Anders Nordstad reflekterer: Om korn
Mais er verdens største kornslag. 80% av alt korn som brukes til dyrefôr i verden er mais. Verdenshandelen domineres av tre land på det amerikanske kontinentet. 4 av 5 kg som omsettes på verdensmarkedet kommer fra USA, Argentina og Brasil. Kina har sikret seg 70% av verdens lagerbeholdninger med mais.
Soya er den desidert største og viktigste proteinveksten i verden. 97% av eksporten av soyabønner kommer fra det amerikanske kontinentet og Kina kjøper minst 6 av 10 kg som kommer derfra.
Både mais og soya er i all hovedsak GMO.
For de som er opptatt av dette.
Hvete er det viktigste matkornet på den nordlige halvkule. 75% av all hveten som dyrkes krysser aldri en landegrense før den blir spist. Kina har sikret seg over halvparten av verdens lagerbeholdninger med hvete og det er krig mellom to av de største eksportørene av hvete på verdensmarkedet. På den sydlige halvkule er ris det viktigste matkornet, men er det 90% som aldri krysser en landegrense. Kina sitter på 60% av risbeholdningene i verden.
I Norge er selvforsyningsgraden på 34,9% - lavest i verden - og de som styrer norsk jordbrukspolitikk mener tydeligvis at det bare er å kjøre på videre - med stø kurs!
Bryr de seg ikke eller vet de ikke bedre?
Kanskje de synes andre ting er viktigere?
Da skulle jeg gjerne likt å vite hva dette er i så fall?
Jeg håper ikke det er hovmod eller en intens motvilje mot forandring.
Det er nemlig det vi trenger.
Forandring, altså.
Vi må utnytte alle våre egne matressurser.
I dag gjør vi ikke det.
Dersom vi ønsker å utnytte våre egne matressurser må det være lønnsomt å gjøre det. Ellers blir det ikke gjort.
Vi skal selvsagt fortsette med å drive handel med andre land. Handel gir oss velferdsgevinster. Når vi gjør det riktig.
Men vi trenger egne velfungerende, robuste, lønnsomme og dermed fremtidsrettede verdikjeder for den maten våre egne matressurser gir oss mulighet til å produsere selv.
Hvis vi ikke har det, har vi ikke et robust samfunn. Et som tåler en trøkk. Eller tre.
Uten egen matberedskap er det å snakke om beredskap bare tomme ord.
Og matberedskap er ikke å lagre små mengder importert korn her og der.
Det er det å ha løpende produksjon av mat gjennom robuste, velfungerende, lønnsomme og fremtidsrettede verdikjeder for mat i landet vårt som gir beredskap.
Så da er det dette vi må investere i.
Det vil nemlig gi avkastning.
Det er ikke mer komplisert.
- kilde alle tall - PSD Online, USDA.