well, well, folks.
på tide med noen ord om hvordan lv'ene presterer i min stue.
har kjørt to testrunder. den første runden med kjeden promitehus dac/thor audio ta-1000 mk2 preamp/audion golden dream monoblokker, hvorpå promitheusen ble skiftet ut til fordel for en ontech monsterdac med rørutgang i andre runde.
i andre runde har jeg også tatt meg bryet med å koble frem og tilbake for en sjekk på lv avatar obx-r2 vs. avantgarde mezzo.
jeg kjenner jo lv'ene godt fra før av. har hørt dem en rekke ganger på messer og i butikkdemoer, samtidig som tre av mine haifai-kompiser i henholdsvis england og nederland har lv stasjonert i stua. disse gutta har hatt lv i 5-6 år, noe som kjapt regnet skulle bli 5-6 ganger lengre enn det jeg noen gang har hatt en hi-fi komponent eller høyttaler i hus. ;D
det sier minst to ting: 1) gutta er friskere enn yours truly, og 2) lv pleier som regel å bli stående i en musikkelskers hjem når de først har funnet veien dit.
jeg har satt opp høyttalerne med ca. 3 meters avstand til hverandre, godt ut fra bakvegg og sidevegg, og sterkt vinklet slik lv anbefaler, samtidig som bassporten på obx-r2 ikke peker direkte inn på mezzo-basshornet. dette for å unngå at bassgjengivelsen fra obx-r2 drar med seg kunstige resonanser fra monsterhorna bak. ideelt sett skulle jeg nok flyttet mezzoene helt bort fra systemet, men de veier 130 kg pr. stykk, så fuck that. stua er på 40kvm, så jeg har hatt bra med plass til å justere på plassering.
i stua mi speller obx-r2 akkurat så nydelig som det jeg vet de er i stand til. 25watt fra 2x300b pr. kanal pumper ut mer enn nok juice, og "jumpfaktoren" er enorm. her er det dynamikk
nesten på linje med de beste hornsystemene jeg har hørt, samtidig som obx-r2 byr på en større klangrikdom, særlig på instrumenter som har mye nivå i øvre mellomtone, enn alt jeg har hørt av horn. inkludert mine mezzoer, og også det jeg har hørt av klipsch, acapella, osv.
merk: jeg sier ikke at ag eller andre gode hornhøyttalere er dårlig på klangfarger. et godt hornsystem er god på alt, også klangfarger. de som påstår noe annet har ikke hørt en skikkelig hornhøyttaler med riktig elektronikk, punktum.
poenget mitt er at lv obx-r2 er helt outstandingly voicet, og virkelig briljerer på dette området, slik som f.eks. harbeth også gjør.
det er mulilg jeg blir kastet ut av hornalliansen for denne påstanden, men jeg har alltid ment at er det
en ting de beste bokshøyttalerne er bedre enn hornhøyttalere på, så er det nettopp dette med klangrikdom i øvre mellomtone.
lytteretthet finnes ikke med obx-r2, samtidig som lyden ikke oppleves som utpreget varm og sedat. jeg har ofte hørt lv låte sedat og litt ullent (særlig på messer), og uten unntak har det vært pga. feilmatch med forsterker. et par audion golden dream momoblokker, derimot, får virkelig fart i sakene. instrumenter og stemmer fremstår uhyre distinkt, men det helt geniale med lv er at helheten er større enn bestanddelene. det er den sammenhengende, lettflytende homogeniteten i gjengivelsen du fester oppmerksomheten ved, ikke nødvendigvis rå bass, nydelig diskant, blablabla.
her er det det spenst og umiddelbarhet som sitter i førersetet, parret med en herlig gyllen og smørglatt gjengivelse av nær sagt all musikk du forer høyttalerne med. glem audiofile innspilllinger, disse høyttalerne sluker ALT, og spytter det ut igjen på en meget fordelaktig måte.
gammel waterboys? ikke noe problem. tom waits "swordfishstrombones" (en musikalsk perle, men kjent som en av tom's få fadeser hva lydkvalitet angår)? bring it on!
obx-r2 har det til felles med andre høyttalere jeg virkelig elsker, at de de vekker liv i opptaket, uansett hvor bedritent utgangspunktet må ha vært, fremfor å "avsløre" dårlige opptak.
en sammenligning med ag mezzo er både usaklig og urettferdig, men jeg tillater meg noen ord allikevel. det er jo min tråd, ffs!
aller først: mezzo legger obx-r2 langflat når man snakker om en fullfrekvens gjengivelse av kompleks musikk som krever rom og dybde i bunnoktavene. mezzo er fremdeles det mest komplette høyttalersystemet jeg har hatt i hus, og de koster 4 ganger mer enn obx-r2, så det er vel ikke direkte sjokkerende. mezzo har også mer rasp og en generell råere dynamikk enn de små, unnselige kassehøyttalere fra horneksperten living voice, samtidig som de store mezzo-horna kan dra frem nyanser, detaljer og mikrodynamikk som ingen små kassehøyttalere kan gjøre etter. størrelsen på lydbildet er selvfølgelig langt mektigere på mezzo, men dette er et punkt veldig få andre høyttalere kan hamle opp med ag på, imho.
likevel drar david obx-r2 frem noen triks som får goliat mezzo til å vakle forfjamset. klangrikdom i øvre mellomtone er nevnt. i tillegg har obx-r2 en naturtro, snappy mellombass som ag ikke kan kopiere. selv ikke de korte mezzo-bassene. dessuten har du med obx-r2 et ferdigvoicet system som låter forførisk sammenhengde (gitt at man gir det rom til å boltre seg i), mens man må belage seg på langt hardere arbeid før et hornsystem fra ag kan låte i nærheten av like homogent.
kjapp oppsummering:
lv avatar obx-r2 (og sikkert også storebrødrene obx-rw) er blant de mest komplette kassehøyttalerne som finnes der ute, i alle fall av det jeg har lånt ørene til gjennom et par tiår i denne hobbyen. de er ikke nødvendigvis best i alle hi-fi øvelser, og heller ikke verdens beste høyttaler totalt sett, men det finnes knapt et enkelt toveissystem i denne størrelsen som kan hamle opp med lv.
imidlertid slipper man ikke unna fysikkens lover her heller, en dynamisk høyttaler på denne størrelsen vil ha sine begrensinger når det gjelder ultimativt lydtrykksnivå. man kan spille lavt, middels høyt og til og med jævlig høyt, uten at lv'ene gir etter. men på de verste headbangernivåene, så gir kassa og elementene etter og begynner å "thumpe". sleng på en subwoofer dersom du har et stort rom, og lv'ene kan dra det langt, kanskje til og med lengre enn det noen av oss gidder å utfordre dem. men, mind you, helt crazy høyt på pa eller gedigent horn-nivå kan de aldri komme når det gjelder lydtrykk. og der de gir opp, står gamlefar mezzo og gliser hoverende.
hos meg vil ikke obx-r2 kunne erstatte mezzo just like that, og det var heller aldri meningen. det går på størrelsen til stua, samt smak og behag. jeg liker live-størrelse på lydbildet, og jeg elsker hornets uanstrengte dynamikk. men et par lv + f.eks. en rel stentor eller stadium vil fremdeles koste under halvparten av mezzo-systemet, og det er et stort tankekors.
derfor er både monsterhorna og eieren lettere rystet etter å ha fått testet obx-r2 i kontrollerte omgivelser.
helt til slutt vil jeg gjenta at det ligger et par lv avatar obx-r2 på børsen.
kjenn besøkelsestiden deres, folkes.
ta rennafart.
hopp på.
skal man ha en helthetlig bedre høyttaler enn obx-r2, så må man belage seg på å punge ut minst det dobbelte.
og det er langt ifra sikkert at man kommer i mål da heller.
store ord?
jeg står for dem.
