Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

weld77 · Lørdag kl 00:06

Når UD sender et fly til Midtøsten for å hente folk hjem så klages det på billettprisen hjem. Da altså etter at usa i noen uker har flyttet masser av militært materiell til området og når usa og Israel først angriper så går Iran i et slags slvmordsmodus. Måtte folk som absolutt måtte på vinterferie til Dubai bli stuck lenge og pådra seg store kostnader. Håper selvsagt de kommer seg helskinnet hjem men at det svir en del får de ta på egen kappe.

Polka · Lørdag kl 01:19

Det er mange som ikke leser nyheter. Dette blir jo ren gjetting, men om min arbeidsplass er noenlunde representativ, så er det slik.

Dr_BASS · Lørdag kl 08:02

herlig, de fikk tilbud om plasser på flere fly, men støre og co er så jævla ubesluttsomme at de forspilte de sjansene og ender opp med å sette opp eget fly

Elmer · Lørdag kl 09:35

Dr_BASS skrev:
herlig, de fikk tilbud om plasser på flere fly, men støre og co er så jævla ubesluttsomme at de forspilte de sjansene og ender opp med å sette opp eget fly

Dette strider vel ganske kraftig med ditt grunnsyn som du stadig postulerer her inne. Et hvert menneske må ta mye større ansvar over for sitt eget liv enn i dagens polstrede samfunn uten skarpe kanter.

At man f.eks velger å reise til et område på ferie, hvor det etter alle solemerker er tent en lunte som er relativt kort i historisk sammenheng, og så.... .

Dr_BASS · Lørdag kl 09:46

Elmer skrev:
Dette strider vel ganske kraftig med ditt grunnsyn som du stadig postulerer her inne. Et hvert menneske må ta mye større ansvar over for sitt eget liv enn i dagens polstrede samfunn uten skarpe kanter.

At man f.eks velger å reise til et område på ferie, hvor det etter alle solemerker er tent en lunte som er relativt kort i historisk sammenheng, og så.... .

jeg kritiserer at de ikke klarer en enkel ting som å videreformidle at det finnes plasser på fly ut av et konfliktområde også ender de opp med å sløse våre penger på å sette opp et eget fly
det private næringslivet hadde allerede snudd seg rundt

bambi · Lørdag kl 12:33

Hvorfor trenger vi EU til å fortelle oss at maten vår har for høye verdier av giftstoffer som kadmium, og hvorfor klarer vi ikke å pønske ut det selv?

Også temmelig irriterende at det utelukkende fokuseres på bøndene og at de må få kompensasjon, og omtrent ikke et ord om alle oss som har spist løk ukentlig i årevis.

Nye EU-regler skaper forvirring om norsk løkproduksjon

Nye EU-regler skaper usikkerhet for norsk løkproduksjon. Få uker før løken skal i jorda, er mange bønder i tvil om de skal tørre å ta sjansen.

www.nrk.no

Mar-a-Lago Club · Lørdag kl 14:31

bambi skrev:
Hvorfor trenger vi EU til å fortelle oss at maten vår har for høye verdier av giftstoffer som kadmium, og hvorfor klarer vi ikke å pønske ut det selv?

Også temmelig irriterende at det utelukkende fokuseres på bøndene og at de må få kompensasjon, og omtrent ikke et ord om alle oss som har spist løk ukentlig i årevis.

Nye EU-regler skaper forvirring om norsk løkproduksjon

Nye EU-regler skaper usikkerhet for norsk løkproduksjon. Få uker før løken skal i jorda, er mange bønder i tvil om de skal tørre å ta sjansen.

www.nrk.no

Jeg skal forsøke å være så objektiv som mulig.

Det norske mattilsynet arbeider primært på vegne av produsentene. Terskler for når tungmetaller, sprøytemidler, o.a. er farlige for mennesker justeres ofte til gunst for produsenten og til potensiell skade for konsumentene.

Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder antall miljøgifter i kroppen:

Miljøgifter, et ukontrollert eksperiment

Hver dag utsettes vi for en cocktail av miljøgifter. Hva betyr dette for helsa vår?

www.dagsavisen.no

Så hva kan gjøres? Som matkunde må man være veldig bevisst. Unngå ultraprosessert, forsøk å finne økologiske alternativer (f.eks. er det lavere kadmium-innhold i løk som dyrkes økologisk i utlandet, mens den konvensjonelle tar opp kadmium fra gjødsel som brukes på den.). Når det gjelder norsk løk, har man et kjempeproblem ved Mjøsa: enorme mengder alunskifter under jordsmonnet og altfor høye nivåer kadmium i løken. Dette kan man ikke gjøre noe med, dessverre har man etablert en omfattende "løkindustri" i akkurat dette området. Det spøkes om at årsaken til at snøen tiner fort og legger seg sent ved Mjøsa skyldes radioaktiviteten i området (innsjøen er nok også en bidragsyter, siden denne magasinerer varme om sommeren).

Underlig nok, noen år tilbake, var det russere som påpekte at norsk oppdrettslaks var "stinn" av kadmium, dvs langt over grenseverdier. Bransjen mente selvsagt at russerne ikke visste hva de holdt på med, men det gjorde de. I dette tilfellet kom kadmium-bidraget fra fôret som ble blandet i Nederland, og som innehold "bidrag" med ekstremt høye andeler tungmetaller. Kjekt.

bambi · Lørdag kl 15:16

Mar-a-Lago Club skrev:
Jeg skal forsøke å være så objektiv som mulig.

Det norske mattilsynet arbeider primært på vegne av produsentene. Terskler for når tungmetaller, sprøytemidler, o.a. er farlige for mennesker justeres ofte til gunst for produsenten og til potensiell skade for konsumentene.

Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder antall miljøgifter i kroppen:

Miljøgifter, et ukontrollert eksperiment

Hver dag utsettes vi for en cocktail av miljøgifter. Hva betyr dette for helsa vår?

www.dagsavisen.no

Så hva kan gjøres? Som matkunde må man være veldig bevisst. Unngå ultraprosessert, forsøk å finne økologiske alternativer (f.eks. er det lavere kadmium-innhold i løk som dyrkes økologisk i utlandet, mens den konvensjonelle tar opp kadmium fra gjødsel som brukes på den.). Når det gjelder norsk løk, har man et kjempeproblem ved Mjøsa: enorme mengder alunskifter under jordsmonnet og altfor høye nivåer kadmium i løken. Dette kan man ikke gjøre noe med, dessverre har man etablert en omfattende "løkindustri" i akkurat dette området. Det spøkes om at årsaken til at snøen tiner fort og legger seg sent ved Mjøsa skyldes radioaktiviteten i området (innsjøen er nok også en bidragsyter, siden denne magasinerer varme om sommeren).

Underlig nok, noen år tilbake, var det russere som påpekte at norsk oppdrettslaks var "stinn" av kadmium, dvs langt over grenseverdier. Bransjen mente selvsagt at russerne ikke visste hva de holdt på med, men det gjorde de. I dette tilfellet kom kadmium-bidraget fra fôret som ble blandet i Nederland, og som innehold "bidrag" med ekstremt høye andeler tungmetaller. Kjekt.

Det er ikke veldig overraskende, men det er ekstremt provoserende at det tas mer hensyn til næringslivet enn forbrukere, eller oss vanlige mennesker når det gjelder slike ting. Sånn har jeg hatt inntrykk av at det har vært med diverse grenseverdier for støy og gasser og lignende i arbeidsmiljøloven også. Tanken er kanskje at industri og næring er nødvendig for å opprettholde BNP, mens det stadig fødes nye generasjoner sånn at problemene forsvinner av seg selv etterhvt, og alle skal jo dø en gang. For å sette det litt på spissen. Fy faen.

Og det er ikke bare-bare å spise økologisk heller, ikke alle butikker har særlig bra utvalg og det er ofte en god del dyrere. Men jeg har begynt å velge varer som er tydelig merket økologisk oftere enn før, om ikke annet.

Mar-a-Lago Club · Lørdag kl 15:29

Det hjelper selvsagt ikke dersom det er dyrket økologisk et sted med mye alunskifter, eller andre tungmetallbidrag. (Norske smelteverk spydde tung røyk utover landskap i tiår, for eksempel). Det blir ikke helt som i Nikkel, men man skjønner tegningen.

Hva skal man gjøre, egentlig. Bøndene er bundet til jorden de arbeider med, og bevissthet om slikt er forholdsvis ny, fordi man har fått langt bedre analyseverktøy nå. Det som før tok lang tid (som med DNA-analyser da de først kom) kan nå gjøres på noen minutter.

