Tons of Rock, dag 4.
Tidlig start, mye basert på litt Spotify på formiddagen hjemme - bestemte meg for å komm da det hele startet kl 13 for svenske
Pain. Industrimetall, profft levert til tross for at vokalist/gitarist sa at de egentlig aldri hadde lagt seg i går da de hadde spillt i Helsinki dagen før. Eksakt hvordan man kommer seg fra konsert i Helsinki som er ferdig klokka 19:15 basert på setlist.fm til å spille i Oslo klokka 1300 vil jeg helst ikke vite så mye om. Lite å si på prestasjonen, kanskje litt monotont i lengden og de startet også med kanskje den feteste låten de spillte, "Same old song" som er en ordntlig
crowdpleaser som de sier. Fikk i alle fall med publikum greit nok, noe som ikke er så ille så tidlig på dagen.
Deretter
DDR på den store scenen. Dette er jo som alle vet primært fjas med hovesaklig norske coverlåter i tysk språkdrakt. Når to av vokalistene er Atle Antonsen og Johan Golden så er det i det minste kvalitet over låtintroduksjonene og småpraten mellom låtene. Backingbandet var proffe og det er første gang jeg har sett noen tilby litersglass med øl og syltelabbkanapeer(!) til parene som ble tatt opp på scenen til "Die Winde am Kai" (vinsjan på kaia). Selv om man kan si sitt om hvor smakfult der er met Ostalgie osv så er det hva det er og helt ok å ha som en tidlig konsert. Virker ikke som de har opptrådd siden 2017 så en liten happening sånn sett.
Fikk med meg tampen av settet
Slay Squad som i følge reklamen til Tons er noe nyskapende innenfor ekstremmetall. Mulig, men basert på det jeg hørte skjønte jeg ikke noesomehlst av det og gikk før det var ferdig så la oss si 7 minutter totalt for min del.
Så
Black Label Society, bandet til gitarlegende Zakk Wylde (Ozzy Osbourne, reinkarnasjonen av Pantera). Dette var veldig tøft, kanskje ikke den sterkeste katalogen i bransjen men man kan kompensere mye med innsats og den var det ingen ting å si på. Har ikke lagt ut (eller tatt særlig med) bilder fra Tons, men vi gjør et unntak her - det er sannsyneligvis ikke mulig å se mer heavy-metal-aktig ut enn hva Zakk Wylde gjør. Dette var gøy.
Rakk siste 10-15 minuttene av portugisiske
Gaera. Black-metal-ish med en lett moderne twist, fikk ikke allverdens inntrykk og fikk heller ikke følelsen av å ha gått glipp av noe ved å prioritere Zakk Wylde m/ entourage.
Så
Sepultura som spiller sin siste konsert i Norge. Mye Sepultura i monitor på denne festivalen siden Cavalera Consiprarcy (de to brødrene som startet Sepultura) spillte, eller i alle fall prøvde å spille hele legendariske Chaos A.D. før strømmen gikk onsdagen. Synest Cavalera Conspiracy var mye bedre, først da Sepultura spillte "Refuse/Resist" fra nevnte Chaos A.D. ble det så hardt, tungt og sint som Septultura skal være så låtmaterialet har nok en del av skylda for dette.
Deretter norsk progrock med
Leporus. Ukjent for meg men Spotitying indikerte at dette kunne bli stas - noe det også ble. Svært dyktige musikere, noe som lagt på vei er en slags naturlov, om man ikke er dyktig spiller man i alle fall ikke progrock. Skal få med meg neste gang de spiller en konsert i Oslo i full lengde. En ganske spesiell coverversjon av "Take on Me" ble det her også, visstnok en utfordring de fikk i et studio i Canada da de ble bedt om å gjøre en cover av en norsk låt uten å forberede seg. Strålende lyd hadde de også, uten det blir slikt som dette bare grøt.
Så tyske gamlis-rockere i
Accept, eller i alle fall det som er igjen av det. Ble hanket inn på ganske kort varsel som erstatning for W.A.S.P som erstattet Twisted Sisters. Jeg synes Accept er tøft og de er proffe til fingerspissene så selv om det ikke var allverdens respons fra publikum - siden de ble annonsert etter at Tons var utsolgt er det eksakt ingen som har kjøpt billett for å se akkurat Accept - så var det lite å si på leveransen fra scenen. Så de for et par år siden på Rockfeller og de var mye kulere, ikke minst fordi da folk faktisk var der for å se de og kunne alle låtene osv.
Så mer prog, eksperimentell metal, avantagarde-rock eller hva man nå skal kalle
A Perfect Circle, sideprosjektet til Tool-vokalist Maynard J. Keenan startet sammen med James Iha, en av grunnleggerene av Smashing Pumpkins. Musikken er derimot skrevet av den andre gitaristen i bandet. Dette var en stor konsert, men ville egnet seg bedre på type sentrum scene hvor den snakkende klasse ville vært mindre representert. Men det var åpenbart mange som hadde sett frem til dette - mye folk. Prikkfri lyd og ditto leveranse fra scenen.
Så til sist kveldens headliner
Limp Bizkit. Jeg hadde før de ble annonsert aldri hørt om(!) og langt mindre på de. Spurte for en tid tilbake en kompis av meg som er noe mer bevandret og ha sa at "dersom hele Limp Bizkit samtidig hadde ramlet ned en trapp og strøket med ville det vært helt ok". Etter å ha holdt ut i tre låter (så lang tid som det tok å drikke opp ølen min) ble visdommen i dette utsagnet tydelig. Hvordan det er mulig å like dette fatter jeg ikke men det er ikke alt man skal skjønne her i verden. Basert på videoene på storskjerm var det god stemning foran scenen. Jeg har heller aldri før sett noen projisere alt av tekster på skjerm så det var i alle fall lett å synge med for de som ønsket det. Jeg hadde heller ikke hørt om eller på Korn som også driver i denne sjangeren da de var headliner for noen år siden men i motsetning til Limp Bizkit var Korn skikkelig tøft, det var på ingen måte Limp Bizkit.
Alt i alt nok en god dag på Tons og jeg kjøper earlybird festivalpass til neste år når det blir lagt ut i morgen eller når det er. Litt vel mye kluss i maskineriet i år uten at det plaget meg veldig utover at Cavalera Conspiracy ble kraftig avkortet grunnet strømbrudd. Litt usikker på om den nye layouten av området er bedre eller dårligere enn den forrige, men utover at det er veldig langt fra en av scenene til nærmeste sted man kan kvitte seg med øl har jeg ikke allverdens å utsette på den.
Første gang min headliner-fangst er følgende:
- Gått før halve konserten (Bring me the Horizon)
- En fantastisk konsert (Iron Maiden)
- En kansellering (Yungblud)
- Gått etter tre låter (Limp Bizkit)
Bør nok konkludere med at det ikke er så nøye hva som står på toppen av plakaten - evig nok annet å ta av-