|
Eg beit meg merke i ein passasje i Peter Normann Waages Bjerke-biografi (2018), der han prøver å skildra den antroposofiske kulturkonservatismen i etterkrigstida.
www.nrk.no
www.vg.no
No høyrest eg sannsynlegvis ganske prusseluskan ut, men det viser openbert at det er noko feil med skulen, grunnleggjande, om barn ikkje kan lesa og skriva (altså, ikkje grammatikk og rettskriving, men avkoding mellom lyd og teikn) etter førsteklasse.
Det kan man si, men det fremstår også som rimelig åpenbart at et opplegg med individuell rettighet til spesialundervisning ikke kan funke i praksis fordi den modellen ikke skalerer. Kjenner noen som er spesialpedagog i grunnskolen og i en klasse skal har kanskje halvparten behov for det, men pga budsjetter får ingen det. Uansett er det ikke mulig å gi ulike former for individuell tilpasning til så mange samtidig. Dette er i et område med relativt lite innvandring, men de har sitt å stri med uansett, mellom annet ganske liten interesse for skole, også fra foreldrene.
Absolutt, eg trur ikkje det var det spøtt betre før. Det som kanskje har endra seg, er at mandatet til skulen i større grad skrik «alle skal med».
....eller er det "samfunnet" som i stadig økende grad har ønsket at alle skal med.......
Og kva skal me gjera med dei som me før kunne stua inn på institusjonar, senda til sjøs eller sysselsetja i dei enklaste jobbane?
De holder vel på med å ta en mastergrad i ett eller annet obskurt fag.
Artig å høre Svenneby på D18 ang. dette, er han virkelig alt H har å tilby denne debatten?
.....bare spill for galleriet, i håp om å sanke billige politiske poeng.......
www.forskning.no
Veldig likt det man selv opplever i hverdagen, selv med satsing på nettopp lesing.– Det står ikke bra til med leseferdighetene i norsk skole
Norske barn leser dårligere enn før. De leser mindre. Og de forstår mindre av det de leser. Står vi midt en lesekrise?
www.forskning.no
Jeg tør påstå at dette også vil gjøre seg gjeldende for matematikk, dersom man skulle finne på å undersøke og sammenlikne læringsprosessene, ferdighetene og forståelsen når man jobber digitalt vs på papir, med blyant.......Lærer vi mer når vi leser på papir? Særlig én gruppe får klart bedre utbytte
– Med våre elever har jeg veldig troa på den trykte læreboka. Den åpner for ro og refleksjon, sier byggfaglærer Fred Arne Kjørkleiv.
www.nrk.no
Kjenner meg godt igjen i hva som skjer, ja.Apropos skole, foreldre og sånn..
4 av 10 meiner det er heilt innafor å ta fri utanom skuleferien, viser undersøking
Kvar veke sit rektor på den største skulen i Rogaland og behandlar feriesøknadar.