Jeg tok til meg hva professor i toksikologi ved UiO, Kjetil Hylland, meldte noen år tilbake: Jeg forsøker å kun spise økologisk fremstilt mat.

Erfaringene i årene etter har bare forsterket fornuften i det rådet.

Men - enig - vi burde ha et mattilsyn som arbeider på vegne av konsumentene, og ikke produsentene. Men sistnevnte har alltid bedre råd til lobbyister. I senere tid har man koblet inn Helse- og omsorgsdept. som myndighet i Mattilsynet, men det er fortsatt Landbruks- og matdept. og Nærings- og fiskeridept. som har begge labbene på vektskålen når det skal tas avgjørelser om terskler, anbefalinger og trygge matvarer.

Siden vi arbeider med mat har vi mye innsikt i hva som foregår og hva man bør gjøre eller la være å spise, og det er mye merkelig som skjer.

Mar-a-Lago Club · Lørdag kl 15:39

Geelmuyden fikk suverent med kjeft da han utga Sannheten på bordet i 2013.

Løgn, dikt, oppspinn, uetterrettelig tøys … Mattilsynet gikk til felts mot ham

Han har lite å be om unnskyldning for. Det som står i boken gjelder.

Dr_BASS · Lørdag kl 16:45

nyt norge

OMF · Lørdag kl 22:12

Jeg er selvsagt enig i at vi skal ha fokus på skadelige stoffer - og at vi skal fortsette å regulere/kontrollere/lovfeste at hverdagen for oss som bor i Norge er så trygg som mulig.

Men det er også et element av hysteri i dette, og mange ting blåses helt ut av proporsjon - og dette tar fokus vekk fra ting som faktisk betyr noe:

Overvekt
Røyking
Alkohol
Innaktivitet/dårlig form

Et eksempel som er relevant fra der vi bor - her er det litt radon i bakken.
Om du ikke røyker og ikke er utsatt for radon så er risikoen for lungekreft 0,41% for hele livet samlet. Om du bor i et hus 800Bq/m3 (Som er veldig høyt om du har gjort et snev av måling og tiltak) så øker den risikoen til 0,92%. Samtidig så sier vel statistikken at halvparten som røyker - dør av røyking (altså lungekreft)

I Norge drikkes 9% av av verdens forbruk av Pepsi max (170 million liter),
1 av 5 barn har fedme (BMI på over 30)
1 av 4 voksne har fedme

Jeg sier ikke at vi skal drite i tungmetaller og alle andre ting som er skadelig, men kadmium i løk eller tungmetaller i oppdrettslaks er ikke det som truer folkehelsen i Norge.

weld77 · Lørdag kl 22:17

OMF skrev:
Jeg sier ikke at vi skal drite i tungmetaller og alle andre ting som er skadelig, men kadmium i løk eller tungmetaller i oppdrettslaks er ikke det som truer folkehelsen i Norge.

Presis. Om du vil se folk som ser virkelig sjabre og skrale ut så anbefaler jeg å gå på en helsekostbutikk.

Jeg tok en gang for mange år siden en kebab til lunch etter en laaaang gåtur i Oslo. En taxisjåfør som var på samme sjappe kommenterte coca-colaen min, en av to-tre flasker brus jeg drikker i løpet av et år noe i retning av at jeg ikke skulle drikke cola, det var ikke bra for meg. Fyren veide sikkert 120kg og så ut som en eneste stor risikofaktor.

Ingen mengde økologisk løk eller villaks kan redde han.

Powerpoint · Søndag kl 02:02

OMF skrev:
Jeg er selvsagt enig i at vi skal ha fokus på skadelige stoffer - og at vi skal fortsette å regulere/kontrollere/lovfeste at hverdagen for oss som bor i Norge er så trygg som mulig.

Men det er også et element av hysteri i dette, og mange ting blåses helt ut av proporsjon - og dette tar fokus vekk fra ting som faktisk betyr noe:

Overvekt

Røyking

Alkohol

Innaktivitet/dårlig form

Et eksempel som er relevant fra der vi bor - her er det litt radon i bakken.
Om du ikke røyker og ikke er utsatt for radon så er risikoen for lungekreft 0,41% for hele livet samlet. Om du bor i et hus 800Bq/m3 (Som er veldig høyt om du har gjort et snev av måling og tiltak) så øker den risikoen til 0,92%. Samtidig så sier vel statistikken at halvparten som røyker - dør av røyking (altså lungekreft)

I Norge drikkes 9% av av verdens forbruk av Pepsi max (170 million liter),

1 av 5 barn har fedme (BMI på over 30)

1 av 4 voksne har fedme

Jeg sier ikke at vi skal drite i tungmetaller og alle andre ting som er skadelig, men kadmium i løk eller tungmetaller i oppdrettslaks er ikke det som truer folkehelsen i Norge.

Nei da, isolert sett så tar ikke tungmetaller livet av folk om du da ikke bor et sted hvor man f.eks. utvinner sølv av blyblende.
Men synergi effekten, summen av de forskjellige metallene sammen med organiske mikroforurensinger (PFAS. PCB, TBT, ftalater, THC etc.) som vi får i oss via luftveien, hudopptak og mat kan bl.a. medføre økt fedme, generell senket livskvalitet og i verste fall kreft og død. I noen sammenhenger henger mye sammen, men det at de siste generasjoners barn langt på vei har blitt fostret opp på hurtigmat (ultraprosesert) og sukkervarer er det vel liten tvil om.
Samtidig som det "moderne" livet har gjort oss langt mer inaktive foran de mange skjermer hjemme og på jobb.
Her er jeg selv skyldig.
Ikke glem at det får under 100 år siden, så inneholdt enkeltindividet ca. 24 menneskeskapte stoffer i kroppen, mens bi våre dager er opp i over 400.
At flere av disse stoffene påvirker vår organisme er hevet over tvil.
Dog ksremmende at befolkningen prøver å drikke seg "i hjel" på aspartam holdige kullsyre drikke.
Dette går rett på sjøen via urin. Lurer på hva det gjør med strandbiota og fisk nær land?
Urenset utslipp fra sykehus kan vi ta en annen gang

I mellomtiden fortsetter menneskeheten å sage på grenina det sitter.

JMM · Søndag kl 06:10

Siden man var innom EU så kom jeg nylig over denne, som sammenfalt godt med hvordan jeg ser på unionen:

Mar-a-Lago Club · Søndag kl 11:41

@bambi
Kari Gåsvatn om hvordan debatten omkring norsk matproduksjon har åpnet seg opp i det siste, "det ble lov å si at jeg foretrekker usprøytede poteter". (Poteter sprøytes noe så inn i helvete). Merkelig nok Almaas som sparket opp en godt stengt dør.

I Norge er 3% av arealet dyrkbar mark, og under 5% av dette igjen er i økologisk sertifisering.
I Sverige, hvor jeg bor nå, er målet at 30% av det totale dyrkbare arealet skal drives under økologisk sertifisering, og allerede har flere län klart det målet.
Underlig at det skal være to så totalt ulike holdninger til matproduksjon i broderland ...

Det ble plutselig lettere å puste. Først nå forstår jeg hvor fiendtlig holdning det har vært til økologisk drift i bestemte landbrukssjikt. Holdninger som har laget et vått teppe av selvsensur. En minoritet som helst vil ha usprøytede poteter, har gått på gummisåler for ikke å pirke i den hellige fortellingen om den rene norske maten.

Minoriteten er tillagt meninger de (vi) aldri har hatt. Stråmenn kan hakkes på. Jeg rydda i et arkiv før jeg begynte på denne teksten, og fant et over ti år gammelt leserinnlegg fra en mann med tittel og definisjonsmakt. Han omtalte en artikkel jeg hadde skrevet som skremselspropaganda, demagogi og udokumenterte påstander, uten faglig grunnlag.

Jeg ble nysgjerrig og sjekket hva som hadde opprørt ham så sterkt at han måtte hamre løs både mot meg og Nationen. Min artikkel den gangen handlet om sprøytemidler, og hadde en rekke kilder, dagsaktuelle eksempler fra norske medier. Leserinnlegget sa ingenting om hva som var feil i min tekst.

En rausere debatt om mat

Debatten om økologisk drift blir rausere. Med mindre skråsikkerhet, arroganse og harselas, færre stråmenn.

www.nationen.no

bambi · Søndag kl 12:52

^Kanskje ikke så rart at et av merkene som har hatt best utvalg av økologisk mat er nettopp svenske Änglamark, selv om det har kommet mer fra norske merker også i det siste. Håper det blir mer fokus på dette og at flere blir interessert i mat uten masse sprøytemidler, så iallfall kommende generasjoner kan få et tryggere utvalg av helt essensielle dagligvarer.

Mar-a-Lago Club · I går kl 13:41

Du driver med kylling. Du har investert mange millioner på produksjonsanlegget og leverer 280 000 saktevoksende kyllinger i året.
Men banken din melder at du bør ha 500' i inntekt utenfor gården om du skal ha utsikt til overskudd. (Kylling og svin er avhengig av eksterne innsatsmidler og driften er sårbar. Oppdretterne sitter med stor risiko.)

Anders Nordstad kommenterer en artikkel bak betalingsmur på Nationen:

Realitetsorientering
Kunne du tenke deg å investere 25-30 millioner i din egen arbeidsplass for å produsere 280,000 saktevoksende kyllinger i året og få beskjed fra banken om at inntektene fra dette ikke er i nærheten av å leve av. Du må tjene minst 500,000 i året i tillegg - på noe helt annet - for å kunne livberge deg selv sånn noenlunde. Og når banken har fått sitt om 25-30 år, står du på bar bakke. Kapitalen skal nemlig ikke ha avkastning.
Og dette er - i følge tallgrunnlaget som brukes i jordbruksforhandlingene - den mest lønnsomme matproduksjonen vi har her til lands - målt i inntekt per årsverk.
Kyllingene selges deretter som mat i «verdensklasse» til norske forbrukere og dagligvarekjedene - som har definisjonsmakt over denne verdikjeden - ler absolutt hele veien til banken.
Mens politikere, byråkrater og deler av ledelsen i norsk jordbruk skryter av hvor flinke de har vært til å forhandle for å jamstille norske jordbrukere med resten av oss! Og at det eneste som nå gjenstår er å fordele inntektene på en litt annen måte. Hvem i all verden skal de ta fra?
Er de egentlig klar over hvor fjernt fra virkeligheten de er?
Hvis de er klar over dette, burde de skamme seg.
Hvis de ikke er klar over det, bør de snarest starte med en grundig og høyst nødvendig realitetsorientering!
Mens det ennå er deler av norsk matproduksjon igjen å redde.
Og hvis man påpeker det urimelige ved denne enkle økonomiske virkeligheten, får man gjerne sitt pass påskrevet - av både politikere, byråkrater og deler av ledelsen i norsk jordbruk.

MML · I går kl 15:09

Jeg forstår egentlig ikke dette. Det er vel selvfølgelig at ingen bør investere 25 mill dersom investeringen ikke er positiv?

ePi · I går kl 16:28

Mon tro om det er en grunn til at matvarekjedene vil eie ALLE leddene i kjeden, bortsett fra gårdene..

Mar-a-Lago Club · I går kl 17:22

MML skrev:
Jeg forstår egentlig ikke dette. Det er vel selvfølgelig at ingen bør investere 25 mill dersom investeringen ikke er positiv?

Godt spørsmål. Spør melkebønder, svinebønder og kyllingoppdrettere.

Marginene er så små at de må ha høyt volum på produksjonen, det betyr store investeringer.

Kalkylene er sårbare for små svingninger i kostnader og prissetting. Men du sitter med gården og må ha en inntekt fra driften. Mange setter seg i en gjeldsfelle.

I dette tilfellet kan det være at melkekvoten gården har fått ikke kunne økes mer, slik at inntektstaket var satt, da må du ha inntekter fra noe annet, for å få regnskapet unna røde tall.

tl;dr - mange bør være glade fordi bøndene fortsetter å stå i det.

MML · I går kl 18:01

Altså: Dersom det ikke lønner seg å investere 25mill i en bedrift, hvorfor ikke bare avvikle hele driften siden det angivelig ikke går rundt? Ingen med vettet i behold investerer 25 mill dersom det ikke er lønnsomhet i det. Her må det være noe mer til denne historien.

Dr_BASS · I går kl 18:09

Det går vel ann å ha gård uten å drifte den også. Forpakte bort jorda så har man litt inntekt

JMM · I går kl 18:14

Lønnsomheten er vel ikke alfa og omega for alle, eller de aller fleste bønder, vil jeg tro. Da hadde vel bønder knapt nok eksistert noe sted i Europa, utover de som evt. valgte å jobbe for multinasjonale konsern som leiglendinger etter å ha solgt rubbel og bit.

