Jeg skal forsøke å være så objektiv som mulig.
Det norske mattilsynet arbeider primært på vegne av produsentene. Terskler for når tungmetaller, sprøytemidler, o.a. er farlige for mennesker justeres ofte til gunst for produsenten og til potensiell skade for konsumentene.
Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder antall miljøgifter i kroppen:
Hver dag utsettes vi for en cocktail av miljøgifter. Hva betyr dette for helsa vår?
www.dagsavisen.no
Så hva kan gjøres? Som matkunde må man være veldig bevisst. Unngå ultraprosessert, forsøk å finne økologiske alternativer (f.eks. er det lavere kadmium-innhold i løk som dyrkes økologisk i utlandet, mens den konvensjonelle tar opp kadmium fra gjødsel som brukes på den.). Når det gjelder norsk løk, har man et kjempeproblem ved Mjøsa: enorme mengder alunskifter under jordsmonnet og altfor høye nivåer kadmium i løken. Dette kan man ikke gjøre noe med, dessverre har man etablert en omfattende "løkindustri" i akkurat dette området. Det spøkes om at årsaken til at snøen tiner fort og legger seg sent ved Mjøsa skyldes radioaktiviteten i området (innsjøen er nok også en bidragsyter, siden denne magasinerer varme om sommeren).
Underlig nok, noen år tilbake, var det russere som påpekte at norsk oppdrettslaks var "stinn" av kadmium, dvs langt over grenseverdier. Bransjen mente selvsagt at russerne ikke visste hva de holdt på med, men det gjorde de. I dette tilfellet kom kadmium-bidraget fra fôret som ble blandet i Nederland, og som innehold "bidrag" med ekstremt høye andeler tungmetaller. Kjekt.