Nå begynner maktspillet…
Jaja, jeg tenker i alle fall at det er et skritt i riktig retning.
Diverse Hva har gått riktig i Norge?
- Trådstarter Sluket
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Nå begynner maktspillet…
Jaja, jeg tenker i alle fall at det er et skritt i riktig retning.
Ja, når NHO blir sure så vet vi at det er bra.
Spesiellt innen helse så har man ikke mulighet til å "takke nei" hvis det ikke passer inn i ditt familieliv!
Man blir "beordret"!! Dvs at man ikke har valget å kunne si "nei takk det passer ikke i dag"
NHO er vanligvis veeeldig for EU, og det er faktisk et EU direktiv som slår fast at også deltidsansatte har rett på tillegg for arbeid utover avtalt arbeidstid.
Karma bites you, kanskje den neste nei til EU høvdingen kommer fra NHO?
skulle likt å lese den arbeidskontrakten, hvis det ikke står der så har de ikke rett til å beordre. Alle vil selvsagt trå til i en vanskelig tid, men dersom dette blir misbrukt er det jo bare å si nei.
Man kan beordre, men kun under helt ekstraordinære forhold. Ikke rutinemessig som følge av gjennomgående lav bemanning f.eks.
Det trenger ikke være mer ekstraordinært enn sykdom. Jeg har sjøl opplevd å ha blitt beordra på nattevakt fordi noen hadde blitt syke og det ikke var andre som kunne steppe inn.
Merkelig hvor mange av kollegaene mine som hadde begynt å drikke ganske tidlig den kvelden…
Med lav stillingsprosent og helt avhengig av å ta ekstra vakter for å få livet til å gå rundt, hvor frivillig er det?
Min erfaring med mellomledere er at de som er mest "fleksible" ofte plukkes ut først
Sant nok, men det er jo ikke snakk om beordring selv om man ikke akkurat har råd til å se nei heller.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.914
- Antall liker
- 16.971
Ingen av dere som stusser på at kun 15% av deltidsansatte faktisk vil ha mer arbeidstid? Vi las jo nylig i denne tråd at de aller, aller fleste vil ha mer arbeid men SSB er av en annen oppfatning. Denne store sekken inkluderer selvsagt masse studenter som har deltidsjobb og andre som av en eller annen grunn jobber mindre enn fulltid og ikke vil eller kan ha fulltidsjobb men det er altså på ingen måte slik at deltidsarbeid per se er et slags purgatorium alle vil ut av.
jeg spurte en gang, mest på spøk en kompis i deep state hvordan man får seg en offentlig 60% stilling. Han sa det var svært vanskelig, mest fruktbare ville være å begynne i en fulltidsjobb og så være et såpass stort rasshøl at man etter hvert kunne bli enig om at 60% og mye hjemmekontor var til det beste for alle.
Tror du har mange av svarene her, pluss at jeg mistenker at det er mange damer som ser det som eneste mulighet at dersom noen i familien skal jobbe deltid er det henne, for jobben hans er mye viktigere og han tjener mer penger og uansett er han ikke så god på familieting siden han er mann. Det er et annet maktperspektiv her også, i og med at de som faktisk ønsker seg høyere stillingsprosent og ikke får det, er de med lavest utdannelse.
Er ikke så overraska over tallene bortsett fra at 15% høres lite ut. Men når en ser at det er damer og de med lav utdannelse som taper her også, så er det jo en kjent historie og som samfunn er det ikke dumt å prøve å ta vare på de som ikke når opp i meritokratiet, i den grad meritter faktisk er det som avgjør.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.914
- Antall liker
- 16.971
Dersom man er interessert i temaet så kan jeg virkelig anbefale denne boken
Nå er det sikkert litt delte meninger om Ørjasæter, men dette er tross alt fagfeltet hennes. Medforfatteren Line Eldring har bakgrunn fra Fellesforbundet og som forsker ved FAFO. Her tar de grundig for seg de ymse skyggesidene av norsk arbeidsliv som deltidsarbeid, gig-økonomien, misbruk av "selvstendig næringsdrivende" og lignende. Den er velskrevet og klarer etter min ringe mening å finne en nær optimal balanse mellom lesbarhet og akademia.