Folk har jo faktisk forskjellige beveggrunner og motivasjon, uansett om man ikke forstår dem.

Tweedjakke · I går kl 18:16

MML skrev:
Altså: Dersom det ikke lønner seg å investere 25mill i en bedrift, hvorfor ikke bare avvikle hele driften siden det angivelig ikke går rundt? Ingen med vettet i behold investerer 25 mill dersom det ikke er lønnsomhet i det. Her må det være noe mer til denne historien.

Det må jo vera noko forteneste, eller eit overskot på drifta, dersom han skal betala eit par-tre millionar i året i renter og avdrag?

budda · I går kl 18:21

Om man skal ha jobb ved siden må man vel leie inn hjelp så høres rart ut.

Mar-a-Lago Club · I går kl 18:22

MML skrev:
Altså: Dersom det ikke lønner seg å investere 25mill i en bedrift, hvorfor ikke bare avvikle hele driften siden det angivelig ikke går rundt? Ingen med vettet i behold investerer 25 mill dersom det ikke er lønnsomhet i det. Her må det være noe mer til denne historien.

Nå peker du selvsagt presis på årsaken til at veldig mange bønder gir seg -- bruk går ut av produksjon hver dag, og da ikke bare småbruk.
Bønder er knyttet til sine gårder gjennom generasjoner og det å legge ned er en tung beslutning. Mange velger å forsøke å få det til å gå: hvor mange dyr trengs, hva må gjøres av endringer, bygge nye driftsbygninger, osv. Og så sitter man og håper på gode priser ut, og har ekstraarbeid ved siden av gårdsdriften.

I Norge ønsker man å etterligne Danmark, Sverige og i det minste Finland, i antall dyr pr bruk, mens vi egentlig har landskap og forutsetninger som i Sveits og Østerrike, men støtteordningene styres mot større drift. I Sveits og Østerrike støtter man fjellandbruket med mindre besetninger, fordi dette holder kulturlandskapet i hevd, mens det gror igjen i Norge og kyrne stenges inne i altfor dyre og store fjøs, som fører til konkurser.

Danmark har 543.000 melkekyr fordelt på 2.200 melkebruk. Det gir 247 melkekyr per bruk.
Sverige har 300.000 melkekyr fordelt på 2.600 melkebruk. Det gir 115 melkekyr per bruk.
Finland har 270.000 melkekyr fordelt på 3.800 melkebruk. Det gir 71 melkekyr per bruk.
Norge har 207.000 melkekyr fordelt på 6.200 melkebruk. Det gir 33 melkekyr per bruk.
Sveits har 560.000 melkekyr fordelt på 22.000 melkebruk. Det gir 25 melkekyr per bruk.
Østerrike har 545.000 melkekyr fordelt på 22.700 melkebruk. Det gir 24 melkekyr per bruk.
Er sveitserne og østerrikerne idioter?
Og skal norsk melk skape konkurransekraft gjennom å øke antall melkekyr per bruk?

TOH · I går kl 18:24

MML skrev:
Altså: Dersom det ikke lønner seg å investere 25mill i en bedrift, hvorfor ikke bare avvikle hele driften siden det angivelig ikke går rundt? Ingen med vettet i behold investerer 25 mill dersom det ikke er lønnsomhet i det. Her må det være noe mer til denne historien.

Det er vel også et spørsmål hvorvidt vi skal ha egen matproduksjon i Norge? Jeg stemmer for ja!

MML · I går kl 18:43

«Vi» vil jo selvfølgelig ha lokal produsert mat. Men da må det også være attraktivt for at «noen» skal gjøre det. Jeg stiller meg allikevel tvilende til eksempelet til norstad.

Dr_BASS · I går kl 18:49

I en normal låve kan man vinterlagre si 50biler til 6000kr pr vinter= 300k
Man setter opp et par brakker og leier ut på air bnb til turister som vil oppleve norsk natur
så lager man noen løyper i skogen og leier ut til klubber som vil kjøre offroad eller enduro
så selger man litt ved for 300k
Og har noen arrangementer på sommeren
Ikke noe problem å tjene en mill med gård, men sikkert ikke hvis man driver tradisjonelt med mat eller dyr
god butikk å drive med avl av hunder og hester også

weld77 · I går kl 18:49

MML skrev:
Altså: Dersom det ikke lønner seg å investere 25mill i en bedrift, hvorfor ikke bare avvikle hele driften siden det angivelig ikke går rundt? Ingen med vettet i behold investerer 25 mill dersom det ikke er lønnsomhet i det. Her må det være noe mer til denne historien.

OddJ (om han fortsatt er her...) har sagt mye av det samme opp gjennom årene, altså store investeringer, veldig mye jobb og mager avkastning. Fritt etter hukommelsen er det litt fordi systemet er rigget slik, som Mar-a-Lago beskriver, en del er stor optimisme og ungdommelig overmot/pågangsmot. Husk også at lånte penger var graris eller nesten gratis i mange år, det gjør en del med viljen til å lånefinansiere investeringer. Prisen på penger er en helt annen nå.

Rent anekdotisk vet jeg om en som i alle fall bodde på gård og der drev de etter norsk standard i ganske stor skala. Han skjønner også opp og ned på kalkyler og slikt bedre enn de fleste og han var rimelig klar på om man ser på alt som er gjort av investeringer, hvor mye egenkapital som faktisk er syltet ned i et stort gårdsbruk, gjerne over flere generasjoner, hvor mye man kan ha en realisitsk forventning om å få ut og ikke minst risikoen involvert så var det fullstendig galskap å drive med noe slikt. Gårsdriften var i praksis satt ut til 1.5 årsverk (et familiemedlem som superdreng og en innleid i halv stilling) og gikk pluss minus i null over langen, altså kunne de ha tatt ut noe slikt i lønn om de hadde drevet selv. Det som var mest lukrativt var utleievirksomhet til lager, kontroer osv av deler av den omfattende bygningsmassen som ikke lengre var nødvendig for gårsdriften pga endringer i hvordan man driver slikt og hva man driver med. Det var temmelig stabile inntekter med lav risiko og lite arbeid.

JMM · I går kl 19:12

En gang i tia hadde jeg 2 melkebønder og en grisebonde i familien. Fulltid når jeg var liten, fulltid + deltidsjobb når jeg var i tenåra++, men alle ga seg for godt over 25 år siden.

Pink_Panther · I går kl 19:25

Var det ikke RIMI/ Hagen som snuste på storskala melkeproduksjon? Mener å huske at det var snakk om en besetning på 2000 melkedyr

Fenalaar · I går kl 21:10

Det er nesten ingen igjen av de som drev med sauer og geiter i området der vi har hytte. Kravene som stilles til fjøser og slik nå, er sånn at en klarer ikke å regne hjem et lån på 3-5mill for å bygge en ny fjøs til 30-50 småfe.

Det som blir igjen er de som har så store besetninger at det blir begrenset med ettersyn. De kan gjerne ha gps på hvert dyr, men det sier lite om helsetilstanden.

Johan-Kr

JMM · I går kl 21:16

Mens land som Spania, Frankrike, Hellas, Italia, Portugal, Østerrike og Sveits (og flere) kan ta seg råd til ikke bare å bruke gjetere, men til å ha dedikert utdanning for gjetere.

Hønndjevelen · I går kl 21:26

JMM skrev:
Mens land som Spania, Frankrike, Hellas, Italia, Portugal, Østerrike og Sveits (og flere) kan ta seg råd til ikke bare å bruke gjetere, men til å ha dedikert utdanning for gjetere.

I Spania tjener en gjeter rundt 1.400€ euro i måneden, arbeids dagen er 10-14 timer og man må være tilgjengelig 24 timer i døgnet 7 dager i uken.
Det går an å ta seg råd til å gjete en saueflokk da.
Tidligere fikk ungdom i Norge på setra kost og losji, og et par sko og bukser og skjorte når sesongen var over.
Enten måtte maten vært jævlig mye dyrere eller subsidiene tilsvarende høyere om man med dagens norske arbeidsforhold skulle drevet med gjeting

Fenalaar · I går kl 21:49

Som Ma-a-lago påpeker, så er størrelsen på brukene en helt annen her i Norge.

Du klarer i prinsippet ikke å få et levelig utbytte av 30-50 småfe. Da må du anse dette som attåtnæring til dagtidsjobben din.

Det er også helt riktig påpekt at det er derfor vi gror ned her til lands.

