players hear these pieces.

It all seized me pretty powerfully. The Hagens know what they are about, whether one `agrees' or not with their sense of the music. I've already said that I myself have never had any settled view of how music like this, the wordless expression in sound of a mentality I don't think I quite understand, should be or may be interpreted. At times the music verges on incoherence and even on inarticulacy, and what surely must be the wrong way of doing it is to underplay it. That leaves a pretty fair field wide open, as I have now been made to realise. Am I supposed to `recommend' this disc? Thinking about it, why ever not? If you are open-minded and receptive there's a fair chance you may take to it in a big way. If you are stuffy and middle-of-the-road it will do you good. From any point of view, do what I did not do and sample it first. As a makeweight there is a very good performance of Wolf's Italian serenade, with a lot of bounce in the rhythm and also the right feeling of irony and more-than-meets-the-ear to it, delivered in a quiet and knowing tone.

awe · 03.04.2009

Har Kempes Strauss-innspillinger på vinyl (noen av dem) og i Brilliants samleutgave. Det er fine saker, men kan ikke konkurrere med Karajan mht. presisjon og klangrikdom. Kempe ville at musikken skulle klinge fritt og spontant, og som Furtwängler aksepterte han presisjon hvis han fikk den, men hverken krevde eller prioriterte den. Jeg synes det er vanskelig å si noe raskt og generelt om sen vs. tidlig Karajan. Richard Strauss var kjernerepertoar gjennom hele karrieren hans, og det finnes gode innspillinger fra mange tiår. De fleste av mine favoritter ble gjort på 70-tallet, både på EMI (f.eks. "Don Quixote") og DGG (f.eks. "..Zarathustra"). Gode eksempler på Karajan/R. Strauss finnes f.eks. på DGs antologi ved hundreårsmarkeringen i fjor.

Karl Böhms bud i Richard Strauss' musikk fortjener mye positiv oppmerksomhet. Også han fastere i fisken enn Kempe. Både Böhm og Karajan kjente Strauss godt. Jeg synes forøvrig Furtwänglers Strauss er mer gripende enn Kempes, men der må en altså slite med graut og forvrengning i lyden. Et ikke helt uvesentlig problem i musikk med slik ekstrem dynamikk og orkestrering. I konsertsalen er Strauss en voldsom lydopplevelse.

Valentino · 03.04.2009

Takk, Vidar P og awe. Jeg noterer.

Har snopt litt eldre og mindre hos 2L:

Tone Wik og Barokkanene i diverse Vivaldikantater og -konserter, bl.a. den tøffe fagottkonserten RV484 som noen kanskje husker som musikken i NRK P2 Mytekalenderen.
Jeg har tidligere brukt en av kantatene (som ligger ute som teaser i 24/96 bl.a.) for å skille RME ADI-8 QS fra Slimdevices Transporter (egen tråd under Forskjeller og testmetodikk). Opptaket er meget godt, og musiseringen likeså. Anbefales!

(Jeg har handlet nedlasting, men den finnes som hybrid-SACD også selvfølgelig.)

Vidar P · 03.04.2009

Mye god musikk i kveld; blant høydepunktene er en helt rå Fricsay i Haydn-symfonier (disse innspillingene av 44, 95 og 98 fins i eminent remaster fra Sprache der Welt-serien);

.. og etter det, dvs den siste halvannen timen, så er ikke Askenase mindre rå i sine legendariske Chopin-innspillinger;

Dette er innertier hos meg, plater som får meg til å tenke mitt om mange andre innspillinger av slagsen; dette synes jeg er så flott laget, kunstens ytterste uttrykk så langt jeg kan fatte, at jeg aldri engang rekker meg til å lytte etter svakheter.

Mvh Vidar P

berxter · 03.04.2009

Bach gjør seg alltid bra en silde aftenstime: BWV 143, 41, 16, 171.

Bernt K

Valentino · 04.04.2009

Pang!

