Noen inntrykk fra min anlegg-tråd.
Lekte litt med akuplatene i går og i dag.
DAG 1
Alle fire platene på plass i førsterefleksjonspunkter.
Diana er noe dauere enn jeg har lært å kjenne henne den siste tiden....
Lydbildet er mer presist, men er også frarøvet noe "mellom instrumentene".
Hele inntrykket er litt klemt, og avstumpet. Overrasket? JA!
Bassen trer frem og er større og mer boomete, dette tyder på ujevn demping.
Merkelig at det funket så godt i lillehula.
Hadde forventet at lyden skulle tre frem fra veggene og fremstå som mer frigjort, men det gjorde den ikke.
Det mangler også på rasp og livaktighet.
Tar bort platene på sidene.
Det låter friskere og mer åpent. Tidligere erfaringer i lillerommet var at lydbildet kollapset og det ble til en klump på midten.
Dette skjedde ikke her, rommet ekspanderer sideveis uten at det oppleves som betydelig mer rotete og ufokusert i lydbildet.
Det spruter og lever mer, utstemmngen er et faktum.
Alle platene borte
Vivino-brødrene er Slippin' and Slidin'.
Men pokker! Fraværet av platene bak bidrar i positiv retning til at 3d blir mer realistisk og det uten å miste nevneverdig presisjon.
Dvs det jeg mister i presisjon er ikke farlig når jeg vinner såpass i størrelse og opplevd 3d.
Lyden ekspanderer også i høyderetningen, fra strek mellom høyttalerne til "gulv til tak" for å overdrive.
Sannsynligvis var lillerommet såpass problematisk at platene var nødvendige "onder", mens det i denne stua er grei akustikk og dermed ikke like nødvendig?
Denne lille fredagsleken har vært interessant.
Taco er fast takst på fredag, men i dag ble det en kamel også.
Jeg liker det additive i refleksjonene i rommet!
Det gir mer opplevd liv og låter mer realistisk, samt at musikken "spruter" mer.
Akuplater anyone?
Dette ble litt unyansert for humorens skyld.
Klart det er positive sider ved platene også, men at jeg må tygge litt kamel angående platenes fortreffelighet er en realitet.
Jeg er nok heldig og har fått til førsterefleksjonene på sidene inni peisen og med blomster og persienner.
Tror også at tykkere plater demper lengre ned lineært og kan gi bedre resultat.
Må sjekke ut dette nøyere på sikt, men foreløpig lever jeg plateløst litt til.
DAG 2
Platene satt rett ved høyttalerne for å knekke førsterefleksjonene i spranget
I dag fikk Buddy Guy æren av å spille inn i platene.
Anna Leeeeeeee, synger Buddy og følgene inntrykk fester seg:
- Allerede før jeg har trykket play er det lett å høre at noe skjer i rommet. Bakgrunnstøyen senkes og det føles roligere i rommet, man kan jo faktisk kalle det dempet. Satt i sweetspot er det omsluttene "sort". Play trykkes ned på fjernkontrollen:
- Det er lettere å oppfatte hvert enkelt element i lydbildet, de står frem på egenhånd og dukker opp fra det sorte intet.
- På nytt trer bassen noe frem og oppleves litt boomete. Dette tror jeg er relatert til at etterklangen i bassen som er moderat til lite dempet med basstrapsene nå er såpass forskjellig dempet fra de høyere frekvenser at de stikker seg ut.
- Det er avstressende å høre på siden lydbildet virker så forenklet.
Jeg begynner å få mer taket på hva det er som skjer. Tørt er er god beskrivelse på hvordan det oppleves. Musikken får ikke lov til å leve/klinge fra en tone til neste. Denne korte etterklangen gjør at det oppleves som om hver enkelt utøver på scenen får sin lille spotlight utdelt, og samspillet med de andre artistene blir ikke avdekket. Bort med akuplatene så blir det mer lys på hele scenen og livet mellom utøverne blir bedre beskrevet, samt at det lever, klinger og "spruter" mer av musikken.
Det ser ut som asbjo er inne på gode ting i sin mad-tråd. En justering av etterklangen slik at den er mer uniform gjennom frekvensspekteret har jeg tro på. Jeg tror også det til og med kan være en fordel å justere ihht musikk-slag. Live med mer etterklang, og Steely Dan med mindre?
I mitt gamle lille rom hadde jeg ikke muligheten til å velge slik jeg nå gjør, da ble det akuplater som den klare vinner.
Plateløst ble bare rot og gjalling. Heldigvis er det lett å anbefale folk å prøve dette selv, b-b-b-b-billig er det!
TANKER I ETTERTID
Jeg vil tro det uansett er fordelaktig å gjøre noe med førsterefleksjonene, men kanskje Engelholm/Svanå sin måte beholder mer av lyden fra høyttaleren enn det vi gjør med absorbsjon?
At andre, tredje, fjerde refleksjon låter mer likt som første dersom det diffuseres?
R