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 13.253
- Antall liker
- 32.785
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 9
Finn langt færre bruskorkar på øya i Ytre Oslofjord: – Ser jo at det nyttar
Påbodet om den hengsla korken har hatt ein miljøeffekt, ifølge strandryddarane. Bård Hoksrud (Frp) trur ikkje fastkorken kan ta all fortenesta aleine.
www.nrk.no
Da slapp vi det.
Hyttemarkedet stuper – svakeste byggeår på 25 år
Mens hytteprodusenter må permittere og frykter for fremtiden, jubler Naturvernforbundet over det de kaller en etterlengtet «pause» for norsk natur.
www.nrk.no
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 13.253
- Antall liker
- 32.785
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 9
Mange endar som uføre: Daniel Tysland fann opp eige utstyr for å jobbe i ambulanse
Utan høyreapparat seier Daniel Tysland (22) at han er «stokk døv». Med hyllevarer frå Clas Ohlson har han bygd ei løysing som gjer draumen mogleg.
www.nrk.no
Får håpe Frølich tar med seg budskapet til stortinget.. mange billige avskjærings droner er bedre enn milliondyre missiler..
Dronekrigen trappes opp: – Dyre missiler er lite effektive
Han skal «lukke himmelen». For å håndtere trusselen fra russiske droner er han ikke i tvil om hva som gjelder: kvantitet over kvalitet.
www.nrk.no
Vamligvis kjøper Norge noe avleggs ubrukelig noe for sent, som fregatter som senkes første dag i en krig. En drone mot en fregatt og fregatten går til bunns..
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 13.253
- Antall liker
- 32.785
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 9
Taktskifte i kraftbransjen: Lanserer «kompass» for å måle naturtap
Kraftbransjen innfører eit nytt poengsystem for å setja verdi på urørt natur før gravemaskinene blir kalla inn.
www.nrk.no
Dere liker biff, ikke sant?
Sterilitet hos Angus-okser: Ny forskning gir løsninger for storfebønder
– Det var som å finne nåla i høystakken, sier professor. Løsningen på sædproblemet hos angusokser kan være gode nyheter for storfebønder over hele verden.
www.nrk.no
Kanskje det er smittsomt og at det er derfor fødsels tallene går ned?Dere liker biff, ikke sant?
Sterilitet hos Angus-okser: Ny forskning gir løsninger for storfebønder
– Det var som å finne nåla i høystakken, sier professor. Løsningen på sædproblemet hos angusokser kan være gode nyheter for storfebønder over hele verden.
www.nrk.no
Se ikke bort ifra det.
En viss hamburger spisende mann over dammen ser iallefall ut til å være smittet av mad cow deseaseSist redigert:
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 13.253
- Antall liker
- 32.785
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 9
Deling er bra.
Åpner kildekode: – Vi tar sikte på å beskytte liv
Meterologisk institutt har utviklet en åpen kildekode. Den gjør at andre land får enkel tilgang til egenrapportering om vind og bølgeklima.
www.forskning.no
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 13.253
- Antall liker
- 32.785
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 9
Gründerne Helle og Guro må si nei til kunder
Ventelistene blir stadig lengre for duoen som satser på et soppbasert produkt.www.tv2.no
Handlingsregelen: En 25-åring verdt å markere
Handlingsregelen for uttak fra pensjonsfondet er blant de viktigste finanspolitiske beslutningene i dette århundret.www.dn.no
Der slo forsvarsanalyse fra professorene hos LHS nok en gang til for fullt. Gjengangeren fregatter er avlegse, og i samme sangen stridsvogner likeså. Forunderlig at nettopp UKR ønsker seg mer pansret materiell.... . Det bygges fregatter over en lav sko verden over. De har tydeligvis ikke søkt den store kompetansen som fins på gutterommene rundt omkring.Får håpe Frølich tar med seg budskapet til stortinget.. mange billige avskjærings droner er bedre enn milliondyre missiler..
Dronekrigen trappes opp: – Dyre missiler er lite effektive
Han skal «lukke himmelen». For å håndtere trusselen fra russiske droner er han ikke i tvil om hva som gjelder: kvantitet over kvalitet.
www.nrk.no
Vamligvis kjøper Norge noe avleggs ubrukelig noe for sent, som fregatter som senkes første dag i en krig. En drone mot en fregatt og fregatten går til bunns..
Milliondyre missiler er ment mot enda dyrerer ballistiske- og cruise - missiler samt fly. Billige avskjæringsdroner er ubrukelige mot slike, men ypperlige mot lavkost angrepsdroner. Verktøykassa må ha et utvalgt sortement !
Liten hammer for småspiker , slegge for.... .
Du må gjerne utdype: " Vamligvis kjøper Norge noe avleggs ubrukelig noe for sent "
Legger den her men andre kan jo flytte den til den andre tråden om de ønsker...
Utvalg sier nei til kjernekraft i Norge nå: For dyrt og tar for lang tid
Det er for dyrt, Norge mangler kompetanse, og prosessen tar for lang tid. Det er begrunnelsen for Kjernekraftutvalgets enstemmige nei til kjernekraft.www.aftenbladet.no
Det regjeringsoppnevnte utvalget, som har bestått av eksperter innen fysikk, teknologi, økonomi, juss, etikk og samfunnsfag, leverer onsdag sin rapport til energiminister Terje Aasland (Ap).
– Kjernekraftutvalet har gjort et grundig arbeid, og denne rapporten legger et godt grunnlag for en kunnskaps- og faktabasert samtale om kjernekraft. For Arbeiderparti-regjeringen er det viktig at vi får en trygg og god prosess, med en bred og grundig debatt, og vi sender nå rapporten på offentlig høring, sa han etter å ha mottatt rapporten fra utvalgsleder og tidligere SV-leder Kristin Halvorsen.
Etter halvannet års arbeid har utvalget landet på følgende to hovedanbefalinger:
* Norge bør ikke starte en full kjernekraftprosess nå
* Men vi bør bygge opp kompetanse som gjør det enklere å ta en slik beslutning i fremtiden.
Omfattende støtte
En sentral begrunnelse er økonomi. Utvalgets beregninger viser at kjernekraft, selv med de mest optimistiske forutsetningene, trenger kraftpriser på minst 113 øre per kilowattime for å dekke kostnadene. Den anslåtte langsiktige kraftprisen i Norge er 50–80 øre.
– Dersom det skal etableres kjernekraft i Norge, må private investorer finne det lønnsomt å investere i kjernekraft. Da må investeringskostnadene bli 70–80 prosent lavere, står det i rapporten.
Utvalget påpeker at dette stemmer godt med situasjonen i Sverige og Finland, der store energiselskaper som Vattenfall og Fortum sier de ikke kan bygge ny kjernekraft uten omfattende statlig støtte.
– Utvalget ser imidlertid ikke at det foreligger gode samfunnsøkonomiske begrunnelser for at staten skal støtte etablering av kjernekraft i Norge.
Tidligst 2040-årene
En tidkrevende prosess taler også imot kjernekraft. Selv om Norge bestemte seg i dag, mener utvalget at produksjon ikke er realistisk før tidligst midten av 2040-tallet. Først må lovverk, myndighetsapparat og fagmiljøer utvikles.
– Uansett kommer ikke kjernekraftproduksjon tidsnok til å bidra til at Paris-avtalens 2050-mål nås, og vi må bygge ut noe annet i mellomtiden. Og vi har andre alternativer. Det inkluderer oppgradering av vannkraftverk og utbygging av vind- og solkraft, konkluderer utvalget.
Utvalget advarer også mot at utsikter til fremtidig kjernekraft kan hemme utbygging av alternativene.
– Hvis det er utsikter til at det kommer kjernekraft i Norge om 20 år, blir det mindre lønnsomt å bygge ut andre typer kraftverk. Med kjernekraft risikerer vi altså at vi får mindre kraft og mindre omstilling de neste tiårene.
100.000 år
Mye av den norske debatten har dreid seg om små modulære reaktorer (SMR-er). Utvalget er skeptiske til disse som en snarlig løsning: ingen fabrikker er etablert, ingen modeller er standardisert, og det er veldig usikkert hvor billige de vil bli.
Utvalget trekker også fram håndteringen av brukt brensel som en stor utfordring. Brukt brensel avgir skadelig stråling i tusenvis av år, og det er internasjonal enighet om at det må deponeres på rundt 500 meters dyp i stabilt fjell i 100.000 år.
Finland er det eneste landet i verden som har ferdigstilt et slikt deponi.
– Ulykker kan ha store konsekvenser og gjør det nødvendig med svært strenge sikkerhetskrav som gjelder spesielt for kjernekraft … Det er en utfordring at vi ikke vet hva sannsynligheten er, og at det er vanskelig å bedømme hvilke konsekvenser en ulykke kan få.