Janowitz og greier...
Men neste gang dropper jeg dialogen.

erato · 04.04.2009

Dette settet, nylig kjøpt for den latterlige pris av 230 kr inkl frakt fra amazon Tyskland, fortsetter å gi utrolig mye glede:

En enklere vei inn i Bachs utrolige musik for klaviaturinstrumenter eksklusive orgel finnes trolig ikke.

http://www.amazon.de/S%C3%A4mtliche-Grossen-Werke-Klavier-Solo/dp/B001DTA8QS/ref=sr_1_1?ie=UTF8&s=music&qid=1238824831&sr=1-1

otare · 04.04.2009

Og nå oppdaget jeg at Amazon har en sentral database med brukere, sllik at jeg kan bruke min engelske Amazonkonto for å handle i den tyske Amazon-butikken. Praktisk

Ellers hører jeg nå på:

Senromantiske strykekvartetter som ikke lyder så veldig franske. De vekker ikke de store følelsene i meg. Skal jeg være ærlig synes jeg ikke Ropratz er så veldig spennende. Jeg kjøper nok ikke vol. 2.

erato · 04.04.2009

otare skrev:
Og nå oppdaget jeg at Amazon har en sentral database med brukere, sllik at jeg kan bruke min engelske Amazonkonto for å handle i den tyske Amazon-butikken. Praktisk

Det oppdaget jeg og ja. Svært nyttig. Har du bestillt? De har Haskil sitt klassiske Mozartsett også.

Ser forresten at det skrytes litt av Ropartz enkelte steder. Jeg har hans 3. symfoni men har aldri fått foten for den jeg heller. Stort, senromantisk og ikke veldig fransk om jeg husker rett.

otare · 04.04.2009

Falt nok for fristelsen, ja. Så også Haskil. Må spare noe til senere

Ellers deler vi nok oppfatning om Ropartz. Stort, senromantisk og ikke veldig fransk oppsummerer det godt. Dessverre er det (i mine ører) også litt for langt mellom høydepunktene. En komponist helt på det jevne. Greit å ha hørt hva han står for, men man behøver ikke ha alt.

Bach_Man · 04.04.2009

Jeg starter dagen med Pierre Monteux og London Symphony Orchestra i Elgars enigmavarasjoner, på fet classic-vinyl.

Steinar O · 04.04.2009

En kollega anbefaler å lytte til Peterson Berger. Noen forslag til materiale?

erato · 04.04.2009

Ikke noe i mot Peterson Berger jeg men det avhenger jo av dine preferanser.

Frøsøblomster - en samling romantiske, vakre klaverstykker, tenk Griegs lyriske stykker men med mindre originalitet og tydelighet. Vakre melodier, finnes på Naxos.

Symfoniene, det finnes et billig sett på cpo med vellydende innspillinger. Heller ikke veldig originale, vakkert, fargerikt med tidvis ganske fargerik instrumentering. Langt i fra genialt, men velklingende. Jeg har et ekstra eks av nr 3, Sami Ædnam (!), liggende etter at jeg kjøpte den komplette boksen, PM meg med adresse så kan jeg sende det til deg med tid og stunder.

Vidar P · 04.04.2009

Bruktplatebutikker i Sverige bugner over av PB-lp'er, især med Frøsøblomster i alle slags variasjoner og innspillinger, i fall noen er innom slike steder.

Jeg skal til Gotland igjen i sommer ser det ut til, så da risikerer man å ramle borti mye av disse svenske komponistene. Er litt ekstra glad i Alfven jeg

Mvh Vidar P

erato · 04.04.2009

Hilding Rosenberg Vidar. Hilding Rosenberg. Kjøp alt du kan komme over. Det nærmeste våre venner i øst kom til en Sibelius eller Nielsen. Ikke at stilen ligner på noen av disse (Stenhammar er kanskje en bedre referanse når jeg tenker meg om), men han beveger seg i en lett modernisert versjon av samme landskap og er en fabelaktig, og meget svensk, komponist.

http://home.swipnet.se/sonoloco7/Caprice/rosenbergstringq.html (If ever there was a giant in Swedish music, it was Hilding Rosenberg (1892 1985).)

Stenhammar er også et sikket tips innenfor en mer konvensjonell romantisk ramme, hans 6 strykekvartetter (kjøp det det vanskelige tilgjengelige Capricesettet om du får tak i det) er, ved siden av Rosenbergs 12 og Holmboes 20 (? - !) de viktige kvartettsyklusene i Norden.

http://www.musicweb-international.com/classRev/2001/May01/holmboeq.htm

Valentino · 04.04.2009

Vidar P · 04.04.2009

Valentino skrev:
Pang!

Janowitz og greier...
Men neste gang dropper jeg dialogen.

Har du lest siste Gramophone du også da?

Mvh Vidar P

Valentino · 04.04.2009

Har ikke det. Hva skriver de?

Vidar P · 04.04.2009

En femsider om Der Freischütz, kalt "Shooting in the Shadows". Kort oppsummert er det en artikkel i serien "The Gramophone Collection", hvor de går gjennom en lang rekke innspillinger av et gitt verk, og foreslår beste innspilling, runner-up. bargain choice, historic choice osv.

