Månedene mellom innspillingen av Bitches Brew og Jack Johnson var langt mer enn en overgangsfase. I løpet av denne korte perioden utviklet Miles Davis et musikalsk uttrykk som verken ble fulgt opp eller umiddelbart utgitt – men som i ettertid fremstår som en egen retning som jeg har valgt å kalle The Lost Direction.
Hva er THE LOST DIRECTION?
I denne artikkelen tar jeg for meg en veldig kort del av Miles Davis sin elektriske periode fra 1969 – 1975, og det er perioden fra november 1969 til februar 1970. Og da snakker vi om innspillingsdatoer, ikke utgivelsesdatoer. For selv om det legendariske albumet Bitches Brew ikke ble utgitt før 30. mars 1970, skjedde innspillingen allerede i august 1969. Etter dette hadde produsenten Teo Macero en veldig hektisk periode med å mikse sammen de ganske kaotiske råopptakene til et mesterverk av et nyskapende jazz-album som skulle begeistre og forarge jassentusiaster. Men midt inne i dette studioarbeidet skjedde det svært mye annet kreativt rundt Miles Davis, i perioden fra 19 november 69 til 6 februar 1970, før innspillingen av Jack Johnson startet kort tid etterpå.
Og selv om jeg har sneket meg til å ta med noen få opptak som skjedde litt senere, snakker vi i utgangspunktet altså om rundt to og en halv måned. Kan det være noe å skrive hjem om?
Studioutgivelser i den elektriske perioden 69 -75
Før vi sirkler oss inn på den korte perioden jeg har kalt The Lost Direction vil jeg ta et litt større overblikk over det som vanligvis kalles Miles sin elektriske periode. Og selv om enkelte liker å ta med Filles de Kilimanjaro som en slags oppvarming til den elektriske perioden, liker jeg personlig å betrakte det albumet som nettopp det, en oppvarming.
For det var først i 1969 det braket løs for alvor, etter at John McLaughlin hadde flyttet fra London til New York City, for å spille i Tony Williams Lifetime. Og bare få dager senere ble han invitert med i opptakene av In a Silent Way av Miles Davis, introdusert av Tony Williams. John McLaughlin sin historikk i England før han flyttet til NYC og fikk en karriere-boost i Miles sine første studioalbum og senere i ulike inkarnasjoner av Mahavishnu Orchestra kommer jeg til å presentere i en annen artikkel i løpet av året.
Nedenfor har jeg listet opp studioutgivelsene til Miles Davis i den elektriske perioden før Miles trakk seg tilbake i 1975, sortert etter utgivelsesdato, med innspillingsdatoer oppgitt i parentes
- In a Silent Way. 30.7.1969 (18.2.1969)
- Bitches Brew. 30.3,1970 (19.8. – 21.8.1969)
- Jack Johnson. 24.2.1971 (18.2 – 7.4.1970)
- Live Evil. 17.11.1971 (6.2 – 19.12.1970)
- On The Corner. 11.10.1972 (1.6 – 6.6.1972)
- Big Fun. 19.4.1974 (19.11.1969 – 12.6.1972)
- Get up with It. 22.11.1974 (19.5.1970 – 7.10.1974)
De to siste er en slags oppsamlingsalbum, der Big Fun er origo for denne artikkelen, mens Get Up With It mer tar utgangspunkt i On The Corner-perioden.
Hva inngår i THE LOST DIRECTION
Ok nå har vi kommet til kjerneområdet – vinteren 69-70. Og hoved-utgivelsen for denne perioden er albumet Big Fun, utgitt i 1974. Dette illustrerer samtidig hvorfor jeg har valgt å kalle det The Lost Direction, noe som utdypes lenger ned...
Les hele artikkelen om Miles Davis - The Lost Direction i Audiophile.no
Sist redigert:


