Nei, selvsagt ikke. Det var to separate ting, du blandet det sammen.
Sist redigert:
Høyttalere Tanker rundt opplevelser av vokalgjengivelse; hva er "rett"?
- Trådstarter Proffen
- Startdato
Jeg tenker på det ja, men vil jo også påvirkes av hvordan høyttalere sprer lyden og rommets påvirkning. Men det interessante er når vi hører en bestemt vokalkarakter. Hvor mye skyldes det opptaket, og hvor mye skyldes det gjengivelsen?
ja, men har begrenset mulighet for å drive verden fremover 
De som skriver "tonal ubalanse" som f.eks @Valentino, @Sevald og @The Shy har sikkert litt utdypende innsikt (ut, inn, hehe) å komme med?
mvh
De som skriver "tonal ubalanse" som f.eks @Valentino, @Sevald og @The Shy har sikkert litt utdypende innsikt (ut, inn, hehe) å komme med?
mvh
Mener jeg forstår noe av det etter å ha målt og kuket i 20 år. Frekvensrespons og powerrespons forteller mye. Bør ikke har for store avvik. Men jeg er ikke så god til å holde lange utredninger. Isen får ta seg av det.
Tonal balanse versus ubalanse er godt dekket av B&K, Toole/Harman og flere.
Det er smått absurd at prosesserte stemmeopptak brukes som referanse for gjengivelseskvaliteten til et stereopptak. Please kids, listen to live unamplified music just once!
Det er smått absurd at prosesserte stemmeopptak brukes som referanse for gjengivelseskvaliteten til et stereopptak. Please kids, listen to live unamplified music just once!
Njaæ, vet ikke om det er helt "innafor" å legge ut oppsett til spott og spe her......
Men i et av tilfellene var det i alle fall relativt seriøse elektrostater involvert.....
Og Edge elektronikk var/ble aldri noen god match med Avalon og et par andre høyttalere......
mvh
Proffen
Nå er jo det bedre som referanse enn pop og rock, men alikevel er den en rekke faktorer å ta hensyn til. En mikrofon er jo en omvendt høyttaler og den har også karakteristikker som en høyttaler. Og det er mange faktorer i opptak og miksing.
Før var det plater fra Reference Recordings jeg pleide å bruke som referanse, men nå spiller jeg bare musikk jeg liker å høre på når jeg tester.
Før var det plater fra Reference Recordings jeg pleide å bruke som referanse, men nå spiller jeg bare musikk jeg liker å høre på når jeg tester.
Sist redigert:
Elektrostater pleier vel å være veldig nøytrale og homogene spesielt i mellomtone og nedre diskant?Njaæ, vet ikke om det er helt "innafor" å legge ut oppsett til spott og spe her......
Men i et av tilfellene var det i alle fall relativt seriøse elektrostater involvert.....
Og Edge elektronikk var/ble aldri noen god match med Avalon og et par andre høyttalere......
mvh
Proffen
Men hvordan opplever du den låta jeg refererte til?
En ropert fyller jo noen akustiske betingelser, så hvis det låter sånn på mainstreamopptak ville jeg nok tatt en titt på mellomtonen og overgangen til diskant.
Vokalgjengivelse er jo noe av det mest krevende å gjengi korrekt fordi det ligger så mye informasjon der i både timing, klang og artikulasjon. Mye av dette oppe i det mest følsomme frekvensområdet. Ofte skal det i tillegg stå litt ut fra helheten også. I tillegg så er det knapt to vokalister/opptak som låter likt. Kom på akkurat nå at kanskje «We Are the world» er et godt testspor i så måte? Mange stemmer, men samme mikk og master. Helt ok produsent også
Vet ikke helt hvorfor, men mye av det mest besnærende gjengivelsen av vokal jeg har hørt er fra studiomonitorstørrelse.
Da fikk jeg svar fra produsent:
(..)Det som dessverre er litt gjengs hos unge produsenter som aldri har hatt muligheten eller ønsker om å ta i hardware produkter er at de legger sin lit til (software) plugins, og tror dette er slik hardware låter eller tenker at det er dette de må forholde seg til, fremfor å recorde ting skikkelig. Det gjelder dessverre flere instrumenter enn vokal, men er jo tydeligst der, da flere norske og forsåvidt internasjonale vokal produksjoner låter likt.(..)