– Kunnskap, ikke kraftverk
Kjernekraft er imidlertid ikke utelukkende negativt. Utvalget viser blant annet til at man kan produsere mye og stabil utslippsfri kraft på et lite areal over en lang periode. At man heller ikke er avhengig av sol og vind, trekker opp.
I rapporten er utvalget klar på at kompetansebygging innen kjernekraft er viktig.
Det innebærer å styrke fagmiljøer ved universiteter, delta mer aktivt i internasjonalt samarbeid, holde seg oppdatert på teknologiutviklingen og vurdere samarbeid med Sverige og Finland.
– Derfor mener vi det smarteste vi kan gjøre i dag, er å bygge kunnskap, ikke kraftverk, skriver utvalget.
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 13.253
- Antall liker
- 32.785
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 9
Tøfft
Snart skyter UiO opp sin aller første satellitt
Satellitten skal ikke bare måle hva som skjer når solstormer treffer jorden. Den skal også løse et gammelt fysikkmysterium.www.tu.no
Staten overtar ansvaret for planprosessen rundt Fensfeltet. https://www.tu.no/artikler/myrseth-staten-overtar-planansvaret-for-fensfeltet/571198
Mye av den samme planprosessen, men kanskje man får litt færre runder med innsigelser og muligheter for klager og omkamper fra ymse interesser.
Johan-KrSakte, men sikkert ... ?
Lars Dehli, psykolog og førstelektor ved Høyskolen Kristiania, nekter studentene bruke laptop, nettbrett eller mobil mens han foreleser. Fordi de lærer bedre av å skrive notater med penn og papir. Og fordi flere bruker skjermene til å shoppe bruktklær:
"Dehli ble nysgjerrig på hva studentene ved høyskolen faktisk bruker skjermene sine til. Dermed måtte han inn i kollegers forelesninger for å spionere.
— Og der snek jeg meg rundt, som en ninja. Er det som de påstår, at de sitter og noterer relevante ting, eller gjør de noe annet?
Han så dette:
— Alle satt på skjerm, og nesten ingen noterte. De aller, aller fleste gjorde helt andre ting. Hva tror du den vanligste nettsiden de hadde oppe var? Spesielt blant jenter?
— Hmmm. YouTube?
— Tise. Tise! roper Dehli.
— De sitter og shopper! Ikke bare er det en dårlig idé å bruke en skjerm for å notere hvis du faktisk følger med i undervisningen, men å shop …
Dehli avbryter seg selv:
— Altså, å dra ned til campus nede i Oslos sentrum på mandag klokka 09 på og sitte i en forelesningssal i tre timer, og så sitte og følge med på Tise. Det er helt meningsløst.
— Og de betaler penger for det også.
— Gode penger! Dette er en privatskole."
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.914
- Antall liker
- 16.971
En ting er på høyere utdannelse der folk tross alt er voksne og i alle fall burde være i stand til å gjøre sine egne valg, men at man valgte å digitalisere barneskolen er fullstendig galskap. Eldste datteren har nå startet på videregående og der har de bøker i fagene og det er en helt ny verden. Diskuterte dette med en kompis her om dagen og temaet var hvorfor dette en gang oppstod og hvorfor det går så sakte å endre det - enhver med en noenlunde fungerende toppetasje må være i stand til å se galskapen i dette.
Her om dagen kom det melding fra ungodmsskolen om at iPadene ikke var tillatt brukt i friminuttene. De sliter med at ungene bruker opp batteriet og ikke kan delta i timene, det er mange som kommer på skolen uten å ha ladet og i følge datteren er det veldig mange som mister / glemmer laderene sine.
"Vi sparer penger. Det blir rimelig å oppdatere lærebøkene. Elevene blir med på digitaliseringsrevolusjonen!"
At de slutter å lære får vi leve med.
Dette er utan tvil fornuftig under dei rådande omstenda. Ein slags naudrett, nærast, sjølv om eg alltid har vorte provosert over lærarar som har insistert på å vita best korleis eg skulle tenkja og skriva (dei same som har insistert på «tankekart». Spy!)