Veldig mye av Norges areal er uegnet til matproduksjon som dyrket mark. Detkan imidlertid fungere glimrende for matproduksjon ved å dyrke for til husdyr -spesieltfor småfe, evnt som beitemark. Skal dette fungere for å få opp selvforsyninge, så må vi ndre på matvanene og spise mer sau og geit, og så må landbruket ha andre rammevilkår.

Johan-Kr

4-string · I dag kl 00:46

Dr_BASS skrev:
I en normal låve kan man vinterlagre si 50biler til 6000kr pr vinter= 300k
Man setter opp et par brakker og leier ut på air bnb til turister som vil oppleve norsk natur
så lager man noen løyper i skogen og leier ut til klubber som vil kjøre offroad eller enduro
så selger man litt ved for 300k
Og har noen arrangementer på sommeren
Ikke noe problem å tjene en mill med gård, men sikkert ikke hvis man driver tradisjonelt med mat eller dyr
god butikk å drive med avl av hunder og hester også

Det blir bare så dårlig med mat av det. Med mindre man regner hunder og hester som mat.

Dr_BASS · I dag kl 01:26

4-string skrev:
Det blir bare så dårlig med mat av det. Med mindre man regner hunder og hester som mat.

det blir det, men det er ikke synd på bøndene, de sitter med det mest verdifulle. Land, det lages ikke mere av det
er ikke bra at det er sånn, men vi lærer nok ikke før det er for sent

Mar-a-Lago Club · I dag kl 09:21

MML skrev:
«Vi» vil jo selvfølgelig ha lokal produsert mat. Men da må det også være attraktivt for at «noen» skal gjøre det. Jeg stiller meg allikevel tvilende til eksempelet til norstad.

Du behøver ikke tvile. AI skummer Bondebladet og Nationen. Og det er mange slike tilfeller. For å få det til å gå rundt må man ha inntekter utenfor gårdsdriften, samt kjøre rovdrift på seg selv. Et par år tilbake meldte en av nestlederne i Bondelaget at han ga seg som melkebonde fordi han ikke hadde råd til hjelp på gården, hadde satt seg i stor gjeld og ikke klarte å få det til å gå rundt.
Og det til tross for at han hadde kjørt en solid runde med en driftskonsulent for å forsøke å sette opp et regnskap som holdt (antall dyr, omfang på fjøset, grad av automatisering, osv).

Det er en kjent, men tragisk problemstilling i norsk landbruk at bønder investerer millioner i nye
løsdriftsfjøs, for så å gi seg kort tid etterpå. Selv om mange lykkes med modernisering, fører en kombinasjon av høy gjeld, presset økonomi og uforutsette utfordringer til at enkelte må kaste inn håndkleet.

Her er hovedårsakene til at dette skjer:

Ekstrem gjeld og lave marginer: Nye fjøs koster ofte mellom 10 og 20 millioner kroner. Selv med investeringstilskudd, sitter bonden igjen med høy gjeld. Hvis melkeprisen ikke øker nok, eller kvoten er for liten, blir de økonomiske marginene for små til å dekke renter og avdrag.
Driftsutfordringer i løsdrift: Overgangen fra båsfjøs til løsdrift med melkerobot er stor. Det krever ny kompetanse, og økte tekniske problemer (maskinfeil) kan føre til store økonomiske tap på kort tid.
Helse og arbeidsmengde: Det nye fjøset er ofte større, noe som kan bety mer ansvar og mer arbeid. Kombinasjonen av stress, høy gjeld og "ku-influencer"-forventninger kan føre til utbrenthet.
Uforutsette kostnadsøkninger: Økte priser på kraftfôr, gjødsel og strøm, kombinert med høye renter, gjør at de opprinnelige driftsplanene ikke lenger går opp.

Selv om målet er å møte kravet om løsdrift innen 2034, viser situasjonen at investering alene ikke garanterer lønnsomhet.

Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Overivrig entusiast

Æresmedlem

Overivrig entusiast

Overivrig entusiast

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Slava Ukraini!

Overivrig entusiast

Æresmedlem

Overivrig entusiast

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Overivrig entusiast

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Slava Ukraini!

Hi-Fi freak

Overivrig entusiast

Overivrig entusiast

Hi-Fi entusiast

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Slava Ukraini!

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Slava Ukraini!

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Overivrig entusiast