En kjede er ofte Shure SM7 inn i focusrite lydkort uten trafo på inngang og rett i DAW. Deretter kanskje en EQ, LA2A plugin, 1176 plug in, deesser, multibånd eq, også ferdig. ofte og autotune i forkant.
Jeg har aldri følt at autotune låter kjipt, MEN unge folk har aldri hørt vokal som ikke har autotune på seg, og har dermed begynt å synge, eller ape etter ferdig tunet vokal om så. Når man da putter en tune på,. så låter det veldig generisk. Jeg opplever det som den største utfordringen egentlig, for da har man veldig liten mulighet for å skape noe vibe i vokalen. (..)
(..)Det som dessverre er litt gjengs hos unge produsenter som aldri har hatt muligheten eller ønsker om å ta i hardware produkter er at de legger sin lit til (software) plugins, og tror dette er slik hardware låter eller tenker at det er dette de må forholde seg til, fremfor å recorde ting skikkelig. Det gjelder dessverre flere instrumenter enn vokal, men er jo tydeligst der, da flere norske og forsåvidt internasjonale vokal produksjoner låter likt.(..)
En kjede er ofte Shure SM7 inn i focusrite lydkort uten trafo på inngang og rett i DAW. Deretter kanskje en EQ, LA2A plugin, 1176 plug in, deesser, multibånd eq, også ferdig. ofte og autotune i forkant.
Jeg har aldri følt at autotune låter kjipt, MEN unge folk har aldri hørt vokal som ikke har autotune på seg, og har dermed begynt å synge, eller ape etter ferdig tunet vokal om så. Når man da putter en tune på,. så låter det veldig generisk. Jeg opplever det som den største utfordringen egentlig, for da har man veldig liten mulighet for å skape noe vibe i vokalen. (..)
A i midtregisteret, Concert A4, på en obo, gjengir de rikeste og mest detaljrike overtonene til instrumentet. Om anlegget ditt er i stand til å gjengi denne noten rett, så klarer det også å gjengi alle vokaler best mulig, utfra hva som nå er blitt rattet til i lydproduksjonen. Du kan kryssjekke mot de lave notene på en fagott, som Bb1 og tilliggende, for å være innafor.
Da jeg var skikkelig ute å kjøre inni de Hifidale hadde jeg opptak av kontrolltoner på klarinett, obo og fagott som jeg brukte når jeg flyttet rundt på høyttalere og lette etter beste lytteposisjon.
Dersom det er brukt pitch-korrigerende software på vokalen, som Auto-Tune, så er det vel egentlig bortkastet tid å lytte til slik i et godt HiFi-anlegg. Så kanskje begynne der først -- rikest mulig opptak, naturlig, rett i mikrofon, fra en god sanger (dvs en som synger rent og med stort register), uten dilling av vokalen i etterarbeidet.
Da jeg var skikkelig ute å kjøre inni de Hifidale hadde jeg opptak av kontrolltoner på klarinett, obo og fagott som jeg brukte når jeg flyttet rundt på høyttalere og lette etter beste lytteposisjon.
Dersom det er brukt pitch-korrigerende software på vokalen, som Auto-Tune, så er det vel egentlig bortkastet tid å lytte til slik i et godt HiFi-anlegg. Så kanskje begynne der først -- rikest mulig opptak, naturlig, rett i mikrofon, fra en god sanger (dvs en som synger rent og med stort register), uten dilling av vokalen i etterarbeidet.
Vedlegg
Hvilket opptak? Alle opptak er jo litt forskjellige avhengig av hvilke mikrofoner som er brukt, avstanden til mikrofonene, salen, plasseringen i orkesteret,
miksen og mastering.
- Ble medlem
- 14.06.2014
- Innlegg
- 1.738
- Antall liker
- 3.475
"Ropert" opplevelsen er tydelig på en del kommersielle hornhøyttalere som er dårlig konstruert.
Ellers kjenner jeg ikke igjen fenomenet noe godt. Ville ha oppgitt hvilke låter det gjelder.
Ellers kjenner jeg ikke igjen fenomenet noe godt. Ville ha oppgitt hvilke låter det gjelder.
Spill «Loneliness Road» med Jamie Saft, hør på låtene der Iggy Pop synger og du får raskt svar på om dine ht duger mtp vokal.
