|
Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?
- Trådstarter Espen R
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Nemlig.
Innenfor en sirkel på 400m (diameter) i Bergen Sentrum er det 3 (tre) Remabutikker. Så kan man plusse på med en Meny-, en Kiwi og en Coop Extra.Om butikktettheten igjen.
Ekstrem tetthet av Kiwi og Rema: Gjør maten dyrere
Butikktettheten koster dyrt. Du og jeg må betale.
www.nettavisen.no
Altså totalt 6 butikker.
På tidlig -80 var det 1 butikk i samme området. !
Hele bransjen er altruistisk. De opererer med de minste marginer man kan forestille seg, likefullt gjør de alt for å være tilgjengelig for oss, med en butikktetthet verden ikke har sett maken til.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.626
- Antall liker
- 16.538
Mener å ha lest at Norge har den høyeste tettheten av dagligvarebutikker i verden. Hva som kom først av høna og egget kan sikkert diskuteres, men det er vanlig å gå ofte i butikken og handle temmelig lite hver gang (og kaste mye av hva man handler). Det er også overraskende mange butikker som går svært dårlig, som i med underskudd, men holdes kunstig i live av de tilhørende kjedene for mellom annet å holde oppe volumene som er mye hva denne bransjen stort sett handler om. Norge har ca 1250 innbyggere pr butikk, Sverige har ca 3100 for eksempel.
Det ville, som nevnt tidligere, åpenbart vært gunstigere for alle med færre butikker og kortere åpningstider, men det er neppe et ekvilibrium siden noen vil da incentiver til å utvide begge deler for å få få større markedsandel.
Jeg bor i et lokalsentrum i Oslo ute i bydelen og kan gå til 5 butikker på under 10 minutter (en Rema, en Meny, to Matkroken og en Kiwi).
Og i motsetning til hva 4-string og et tårn av de andre the usual suspects i denne tråden liker å innbille seg til tross for å ha blitt fortalt og vist det motsatte ørten ganger så er altså marginene innen dagligvare fortsatt lavere enn i det meste annet men det blir fin butikk på store volumer og høy omløpshastiget. Uansett hvor mange ganger noen skal prøve å fremstille denne påstanden som komikk - noe som skjer til stadighet.Sist redigert:
Men i det med dårlige marginer ligger også kostnadene ved å ha 4 butikker innenfor 10 minutters gangavstand som er åpne seven-eleven.
Noen politikere argumenterer for søndagsåpne butikker og mange i handelsstanden er imot fordi de skjønner at det bare vil føre til høyere kostnader på å selge samme volum fordelt på flere timer.
Jeg fx kommer neppe til å drikke mere melk eller spise mere kneip om RemaRumaCop også er åpen på søndager
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.626
- Antall liker
- 16.538
Ja, det er ganske åpenbart. Det vil også fort bli slik at dersom noen begynner å holde åpent så følger de andre fort etter og det eneste man har oppnådd er å drive opp kostnadene for alle. Volumene går neppe opp akkurat. I bydelen jeg bor (Nordstrand) så er det vel fire søndagsåpne butikker trur eg (to Joker, en Kiwi og en Bunnpris). Bortsett fra Kiwi-butikken er de i sin naturlige tilstand - altså ikke større enn at hele butikken er åpen også på søndager. Behovet vil neppe være allverden i en bygd med noen få tusen innbyggere med mindre det er mye turisme, men der er det stort sett åpne som ordinært uansett har jeg inntrykk av.
Jepp, ikke så mange tiårene siden bergensere og andre klagde sin nød over butikkdøden i sentrum i det de selv kjørte ut til kjøpesentrene i Fana, Fyllingen og Åsane for å handle mens matbutikker i gåavstand av merksnodige grunner ble lagt ned rundt dem.
For kjedene er jo å overlate noen hundre kvadratmeter omland til en konkurrent å anse som en skjebne verre enn døden... på den annen side så om noe ble gjort med dette, så skal vel ingen innbille seg at matprisene hadde gått ned...
Bare tull dette. Matbutikker har økt.
Jeg klager over at sentrum i Bergen dør ut i det spesialbutikker flyttes ut, eller legges ned, til de gigantiske kjøpehelvetene på utsiden av sivilisasjonen. Matbutikker popper opp i sentrum, samt narvesevenendiluca likeså. Nordmenns umåtelige apetitt på beiknpølser og liksompizza, eller annet årekitt, er grenseløs.