Men, verkeleg, mange førelesarar (og lærarar!) har brøyta veg her. Dei har sjølv redusert førelesingane til kollektiv opplesing av PowerPoints* i staden for ein levande dialog med førelesingssalen med tavle for å understrekja eller illustrera poeng og lysark/lysbilete som sporadiske hjelpemiddel.
Dette, igjen, har forma korleis studentar (og elevar) forventar førelesingar (og timar): Ikkje som ei utbrodering av og kollektivt arbeid med fagstoffet. Studentar forventar å få «PowerPointen» som PDF på førehand, eller i det minste rett etter førelesingar, og reknar den som produktet førelesinga har levert. Det førelesar seier, er eit lydspor (få gjerne opptaket, og spel av i dobbel fart!).
Det finst unnatak, og sjølvsagt stor variasjon. Dei beste førelesingane eg har opplevd dei siste femten åra, var faktisk i matematikk på NTNU, og særleg eit par eg overvar i abstrakt algebra (med Johanne Haugland; talteori med Petter Andreas Bergh var også bra). Kvifor var dei bra? Rett og slett fordi førelesar la fram problemet, og ad-hoc resonnerte seg fram til korleis det skulle løysast. Går vi lenger tilbake, var også Hobsons førelesingar på UIO magiske, og Jørgen Christian Meyer på UIB (dei to sistnemnde, historie; Hobson i moderne internasjonal historie, Meyer i antikken).
Moderne førelesarar (og lærarar) prøver sjølvsagt å variera undervisinga ved å bryta av førelesingane innimellom; les dette, diskuter med sidemannen, så går vi gjennom svara i plenum etterpå. Gjera det meir til ein skuletime, faktisk, der ein prøver å ta omsyn til eitt eller anna funn om at ingen greier å konsentrera seg i meir enn femten minuttar samanhengane (det er sjølvsagt pølsevev, eg har sett femåringen min pusla i to timar samanhengane med å byggja Lego).
Merk: dette er ikkje reklame for mi eiga fortreffelegheit. Eg har bidrege til min del av meiningslause førelesingar, og det einaste forsvaret mitt er at eg har prøvd å gje elevar/studentar det dei har bede om.
[*] Her vel eg å skriva produktnamnet, men Keynote og LaTeX/Beamer er ikkje betre. Eg kunne skrive lysark (foils, transparentar), men då eg gjekk på vgs hadde eg faktisk ein lærar som brukte desse dynamisk på ein heilt annan måte enn eg har sett nokon førelesar (eller lærar) gjera med førebudde Powerpoints.Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.914
- Antall liker
- 16.971
Masse studenter, og her skal jeg i betydelig grad inkludere meg selv i min tid på universitetet, velger minste motstands vei. Utdannelse er langt på vei hva man selv velger å legge i den, men tilbringer, eller kan i alle fall tilbringe, hele dagen i flere år i et osean av kunnskap og tilgang på sorten, hvor aktivt man velger å forholde seg til dette er langt på vei et valg man gjør selv, men systemet legger ikke akkurat opp til at det kreves mye og aktiv deltagelse. Noen obligatoriske innleveringer (der det, i alle fall på NTNU var stor kultur for "koking" i ymse former og ting ble godkjent stort sett uansett) og så en eksamen til slutt.
Jeg syens ikke det var ekstremt vanskelig å gå på universitetet så da ble det mye tid til annet fjas. Det var morro nok det og underkjenner ikke erfaringene det gav, men det ville altså vært mulig å få en langt bedre utdannelse gitt at jeg tross alt tilbrakte fem år av mitt liv med dette. Og jeg var langtfra alene, det var veldig mange som gjorde veldig mye annet enn å studere. Man kan diskutere hva som er mest bortkastet av å se på Tise under forelesningene eller ikke å gå på forelesningene i det hele, men det er ikke akkurat noe nytt med la oss si "manglende fokus".
En kompis av meg som virkelig perfeksjonerte dette kjøpte pensumbøkene innen to uker før eksamen, brukte de og returnerte de til universitetsbokhandelen innen de to ukene det var byttetid. Fikk riktig nok kun tilgodelapp, men denn kunne brukes neste gang og rinse and repeat.Stor nervøsitet på NHH for tiden. Studentene bruker AI for å løse oppgaver og innser at AI vil kunne løse oppgavene de ønsker å bli betalt for å løse når de blir ansatt.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.914
- Antall liker
- 16.971
Basert på hva jeg har hørt og lest så er mye typsike startjobber innen ting som finansanalyse/konsulentvirksomhet/revisjon/etc i betydelig grad "grunt work" som det heter på utenlandsk. At mye av dette står lagelig til for høgg er ikke spesielt overraskende, en jeg kjenner - hvis samboer jobber i et av de store revisjonshusene - sa at det første halvannet årene var jobben hennes essensielt å lese et tårn av årsrapporter og sammenstille og sammenligne tall for ulike firmaer. Etter en stund går man videre til noe mer meningsfyllt arbeide, men potensialet for automatisering er veldig stort for slikt.