I dette tilfellet ble det fire klare anbefalinger blant 22 innspillinger; E Kleiber (1955), J Keilberth (1958), Jochum (1959) og C Kleiber (1973). Sistnevnte ble "Best Buy" og deres fremste anbefaling. Som om vi ikke skjønte det på forhånd, hva?

Mvh Vidar P

Valentino · 04.04.2009

Ikke sant? Når C. Kleiber dirigerer handler jeg. (Min far fornyet ikke abonnementet på Gramophone akkurat, så jeg fikk ikke lest annet enn gamle sist helg da vi var hjemom såvidt.)

Skulle jeg klage på noe må det være at knallene er mikset litt lavt. Det er fint at dialogen stort sett har fått egne spor, som antydet.

(Forøvrig artig at jeg postet to ildvåpencover på rad her.)

Valentino · 04.04.2009

Back in black.

Konserten.

Vidar P · 04.04.2009

Ymse idag, men nå skinner sola varmt på meg på terrassen, og et glass auslese-riesling fra Mosel funkler i glasset; så det passer fint med op 102 etc fra 2.cd'en i denne; Minutten har aldeles rett; den er jo super denne;

Mvh Vidar P

ottone · 04.04.2009

Påsken feires med julemusikk, en flott CD med McCreesh og Gabrieli Consort på Archiv
Michael Praetorius' store Messe for juledags morgen

Grandiost og livlig på samme tid, typisk McCreesh. Med trompetfanfarer, pauker og guttekor og orgel. Innimellom høres kjente og kjære julesalmer, 'Wachet auf', 'Vom Himmel hoch da komm ich her' og 'In dulci jubilo'. Det mangler bare 'en rose', som jeg kanskje trodde var fra denne.

Minutten · 04.04.2009

Opera i dag.
Først denne

og så denne

ottone · 04.04.2009

Apropos påske: nå hører jeg snart på Johannes-pasjonen med Det Norsk Solistkor i Stavanger Domkirke
om ca. 34 minutter
http://www.regionstavanger.no/?c=4&intro=85_614_8&PR=292_78_36&sp=NO

Det må ikke bli for mye hermetisert musikk i forhold til levende. Kom dere opp og ut i påsken!

Valentino · 04.04.2009

Venter til fredag 17. Andsnes solo i nabolaget.

Vidar P · 04.04.2009

Påskerelatert musikk er på spillelista ja; men i inspirasjon fra tråden oa så er det også opera her i kveld. Rossini's komiske "Il Viaggio a Reims", eller "Reisen til Reims". Også kalt "Das Hotel zur Goldenen Lilie".

Jeg må innrømme at fra jeg begynte å høre på opera, som var etter at jeg hadde spilt i operaorkesteret her i byen selv, så hadde Rossini fra starten av de operaene som mest av alt fenget meg. Jeg var rett og slett spesielt interessert i Rossini, noe som medførte en vegg av LP-bokser med Rossini, som er til største glede den dag i dag. Denne Abbado-innspillingen er blant de jeg kjøpte på vinyl på 80-tallet, og innspillingen er fra '84 (Rossini Opera Festival i Pesaro), utgitt 1985.

Abbado hadde absolutt flere gyldne øyeblikk enn disse legendariske Mendelssohn-symfoniene for Decca, dette er et av de mange. Nå til dags utgitt på en rimelig utgivelse i DGG's fine serie "The worlds finest recordings GRAND PRIX", som vel egentlig er et utvalg av de utgivelsene fra DGG som fikk denne GP-utmerkelsen i sin tid. Hvem husker vel ikke de gyldne klistrelappene på LP'er.

http://www.amazon.co.uk/Il-Viaggio-...=sr_1_1?ie=UTF8&s=music&qid=1238863991&sr=8-1

Mvh Vidar P

kibsgard · 05.04.2009

Dette kan jeg godt like. Hewitt får frem flotte farger, en syngende tone og dansende rytmer i denne musikken, og jeg får tilbake troen på at jeg kan like Bach på piano. Jeg får se om det samme fungerer for Well-Tempered Clavier.