Ja, det har jeg hørt på endel messer. Horn kan låte meget bra, men også ha denne "ropert" lyden når det ikke klaffer av en eller annen grunn. Og da er det anlegget, og ikke opptaket. Men aldr hørt noe sånt med elektrostatiske høyttalere
Er det opptaket vanskelig å gjengi? Lydkvaliteten ved veldig god og vokalen nær og litt svær i størrelse, men hører ellers naturlig ut med fylde lite artefakter. Mottsatt av "ropert" lyd som TS snakker om.
BBC høyttaleren LS3/5A er jo et «bevis» på at alle høyttalere er et lydlig kompromiss. Bare ikke lat som om det ikke er sånn.
Alle har en akustisk referanse på den menneskelige vokal. Denne lukkede BBC monitoren var nettopp optimalisert for korrekt gjengivelse akkurat i den kritiske mellomtonen hvor øret er mest følsomt. Det ble jobbet mye med delefiltret.
Klart at fabrikantene av svindyre høyttalere med mange elementer og ditto delefiltre gjerne skulle hatt en vokalgjengivelse tilsvarende BBC monitoren, men dem kan ikke, uten å kompromisse andre deler av frekvensområdet.
Alle har en akustisk referanse på den menneskelige vokal. Denne lukkede BBC monitoren var nettopp optimalisert for korrekt gjengivelse akkurat i den kritiske mellomtonen hvor øret er mest følsomt. Det ble jobbet mye med delefiltret.
Klart at fabrikantene av svindyre høyttalere med mange elementer og ditto delefiltre gjerne skulle hatt en vokalgjengivelse tilsvarende BBC monitoren, men dem kan ikke, uten å kompromisse andre deler av frekvensområdet.
Strengt tatt hadde vel LS3/5A en dip der øret er mest følsomt. Det burde alle høytalere ha...
Det vet jeg faktisk ikke noe om. Men at vokal høres veldig riktig ut på denne høyttaleren, derom ingen tvil.
Ikke det at ikke andre høyttalere kan være i nærheten, eller like bra. Poenget mitt er bare at det alltid er en avveining mellom diverse parametre i et design.
Både du og jeg er jo fan av gode 2-veis stativhøyttalere. Og disse er nesten alltid bass-refleks. Og bassrefleks-porten er jo et kompromiss i seg selv. Men lukkede høyttalere er jo vanskelig på sin måte. Igjen….avveininger og kompromisser.
Du gjør den samme feilen som mange gjør med å hoppe bukk over opptaket og dets begrensninger. Du kan ikke sammenligne vokalgjengivelsen direkte med det du oppfatter som naturlig og konkludere med at da er høyttaleren "rett". Jeg har ikke spesiell erfaring med akkurat LS3/5A, men min oppfatning er er den type lyd heller tydelig mot fyldig, litt mørk og rund lyd som ja .... - høres naturlig ut. Mer typiske Genelec monitorer i dag låter ikke slik. En mest mulig korrekt høyttaler bare gjengir det som ligger i opptaket.
Sist redigert:
... som hos de fleste merker har samme lyd som de større med mange elementer minus begrensinger i dypbass og volum.
Synes egentlig denne tråden har en tendens til å sause sammen innspilling/miksing/mastring og avspilling på en måte som gjør det hele mer forvirrende enn det trenger å være.
Grunnstammen bør i mine øyne være at valg gjennom innspilling og manipulasjon for utgivelse på kommersielt format bør tas ved hjelp av monitorsystemer som ligner det alminnelige gode stereoanlegg hjemme hos lytterne. Visa versa, i utgangspunktet bør reproduksjon hjemme bør tilstrebe egenskaper som ligner det som finnes i det alminnelige studio. Om noen har gjort seg flid med å uttrykke seg kunstnerisk med kunstig klangbilde, blir det ikke bare rart å prøve å manipulere det tilbake til naturlig klang?
Den åpenbare tilnærmingen her er at man på begge sider av det kommersielle formatet legger seg på flat respons på aksen, noenlunde jevnt fallende spredning, lav forvrengning, lav støy, og tilstrekkelig lydtrykkskapasitet.
Det skal dog ikke glemmes at topp kvalitet på utstyr koster, og ikke alltid er tilgjengelig, verken hjemme eller i studio. Det kan godt være en gevinst i å spille av med bedre utstyr enn det som var tilgjengelig i studio, om det gjelder budsjettbegrensninger eller teknologitilstand da gamle innspillinger ble gjort.
Så kan man sikkert legge på litt smak og behag, etter smak og behag.
Men, det er kjernen, så langt jeg kan se. Å velge store avvik er i bunn og grunn the circle of confusion
Grunnstammen bør i mine øyne være at valg gjennom innspilling og manipulasjon for utgivelse på kommersielt format bør tas ved hjelp av monitorsystemer som ligner det alminnelige gode stereoanlegg hjemme hos lytterne. Visa versa, i utgangspunktet bør reproduksjon hjemme bør tilstrebe egenskaper som ligner det som finnes i det alminnelige studio. Om noen har gjort seg flid med å uttrykke seg kunstnerisk med kunstig klangbilde, blir det ikke bare rart å prøve å manipulere det tilbake til naturlig klang?
Den åpenbare tilnærmingen her er at man på begge sider av det kommersielle formatet legger seg på flat respons på aksen, noenlunde jevnt fallende spredning, lav forvrengning, lav støy, og tilstrekkelig lydtrykkskapasitet.
Det skal dog ikke glemmes at topp kvalitet på utstyr koster, og ikke alltid er tilgjengelig, verken hjemme eller i studio. Det kan godt være en gevinst i å spille av med bedre utstyr enn det som var tilgjengelig i studio, om det gjelder budsjettbegrensninger eller teknologitilstand da gamle innspillinger ble gjort.
Så kan man sikkert legge på litt smak og behag, etter smak og behag.
Men, det er kjernen, så langt jeg kan se. Å velge store avvik er i bunn og grunn the circle of confusion
Uenig. Ulike delefilter, større elementer som går dypere i frekvens og som setter kassa i bevegelse med mulig uønsket resonans, flere elementer som ikke er absolutt «in sync»… snakker om det superviktige tidsaspektet i gjengivelsen.
Men som alt annet, det kommer an på.
Det gjør jeg absolutt ikke.
Beste innlegget her til nå, og støttes fult ut fra denne kanten
Men finnes finnes jo mange ulike klanger både hjemme hos folk og i studio, så det blir vanskelig å uføre. Det finne jo ikke en "studiolyd", det er jo ulike merker og lydsignaturer i studio også. Kanskje litt derfor også at alle innspillinger låter forskjellige?
Det er jeg enig i.
Høyttalere som måler ganske likt kan jo låte helt forskjellige så dette blir altfor enkelt. Som jeg har poengtert veldig mange ganger: - man kan ikke bare måle en høyttalers frekvenskurve og konkludere med at denne låter rett. Så enkelt er det ikke.
Så du mener at f.eks Focal Sopra 2 og 3 ikke er like gode som Sopra 1 som er toveis?
Det er nå engang slik at stemmer låter bedre over enkelte høytalerne enn andre. Feks mine Franco Serblin høytalere har en mer naturlig stemmegjengivelse enn de fleste (alle?) høytalerne jeg har hatt tidligere (har hatt LS3/5A men det er over 40 år siden og jeg skal ikke være påståelig om hvordan de låt).
Hva er så naturlig? Det er at stemmer hører realistiske ut. Hvordan stemmer låter i den virkelige verden har vi alle referanser på. Så er det slik at innspillinger kan ha så prosseserte stemmet at det ikke gir mening å snakke om naturlighet. Det er strengt tatt en annen sak...
Hva er så naturlig? Det er at stemmer hører realistiske ut. Hvordan stemmer låter i den virkelige verden har vi alle referanser på. Så er det slik at innspillinger kan ha så prosseserte stemmet at det ikke gir mening å snakke om naturlighet. Det er strengt tatt en annen sak...
Jo, fordi du konkluderer med at siden vokal høres rett ut på den så er det korrekt gjengivelse. BBC lyden er noe jeg mener avviker fra nøytralt. Litt tilbakelendt, litt mørkt, litt farget. En lyd som låter naturlig, organisk og behagelig. En presis høyttaler har ikke spesielle egenlyder (som Genelec).
Det er jeg enig i. Jeg vil fremheve mine tidligere Sonus faber som de som låter flottest på vokal av de høyttalerne jeg har hatt, samtidig som det er trolig de jeg har hatt som har vært lengst fra nøytralitet.
Jeg har også en forkjærlighet for små to-veis høyttalere, men bare egentlig som en flørt. For meg blir det aldri noe koneemne.
Rent teknisk mener jeg de har flere vesentlige mangler i forhold til større systemer ut over dypbass og SPL/dynamikk. De to/tre viktigste faktorene i mine ører er 1) utfordringer knyttet til ujevn direktivitet. Dette gjelder selvsagt ikke alle, men den klassiske 6,5» + 1» delt ved 2,5kHz gir innsnevring i spredning typisk fra 1-2,5kHz for så å så stor spredning like over delefrekvensen, Dette gir en ujevn power respons, som delvis utjevnes ved å legge til en BBC dip. 2) THD og IMD (spesielt) er en utfordring så snart man drar på litt hvis 6,5 tommeren skal spille fra feks 60Hz til 2,5kHz. Her er det stor gevinst (men også kompleksitet) ved å la flere elementer dele frekvensområdet. 3) hvis man tenker «apekister» så vil små kasser gi høyere bafflestep frekvens og kanskje også større nivåforskjell mellom topp og bunn. Da må man til med mer demping i topp som igjen gir lavere systemfølsomhet (her tenker jeg mest på passive høyttalere). Med større systemer kan man enklere «slenge på ett ekstra basselement» for å kompensere for bafflestep. 4) summen av faktorene over (plus dette med dypbass og kapasitet) gjør at faktorer som skala og lydbilde også virker mindre, spesielt på kompleks musikk.
når det gjelder sistnevnte punkt så tror jeg bla. At IMD er en av nøkkelfaktorene til å kunne presentere komplekse lydbilder uten å grøte det til. Der synes jeg mindre høyttalere sliter. Som nevnt er det mye enklere å holde IMD lav med flere elementer per høyttaler.
så i mine ører er det en hel del andre begrensninger, men det ER sjarmerende med gode, små toveis høyttalere, men kanskje først og fremst på enkle, akustiske innspillinger.
Poenget mitt hele veien er at det er kompromisser. Også på 2-veis stativhøyttalere, noe som er åpenbart for alle.Jeg har også en forkjærlighet for små to-veis høyttalere, men bare egentlig som en flørt. For meg blir det aldri noe koneemne.
Rent teknisk mener jeg de har flere vesentlige mangler i forhold til større systemer ut over dypbass og SPL/dynamikk. De to/tre viktigste faktorene i mine ører er 1) utfordringer knyttet til ujevn direktivitet. Dette gjelder selvsagt ikke alle, men den klassiske 6,5» + 1» delt ved 2,5kHz gir innsnevring i spredning typisk fra 1-2,5kHz for så å så stor spredning like over delefrekvensen, Dette gir en ujevn power respons, som delvis utjevnes ved å legge til en BBC dip. 2) THD og IMD (spesielt) er en utfordring så snart man drar på litt hvis 6,5 tommeren skal spille fra feks 60Hz til 2,5kHz. Her er det stor gevinst (men også kompleksitet) ved å la flere elementer dele frekvensområdet. 3) hvis man tenker «apekister» så vil små kasser gi høyere bafflestep frekvens og kanskje også større nivåforskjell mellom topp og bunn. Da må man til med mer demping i topp som igjen gir lavere systemfølsomhet (her tenker jeg mest på passive høyttalere). Med større systemer kan man enklere «slenge på ett ekstra basselement» for å kompensere for bafflestep. 4) summen av faktorene over (plus dette med dypbass og kapasitet) gjør at faktorer som skala og lydbilde også virker mindre, spesielt på kompleks musikk.
når det gjelder sistnevnte punkt så tror jeg bla. At IMD er en av nøkkelfaktorene til å kunne presentere komplekse lydbilder uten å grøte det til. Der synes jeg mindre høyttalere sliter. Som nevnt er det mye enklere å holde IMD lav med flere elementer per høyttaler.
så i mine ører er det en hel del andre begrensninger, men det ER sjarmerende med gode, små toveis høyttalere, men kanskje først og fremst på enkle, akustiske innspillinger.
Poenget er bare å finne sitt eget «gyldne snitt». _RoDa_ var nylig i tråden sin inne på den vanskelige mid-bassen som ofte er bedre på 2-veis stativhøyttalere. En rytmisk kontant mid-bass driv på rytmisk musikk. Her syns jeg mine Yamaha scoorer veldig bra, i mine ører
Det ligger implisitt i innlegget mitt at det er mye forskjellig og avvikende monitorutstyr i studioer rundt omkring. Det er akkurat det jeg snakker om når jeg anbefaler å etterstrebe noe som ligner gjengs og alminnelig hjemme-hifi. Tar man alle valg i studio for å låte bra på Yamaha NS-10, så låter det bra på Yamaha NS-10 og, for å være litt brutal og breikjefta, veldig rart på nesten alt annet. Det er i mine øyne veldig uklokt å gå den veien.