På tidlig -80, skulle du ha deg noe å bite på vei hjem i fylla, var det 2(to) steder i Bergen sentrum. Trekroneren og kiosken over gata for jernbanestasjonen, I dag er vel over ti i samme sirkelen som nevnt tidligere. På ei hundremeterstrekke er det 5 (fem) slike !
Vi elsker ensretting og kjeder.
Historien om Norge👍 | Nei – den begynner ikke med krise | Facebook
Nei – den begynner ikke med krise. Den begynner stille. Med en dør som åpnes mot fjøset en tidlig morgen, mens frostrøyken henger lavt over tunet. Med en hånd som løfter lokket på ei trebutt for å...www.facebook.com
Dette kunne vært lagt inn flere steder, men jeg legger det her. Kostholdspyramiden kommer til å bli snudd på hodet nå, fordi dagens har forårsaket store helseplager.
Dr. Eric Berg, som er spesialist på ernæring og helse, går gjennom de nye anbefalingene, og har også et varsel om hva som fortsatt mangler i de nye kostholdsrådene, spesielt når det gjelder matens rolle i å trigge insulinfølsomhet. Bortsett fra det: "I never thought I'd live to see this happen ..."
Kort video, viktig:
Selveste Rødt engasjerer seg, og det er jo litt morsomt at Rødt-lederen er bekymret for manglende konkurranse.
Vil strupe matvaregigantene: – Ligner på mafia
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen vil splitte opp dagligvaregigantene og kutte matmomsen for å få ned prisene: – Systemet er rett og slett dysfunksjonelt.
www.nettavisen.no
Må slutte å klage, ifølge matprisforsker: – Jeg blir litt irritert. Det er en massiv vinkling mot at alt er så svinedyrt
Er maten dyr i Norge – sånn egentlig? Sammenligner vi oss med andre land, vil du kanskje bli overrasket.www.aftenbladet.no
Nærmest ukentlig florerer det overskrifter om hvor dyr maten er blitt her til lands.
– Jeg blir litt irritert når jeg leser disse oppslagene om prisvekst. Det er en massiv vinkling i media mot at alt er så svinedyrt i Norge, sier Mads Svennerud.
Svennerud er seniorrådgiver og forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, avdeling for landbruksøkonomisk analyse (NIBIO). Han forsker blant annet på matpriser.
Matpris-eksperten trekker frem et eksempel:
– Hvor mye koster for eksempel en melkekartong på Kiwi, kontra en melkekartong på Rema?
Undertegnede blir svar skyldig. Trolig er jeg ikke alene om det.
– Hadde vi hatt store problemer, ville de fleste visst hvilken butikk som har den billigste melken. Men sannheten er at det er svært få i Norge som vet dette, påpeker Svennerud.
– Kanskje de som tjener aller, aller dårligst. Men der stopper det også, ifølge ham.
Sammen med NIBIO-kollega Kristian Olai Berg har Svennerud sett nærmere på matprisene, for å få svar på følgende spørsmål:
Er maten egentlig dyr i Norge?
Historisk prisvekst
– Matprisene har økt historisk mye de siste fire årene. Samtidig har lønningene våre økt mer enn de pleier, men likevel ikke mer enn matprisene, forklarer Espen Kristiansen.
Han er seksjonssjef ved Seksjon for prisstatistikk i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Ergo har vi litt mindre råd til mat og drikke nå enn tidligere. Men dette må nyanseres noe, påpeker seksjonssjefen.
Den generelle prisveksten var på 3,1 prosent i 2025. Når prisene på mat har økt mer enn den generelle prisveksten, må det nødvendigvis være andre varer og tjenester som har økt mindre eller falt i pris, forklarer Kristiansen.
– Dermed kan vi vri noe av det økte budsjettet (fra høyere lønn), fra varer og tjenester som har økt mindre i pris, til matvarer som har økt mer i pris.
Sammenligner vi brød for brød, er det liten tvil om at maten er dyr i Norge. Det er dyrere å kjøpe et brød i Norge, enn det er å kjøpe et brød i Romania.
Men betyr det at maten i Norge er dyr?
Ikke nødvendigvis.
Vesentlig billigere
For å få et mer nyansert bilde av matprisene mener Svennerud at vi må se på utviklingen over en lengre periode.
Ifølge SSBs KPI-vekter gikk litt over 20 prosent av husholdningenes utgifter til mat og alkoholfrie drikkevarer i 1979. Spoler vi tiden frem til i dag, er dette tallet nesten halvert.