Valentino · 05.04.2009

I går kveld, sånn rett før leggetid:

Haydn: Strykekvartett op. 74/1 i C-dur, spilt av Endellion.
Sjostakovitsj: Strykekvartett nr. 4, spilt av Hagen (Okk. Veronika og Gutta)

These are thought-provoking performances which manage to offer a somewhat different perspective on Shostakovichs art from that of the much-admired Borodin Quartet on EMI. In many respects, the two ensembles interpretations seem diametrically opposed the Borodins generally employing a rich and full-blooded timbre throughout, in contrast to the Hagens more varied tonal palette and frequent recourse to playing without vibrato. There are disagreements too on the question of tempo. In the Fourth Quartet, for example, the Hagens resist the temptation to give greater momentum to the furtive third movement, and the Finale is taken at a daringly slow pace a gamble which just about pays off through careful gradation of the dynamic intensity. In matters of articulation, the Hagen Quartet seems more inclined to emphasise the grotesque nature of Shostakovichs writing. Glissandos and other percussive effects, such as the obsessively repeated major thirds in the Humoreske movement of the Eleventh, are delivered with tremendous relish, as is the strangely pointillist writing that casts a dark shadow over the finale of the Fourteenth. Whats perhaps missing is the sense of suffocating anguish which makes the Borodin Quartets readings of these works so overwhelmingly moving. Nonetheless, its illuminating to experience a more detached approach to the music, which succeeds better than others in placing Shostakovichs achievement within the context of a genuinely European rather than Russian tradition of quartet writing.
-- Erik Levi, BBC Music Magazine

---

Nå, fra HM50-boksen:

Bach: Matteuspasjonen, Herreweghes '85-innspilling, som er verd hva jeg betalte for boksen alene. Nå har jo boksen fått vanvittige priser på Amazon Marketplace, men men.

LydGeir · 05.04.2009

Valentino skrev:
---

Nå, fra HM50-boksen:

Bach: Matteuspasjonen, Herreweghes '85-innspilling, som er verd hva jeg betalte for boksen alene. Nå har jo boksen fått vanvittige priser på Amazon Marketplace, men men.

Hører også på Matteuspasjonen, men på P2/Alltid Klassisk:
Chorus Musicus og Das neue Orchester, drigent Christoph Spering.

Burde kanskje ta en nærmere kikk på HM-boksene.

erato · 05.04.2009

Ligetis Requiem på Teldec. Sacry stuff og stunning lyd!

Deretter Carl Nielsens klavermusikk på Hyperion med Martin Roscoe. Underholdende og trivelig musikk stort sett, med enkelte dyptloddende verker som jeg trenger å gjøre meg bedre kjent med.

Valentino · 05.04.2009

Sacry stuff. Den var ny og morsom!

Herreweghes innspilling av Bachs h-mollmesse går her mens jeg lager middag til M-Madde og Disiplene.

Vidar P · 05.04.2009

Valentino skrev:
Nå, fra HM50-boksen:

Bach: Matteuspasjonen, Herreweghes '85-innspilling, som er verd hva jeg betalte for boksen alene. Nå har jo boksen fått vanvittige priser på Amazon Marketplace, men men.

Samme her; rett før kl 2 på palmesøndag (vespertid) er jo rette tidspunkt å sette dette verket på, historisk sett mener jeg.

Mvh Vidar P

kibsgard · 05.04.2009

Valentino skrev:
Sacry stuff. Den var ny og morsom!

Herreweghes innspilling av Bachs h-mollmesse går her mens jeg lager middag til M-Madde og Disiplene.

Påske og Bach går godt i hop, ja

. Herreweghes h-mollmesse låter fantastisk. Får meg til å undre hvorfor jeg ikke lytter til Bachs messer og kantater oftere. Kunne fint overlevd med bare Bach på den imaginære øde øye. Herreweghe er min foretrukne eksponent for denne musikken, selv om jeg også liker Leonhardt/Harnoncourt og Veldhoven særdeles godt. Gardiner kan virke litt stresset i sitt uttrykk.

Klassisk; hva hører du på nå?

Hi-Fi entusiast

Vedlegg

Hi-Fi freak

Vedlegg

Lustig im Tempo und keck im Ausdruck

Hi-Fi entusiast

Vedlegg

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Lustig im Tempo und keck im Ausdruck

Hi-Fi freak

Lustig im Tempo und keck im Ausdruck

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Vedlegg

Lustig im Tempo und keck im Ausdruck

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Steinar O

Gjest

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Lustig im Tempo und keck im Ausdruck

Æresmedlem

Lustig im Tempo und keck im Ausdruck

Æresmedlem

Lustig im Tempo und keck im Ausdruck

Lustig im Tempo und keck im Ausdruck

Vedlegg

Æresmedlem

Nesten klassiker

Hi-Fi freak

Vedlegg

Nesten klassiker

Lustig im Tempo und keck im Ausdruck

Æresmedlem

Overivrig entusiast

Lustig im Tempo und keck im Ausdruck

Overivrig entusiast

Æresmedlem

Lustig im Tempo und keck im Ausdruck

Vedlegg

Æresmedlem

Overivrig entusiast