Samme kan man si om en ganske betydelig del av det som finnes i hifi-markedet. Vi hadde en stund en ganske bred trend mot nøytralt gjengivende høyttalere i hifi-markedet. Jeg må melde at det ikke ser ut til å være en felles og allment akseptert målsetting for bransjen lenger. Det er mange kommersielle tilbydere som virkelig legger skulderen til og jobber mot dette, med tildels veldig solide resultater. Det er også en betydelig del av markedet som skjener ut i de mest utrolige retninger. +-10dB frekvensrespons på aksen er i mine øyne nærmest utilgivelig, i hvert fall om man tar seg betalt for 'ingeniørarbeid'. En av de største feilene audiofile gjør når de evaluerer hifi er å ta med seg en, eller et lite knippe, 'avslørende' innspillinger inn i settingen. Avslørende på ordentlig er balansert og nøytralt, ingen ting annet er like velegnet til å kle av avvik. Innspillinger som låter feil på majoriteten av utstyr gjør gjerne det fordi de ikke er nøytrale. Det er statistiske utliggere, avvik både fra nøytralitet og det vanlige. Det er mye god musikk som har havna på plate i rar klangbalanse. Klangubalanse kommer i like mange varianter som det finnes innspillinger, omtrent. I gjennomsnitt, over alle platene man eier, så ender vi på det ganske nøytrale.
Om jeg tok med meg mitt eks. av Curtis Mayfields Curtis (med veldig heit topp) så hadde jeg valgt en annen høyttaler enn om jeg hadde med meg en typisk diskantdempet innspilling fra tidlig femtitall. Ingen av dem ville fått flertallet av platene mine til å låte bra. Det er det man trenger en equalizer til, om man tar seg bryderiet med å justere for hver plate. Går man til ytterpunktene for en enkeltinnspilling, så har man det rett og slett gående, og det er ikke en god ting. Det er veien inn i byttekarusellen og så fort at man får vertigo.
Mitt råd er sikt midt på gausskurven. Da ender man med noen plater som stikker litt hit, og noen litt dit, men sjelden noe som låter helt på bærtur. Samme som jeg anbefaler for de som skal ratte innspillinger.
Dette er rett og slett feil. Høyttalere som måler likt på alle relevante kriterier låter veldig likt. Dette er kanskje 'subjektivismens' største feilslutning, tilbakevist igjen og igjen, men popper opp som løvetann om våren.
To høyttalere som begge har linjalrett frekvensrespons på aksen kan låte veldig forskjellig. Men da er det en grunn, eller flere, til at det er sånn. De to kan ha dramatisk forskjellig spredningskarakteristikk. De to kan ha dramatisk forskjellig forvrengning. De to kan ha dramatisk forskjellig lydtrykkskapasitet, og det varierer med frekvens.
Alt dette vises i et noenlunde komplett sett av målinger. Ergo måler de kun likt på ett enkelt kriterie, og forskjellig på de andre. Altså ulikt.
Sist redigert:
Hvis det hadde vært sant kan jeg garantere deg at jeg ikke har hatt to-veis høyttalere!!så i mine ører er det en hel del andre begrensninger, men det ER sjarmerende med gode, små toveis høyttalere, men kanskje først og fremst på enkle, akustiske innspillinger.
Jeg hører mye mer på metal enn enkle akustiske innpillinger. Men kanskje tenker du på andre type høyttalere enn jeg. Alle to-veis høyttalere låter jo ikke likt.Jeg driver ikke med målinger så kan ikke utfordre deg teknisk, men det vil si at dere som kan dette med målinger kan si hvordan en høyttaler låter basert på målinger? Dette har jeg tatt opp for lenge siden og konklusjonen da var at man ikke kan det i særlig stor grad. Og hvorfor er det slik at man kjenner igjen en høyttalers klanglige egenskaper selv om man bytter rom og at det da nødvendigvis måler ulikt?
Jeg bruker ofte noen dårlige innspillinger på demo for å se hvordan de presenterer dem, ellers spiller jeg musikk jeg hører på. Jo flere type innspillinger og jo flere sjangre, jo lettere å konkludere. For nøytralitet setter jeg som regel på klassisk musikk.