– I 2025 bruker vi i gjennomsnitt litt under 12 prosent, sier Svennerud.
Det vil si at for hver 10.000 kroner en husholdning bruker, går rundt 1.200 kroner til mat og drikke. Resten fordeles på andre konsumutgifter som bolig, transport og klær.
– Relativt sett er maten i Norge blitt billigere sammenlignet med andre konsumutgifter, sier Svennerud.
Men hva hvis vi sammenligner oss med andre land?
Tydelig trend
– Trenden er tydelig: Jo rikere et land er, desto mindre av det samlede forbruksbudsjettet brukes på mat og drikke, forklarer Kristiansen i SSB.
Ifølge Eurostat bruker husholdninger over 20 prosent av budsjettet på mat og drikke i land som Romania og Bulgaria.
Dette står i sterk kontrast til velstående land som Sveits og Luxembourg, hvor andelen faktisk er under 10 prosent.
Norge befinner seg litt under EU-snittet, som ifølge Eurostat ligger på 13 prosent. Dette er også lavere enn hos våre nordiske naboer.
Vi bruker altså langt mindre andel av pengene våre på mat og drikke enn de aller fleste land i verden.
Til sammenligning bruker en husholdning i Bangladesh over 55 prosent av inntekten sin på mat og drikke, ifølge en nasjonal undersøkelse fra 2025.
– Er vi bare luksusdyr som er for godt vant? Bør vi slutte å klage?
– Nei, altså ... ja. Du og jeg bør slutte å klage. På et generelt nivå har vi det ekstremt bra i Norge. Vi er søkkrike sammenlignet med stort sett alle andre land i verden, sier Svennerud.
Men det er nyanser, ifølge matpris-eksperten.
Store forskjeller
– Hun alenemoren med tre barn skal selvfølgelig få lov til å klage over prisveksten, sier Svennerud.
For det er store forskjeller mellom folk – også i «likestilte Norge».
Med utgangspunkt i SSBs lønnsstatistikk har Svennerud og Berg regnet seg frem til at for de 25 prosentene med lavest inntekt, utgjør mat og drikke 27 prosent av budsjettet.
I motsatt ende, blant de 25 prosentene med høyest gjennomsnittlig månedslønn, utgjør kostnaden 11 prosent.
– De svakeste, de som tjener minst, kjenner nok veldig på prisøkningen vi har hatt de siste årene, sier Svennerud.
For å konkludere:
- Matprisene har økt historisk mye de siste fire årene.
- Maten i Norge er dyr dersom vi sammenligner prisnivået direkte med andre land.
- Likevel er mat og drikke relativt sett billigere i dag enn i 1979.
- Vi bruker også mindre andel av pengene våre på mat og drikke enn de fleste andre land i EU.
Nesten like morsomt som at partiene som vanligvis er opptatt av konkurranse ikke er det i matvaresektoren. Eller mer spesifikt på mellom- og sluttleddet i sektoren. Lavadelen nyter full tillit.Selveste Rødt engasjerer seg, og det er jo litt morsomt at Rødt-lederen er bekymret for manglende konkurranse.
Vil strupe matvaregigantene: – Ligner på mafia
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen vil splitte opp dagligvaregigantene og kutte matmomsen for å få ned prisene: – Systemet er rett og slett dysfunksjonelt.
www.nettavisen.no
Det danske kreftforbundet lager en film om ultraprosessert mat, sammen med noen 5. klassinger. En øyeåpner for flere enn dem.
Vil dere være med og lage ultraprosessert lasagna?
Kræftens Bekæmpelse on Instagram: "Ved du egentlig, hvad der er i ultraforarbejdet mad? 👀🤔"
11K likes, 251 comments - kraeftensbekaempelse on January 19, 2026: "Ved du egentlig, hvad der er i ultraforarbejdet mad? 👀🤔".
www.instagram.com
Husker Bergens Tidende hadde et midtsideoppslag for en god del år siden. Nettopp om Bergensk Fiskesuppe, tror det var et slags jubileum. Det var jo selvfølgelig et ryggesløst og servilt innslag fra Toro-fabrikken her i byen. Oste av en merkelig stolthet for en jævla suppepose. Lokalpatriotisme på Bergensk vis.
Ultraprosessert mat, Fiskesuppe | Toros Lofoten fiskesuppe blir slaktet av ernæringsprofessor: – Forbrukerne betaler med helsa
Kan vi ikke poste med magen og tenke selv. Tørka fisk er mindre fisk før rehydrering. Og så er det mye salt i suppa før vi tilsetter vann. Jeg er så syk at jeg tilfører Toro betasuppe litt ekstra byggryn, gulrøtter, kjøttpølse og noen ganger spekket kjøtt.