Det er ikke så veldig lenge siden "learn to code" var et refreng i masse sammenhenger. Det ble fremstillt som om man kunne ta en bootcamp på nett på et par-tre måneder og så var man good to go for en lysende fremtid innen IT. Har forsåvidt lest veldig mye om at dette er svært langt fra sannheten og slike kandidater ligger aller nederst i søkerhaugen, men det var jo i tidsånden at så lenge man kunne noe innen IT så fikk man seg lett en jobb. Det var forsåvidt også i realiteten sitt mot slutten av forrige årtusen da dått-kom-bølgen var på sitt høyetse, da skulle det ikke mye til for å få seg en jobb.
Eg skjønnmålar med brei pensel og dei vakraste pastellane. Kjernen er kanskje at eg delvis forstår studentane, også.
Studentar/elevar har sjølvsagt alltid optimalisert, og meiningslause førelesingar har det alltid vore. Særleg oversynsførelesingar som har hatt som mål å oppsummera det studentane like gjerne kunne lese seg fram til sjølv. Og, ja, eg har sjølvsagt droppa ein god del av dei førelesingane sjølv. Då eg tok historie grunnfag i Bergen, var førelesingane klokka åtte om morgonen, i eit auditorium med sju hundre studentar.
Men ei førelesing med ein fagleg engasjert førelesar, som resonnerer med utgangspunkt i pensum, er eit privilegium. Det er ikkje som ein ei Youtube-oppsummering, der stoffet representerer det du skal kunna, men eit møte med nokon som viser korleis kunnskapen skal brukast og strukturerast – dersom førelesinga er god, bør studenten arbeida intellektuelt for å forstå kva som eigentleg skjer. Når kunnskapen vert presentert i munnleg, situert (sam)tale, har han ei anna form enn han har når han vert presentert i lærebok, fagartikkel, skripta framføring, videosnutt eller i studententnotat.Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.914
- Antall liker
- 16.971
Uten å ha særlig empiri for det tipper jeg at en betydelig del, sannsyneligvis mesteparten, av stududentmassen ikke en gang er særlig interessert i faget/fagene. Utdannelse er noe man må eller bør ta og det å prestere sånn noenlunde greit åpner forhåpentligvis en del dører til arbeidslivet etterpå som er hva man egentlig er interesserte i. Når jeg tenker over det kan jeg ikke komme på en enenste av mine bekjente som hadde noe som minner om faktisk lidenskap for noen av fagene vi hadde. Det er kanskje heller ikke så veldig rart, jeg hadde en ganske permanent følelse av at dette kommer jeg aldri til å bruke igjen noen sinne i løpet av de årene jeg tilbragte på universitetet. Det var ikke det at jeg fant fagene uinteressante eller lite spennende, tvert imot i mange tilfeller, men det var et ikke ubetydelig element av pliktløp over det hele.
Jeg vet selvsagt at det finnes folk som er/var dypt og genuint nysjerrige på fag - jeg jobber for en av sorten for eksempel, men mitt inntrykk er at det ikke er veldig vanlig. Kanskje det er annerledes på typiske profesjonsstudium for alt jeg vet, men det har jeg ikke gått på selv.Vår Energi og Equinor skroter kraft fra land-prosjekt til 31 milliarder
Equinor og Vår Energi ville elektrifisere olje- og gassfeltene Grane og Balder. Lisenspartnerne har avsluttet prosjektet på grunn av krevende økonomi.Fra Aftenposten
Ifjor gikk legemeldt sykefravær ned i overkant av 5%
Egenmelding holdt seg konstant på 1%
Med 230 arbeidsdager i året, så er snittet 2.3 egenmeldings dager.
Veldig langt unna det som hevdes at folk spekulerer i å ta ut flest mulig egenmeldinger -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…