Jeg kan tenke litt.
Jeg ser at Bergensk fiskesuppe veier 81 gram og at Lofoten fiskesuppe veier 70 gram.
Og da skjønner jeg at 6% fisk blir veldig lite fisk, selv om den er dehydrert.
Størrelse
0,07 kilogram
Ingredienser
maisstivelse, hvetemel, skummetmelk, olje (solsikke, raps), salt, fisk (sei) 6 %,gjærekstrakt, sukker, løk, gulrot 4 %, ris,potet 3 %, sellerirot, purre, rekepulver,maltodekstrin, glukosesirup, melkeprotein,syre( sitronsyre), hvitvinsekstrakt, krydder,gressløk, gulrotekstrakt, dill.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.626
- Antall liker
- 16.538
Sak på e24 om kaffavlingene i Brasil, verdens største produsent. Kan være til dels rystende lesning for den som måtte tro at kaffi koster ca det dobbelte nå kontra for fem år siden fordi de norske kjedene er så grådige
Klimatrøbbel har gitt kraftig økning i kaffepriser: – Det blir vanskeligere
MINAS GERAIS (E24) E24 dro til hjertet av kaffeproduksjonen hos verdens største produsent for å finne svar på hva som skjer med avlingene.
e24.no
Høres ut som en oppkonstruert problemstilling. Kan du vise til noen (bortsett fra statistiske uteliggere) som har hevdet at kaffeprisen har doblet seg på grunn av grådige kjeder?Kaffe blir dyrere på grunn av at kaffebønder kjemper mot klimaendringer som visstnok ikke finnes.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.626
- Antall liker
- 16.538
I denne tråden er generelt prisstigningen på mat her på berget av the usual suspects forklart med grådige kjeder. At matvarepriser har steget svært mye de siste årene over hele verden fremstår som ukjent informasjon for enkelte.
Siden du regner meg blant dine usual suspects blir jeg litt i stuss, da jeg ikke kan erindre å ha lagt skylden på prisstigning generelt på kjedene, ei heller for kaffe.
Grådige og med for lite konkurranse, absolutt, men prisstigning generelt not so much.
Men jeg er jo klar over at vi ser ulikt på dette. Du idiotforklarte jo både Kamala Harris og Joe Biden da de kritiserte price gouging, og mente de ikke forsto at dette bare var generell prisstigning.
Ikke helt, tror jeg....
Jeg har hørt flere klimafornektere som i det ene øyeblikket har sutra over dyr kaffe (og snus),
for i det neste å skifte farge i ansiktet når jeg påpekte klimaendringer som en mulig årsak.
"Har du vært bortreist i hele januar - eller???!!!
Hadde den samtalen sist for noen dager siden.
PS! Jeg har ikke statitisk grunnlag for å påstå at alle snusere (og røykere) er klimafornektere,
men min personlige "svogerforskning" peker litt den veien.
En liten Sysifos jobb du gjør. Det er jo synd å ødelegge tildels frådende innlegg om matvaregigantenes grådighet osv med fakta. Du har opplyst meg ihvertfall ! Benyttet dette i en diskusjon senest i går, på nærpuben, med noen kjente som er med i det norske hylekoret. Takk !
VG og Blabla har dedikerte sjornalister som har som oppgave å sammenligne handlekurver, og de drar ofte til Sverige for å følge Pepsi- og Godis-skvadronene. De er jo med på bygge opp narrativet om the greedy ones .
VG : Kiwi knust i siste prisundersøkelse. Av en handlekurv på ca 3500,- så skilte det 132,- . Fra bunn til topp. De varene som pekte seg ut med størst prisforskjeller var typiske ultraprosesserte kampanjefavoritter. Slik at neste uke.....Sist redigert:
Weld har svært ofte/som regel mer enn gode poenger.
Men at matvareoligarkene i Norge er grådige og tjener sine egne interesser (selvsagt) kan det like vel ikke være noen tvil om.
De er selvsagt i et marked, og når kostnader, egne og andres, så stiger elvsagt prisene, så å skylde alt på dem blir selvsagt for enkelt.
AIs syn på saken:
De tre store matvaregigantene i Norge – NorgesGruppen, Coop og Reitan Retail (Rema 1000) – kontrollerer over 96 % av dagligvaremarkedet, noe som skaper et oligopol som presser matvareprisene opp. Denne ekstreme konsentrasjonen gir aktørene stor markedsmakt, begrenser konkurransen, og muliggjør høyere avkastning for kjedene gjennom vertikal integrasjon.
Hvilket IKKE tjener kundene særlig godt.
De sørger også for gjøre vareutvalget dårligere.
Jmfr REMAs forsøk på å skvise Aas bryggeri.
AIs syn på saken:
Ja, Rema 1000 forsøkte i praksis å presse ut Aass Bryggeri gjennom sin «bestevenn-strategi» i 2017.
Aass ble fjernet fra hyllene i store deler av landet da Rema satset på andre bryggerier.
Til tross for dette vokste Aass, og opplevde senere rekordår.
Fordi kundene ble sure, ikke fordi REMA ombestemte seg.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.626
- Antall liker
- 16.538
Dersom de norske kjedene hadde hatt enda lavere marginer, faktisk så lave som er normalt i Europa, så ville din handlekurv vært et sted rundt 1% billigere i snitt, eller ca 2000 kroner i året for en famile på fire med to tenåringsbarn (basert på SIFOs referansebudsjett som sier 16730 kroner / måneden på mat og drikke - atlså ca 200k i året)
Denne ene prosenen har relativt lite å si for deg eller meg men den har veldig mye å si for egenkapitalavkastningen til kjedene siden omsetningen er så høy og egenkapitalen snurres så fort som den gjør.
I den grad det er snakk om superavkastning innen norsk dagligvare så er det ca denne størrelsesorden man snakker om og altså hva effekten sånn ca ville være av mer velfungerende konkurranse med en lønnsomhet ned på det nivået som er normalen ellers i Europa.
Coop har et overskudd på ca 1 krone pr hundrelapp de omsetter for, det er rimelig begredelig. Virksomhten i Sverige er betydelig mer lønnsom enn butikken i Norge - halvparten av Coop Øst sitt overskudd kommer fra Sverige.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.626
- Antall liker
- 16.538
^ Jeg hadde for noen uker siden to elektrikere hjemme en dag for et lite oppsamligsheat med ting & tang som skulle gjøres. Det var delvis på avtalt pris og så timer + materiell på et par tilleggsting som ikke var avtalt på forhånd. Timeprisen stod på fakturaen for ekstraarbeidet, samt materiellprisen. Sjekket påslaget på materiellet (LED-spotter) kontra hva jeg kunne kjøpt de samme for selv. Som alltid så synes jeg både timespris og påslag var lett stivt, spesielt sammenlignet med hva jeg betalte pr time for noen år siden.
Sjekket for morro skyld regnskapet til aktuelle firma og de hadde et overskudd på ca 10% årlig, atlså ikke særlig mer enn hva man bør ha for i det hele gidde å drive med noe slikt.
Ja, det er lett å synes andre tjener for mye penger.
Jeg pusset opp arbeidsrommet før jul, og fikk elektriker til å legge opp strømmen på nytt.
Elektriker og lærling i en dag, 6 doble stikkontakter, + et punkt i taket med bryter, kabling rundt et rom på ca 20 kvm, drøyt 8000kr.
Samme elektriker og lærling byttet innmat i sikringsskap, 18 sikringer og la opp 2 nye kurser for varmepumpe i fjor høst, 16.000kr
Det er jo litt penger, men synes ikke det er så galt.
Og som du påpeker, de blir ikke rike av dette.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.626
- Antall liker
- 16.538
Etter at ordningen med prisjegere ble Verboten og Konkurransetilsynet vedtok særdeles saftige bøter foreslår SV at staten skalage en prisjegerportal for kjedene
Vil ha prisportal for melk og brød
Forrige gang ble løsningen testet og skrotet etter kort tid. Nå åpner Forbrukerrådet for et nytt forsøk.
e24.no
Det er mildt fascinerende å bivåne hvor fullstendig i villrede styre og stell er og hvor viktig det åpenbart er å slenge ut noen forslag i ny og ne for å late som man gjør noe. Diskusjonen har vært sånn ca den samme i et par tiår i alle fall uten at noe av betydning har skjedd.
Det er tannleger som blir rike av håndverket sitt i Norge. Pluss noen rørleggere.
Kan dette interessere:?https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/forbruk/statistikk/forbruksundersokelsen
Kilde: Antall arbeidsforhold og lønn, Statistisk sentralbyråSist redigert:Nå eR dEt VaNLigE fOlkS TuR!!!1
Neida. Men det morsomme for oss vanlige folk er jo at prisøkning og shrinkflation med price gouging og generelle prisøkninger på alt fra kaffe til strøm samtidig er med å holde rentene høye. Ikke så rart det brer om seg med misnøye og mistenksomhet mot de som faktisk sitter og håver inn penger mens andre må snu på kronene.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.626
- Antall liker
- 16.538
Det er ikke funnet noen tegn til "price gouging" innen norsk dagligvare de siste årene, men du vet kanskje noe som Konkuransetilsynet og andre ikke er klart over? Driftsarginene i bransjen har vært temmelig stabile (da målt i prosent, jeg vet at en del sliter med forskjellen på prosentuelle og nominelle marginer her...) For husholdningene har den faktiske strømprisen gått en god del ned nå i og med at man kan ta Norgespris, for næringsdrivende ser det riktig nok noe annerledes ut. Når det gjelder faktorer som holder inflasjonen, og dermed rentenivået oppe i Norge så er også lønnsveksten en sentral faktor.
Men generell prisstigning og spesiell prisstigning på livsnødvendigheter rammer temmelig skjevt siden man på generelt grunnlag bruker en større andel av sin disponible inntekt på essensielle varer og tjenester jo mindre man tjener. Etter noen dårlige år var det reallønnsvekst både i 2024 og 2025 i Norge, selv om den også er noe ujevnt fordelt i populasjonen. Det skal også sies at rentekostnader ikke inngår direkte i det norske inflasjonsmålet, men det kommer indirekte gjennom leiepriser og generell kostnad for fremmedkapital, altså gjeld, i næringslivet.
Norske husholdninger er flinke til å ta opp gjeld, faktisk blant de tre beste i den vestlige verden målt som husholdningens gjeld ift inntekt, men man skal også huske på at mange husholdninger som har boliggjeld har såpass lite at det ikke spiller allverdens rolle og det er også en god andel som ikke har boliggjeld i det hele, men som det meste annet her i livet er dette også skjevt fordelt og noen har endatil noe så unorsk som netto renteinntekter og tjener på høyere (real)renter.Price gouging generelt i samfunnet, for noen bedrifter kan det neste virke som det er selve forretningsmodellen de baserer inntektene sine på.
Men ja, krympflasjon f.eks. er jo også en del av det.
Uansett, vi får håpe på økt kjøpekraft for folk flest i år etter lønnsoppgjøret.
Dette blir LOs krav til lønnsoppgjøret
LO krever økt kjøpekraft i lønnsoppgjøret 2026, med lønnstillegg som overstiger prisveksten.
frifagbevegelse.no
Kakaoprisen har gått ned, men Orkla og Mondelez har ikke satt ned prisen tilsvarende på produktene sine. Jeg tipper det er med årsak i at toleransenivået på pris har økt hos forbrukerne, noe som utnyttes av de to leverandørene. Maktkonsentrasjonen ligger mye her i verdikjeden.
Det er fullt mulig å senke prisene, som eksemplet under viser.
100g Freia selskapssjokolade koster 47,-.
100g Coop kokesjokolade med 47% kakao koster 18,90. Og den er smaksmessig temmelig nær Freia selskapssjokolade. Bruker den selv i hjemmelaget sjokoladepudding.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.626
- Antall liker
- 16.538
For det første så er det generelt liten vits i å henge seg opp i prisen på enkeltvarer, det er - som Rema sier - sluttsummen på kassalappen som teller.
For det andre, og mer relevant, så har prisn på kakaobønner først trynet de siste månedene (prisen på futures-kontrakten er litt over halvert i løpet av et halvt års tid hvorav det aller mest har skjedd siden nyttår). I den kommersielle bransjen er imidlertid tiden det tar fra man låser inn prisen på slikt til ferdig vare mye lenger, som i 12-18 måneder, så det tar en god del tid før prisene justeres vesentig (om de en eller annen gang gjør det, vel og merke). Videre er også råvarekostnaden kun en del av regnestykket ( i det finansielle markedet koster en kilo kakobønner litt over 30 kroner nå (ned fra over 90 på det aller høyeste) om jeg har regnet riktig). Hvor mange kilo kakobønner man trenger for å lage en kilo sjokolade aner jeg ikke,
Syns eksemplet absolutt er relevant. Den Coop sjokoladen er solgt ut til kunde i butikk på basis av samme råvarepriser og futures-kontrakter, som Mondelez har.
Vi som kunder må være mer prisbevisste. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…