Some jeg sa….uansett om høyttaleren heter Yamaha eller noe annet.
Men det er jo ikke sant. For kildematerialet er i seg selv en subjektiv tolkning, så igjen, hvor ligger kompromisset?
Kildematerialet er hva det er. Hverken mer eller mindre. På samme måte som en kaffen er hva den er. Tolkningen du eller jeg har av det har ingen betydning i forhold til de kvalitetene den objektivt sett besitter.
For kunsten betyr den subjektive tolkningen du og jeg har, alt. Et kunststykke være seg musikk eller et maleri har null verdi om den kun kan tolkes etter et sett objektive kriterier. Så det du kaller et kompromiss kaller jeg forutsetningen.
Selvfølgelig er jo hele meningen av kunst, kaffe, innspilling og musikk en subjektiv opplevelse gjort av mennesker.
Bortsett fra at eksemplet ditt, Yamaha NS-10, ikke er spesielt representativt for nøytral eller objektivt god høyttaler. Objektivt sett så er den ikke "på aller høyeste nivå av kvalitet". Det forhindrer ikke at den kan være et utmerket analysverktøy i et lydstudio.
en.wikipedia.org
Jo, for kompromiss er et veldefinert begrep med en klar objektiv betydning. At man i visse tilfeller må inngå kompromisser for å oppnå et overordnet mål, betyr ikke at hvert valg man tar er et kompromiss. At man ikke kan få i pose og sekk blir kun et kompromiss om man faktisk ønsker begge.
Du får gjøre som meg, alle komitéer som forteller meg hva som er rett og galt, hva som er ønskelig, hva jeg burde like og ikke like, hva som er dugende og ikke dugende, det overser jeg glatt.
Nå blir jeg i evig opposisjon!
Ok. Jeg sitter på alle fasiter! Fornøyd nå?Nå blir jeg i evig opposisjon!
Nei, overser aldri andres observasjoner, det kalles å sette på skyggelapper. Til slutt blir disse så store at man blir blind...
Jeg bare irritererer meg over at begreper som "kompromisser" blir slengt rundt uten klar definisjon. Tilfeldig at du fikk kjenne Toskens vrede.
Et annet begrep jeg ønsker ditt peppern gror er: "jeg sitter ikke på noen fasit"
Om ikke fornøyd, så affal ferdig...Ok. Jeg sitter på alle fasiter! Fornøyd nå?
Her er det to ting å adressere;
At alt er kompromisser er det nok ikke tvil om, siden det er såpass mange parametere involvert. Man har nok litt forskjellige preferanser også, men de er nok likere enn mange tror fordi man snakker mye forbi hverandre når man beskriver lyd. Når jeg sier nøytral tenker jeg kanskje på en annen tonalitet eller lydsignatur enn du tenker på. Kanskje tenker man at min lyd hjemme ikke er nøytral, men så kanskje den er nærmere enn man tror.
Nei, blir jo ikke så lett når du sitter på den.Har faen ikke skjønte det noen av dere
Og der tror jeg jeg blir sittende, og ikke er den for andre heller.Nei, blir jo ikke så lett når du sitter på den.
Da holder jeg meg nok på min smale dunkle sti.Og der tror jeg jeg blir sittende, og ikke er den for andre heller.
Men når en leser at de store kara bruker den Yamaha monitoren som det perfekte redskapet, ja da kan en lure på hvor stort spenn det er på "perfekt" lyd. Hadde vært noe for deg det, med 8 db ekstra ganske nærme 1,3kHz
Viktigste for meg er egentlig minst mulig ubehag og irritasjon, detaljene får man alltids med seg selv om man ikke bruker en eufonisk lupe.Det kan være greit å forholde seg til historien om NS-10 og når et produkt blir brukt som "give-aways" har ingenting med kvalitet....
Dette er jo den sedvanlige "svada´n" (no pun intended),
Kildematerialet er da ikke ubesudlet? Det er besudlet av dagsform, mikrofonplassering, eq, romklang (eller mangel på), egenlyd i det som har egenlyd etc.
Hvilket omfang har denne forskningen hatt?
Jeg tenker at forestillingen om at de fleste av oss ikke foretrekker nøytral lyd handler litt om myten som jeg beskrev litt tidligere i tråden. Nøytral lyd har fått dårlig rykte på seg fordi man tror det er den tynne lyden man har før man justerer med tone kontroller eller equalizer. Mens det er kanskje det motsatte som er tilfelle.
Ikke så ekstremt stort omfang.
Eller så har de i studioet fargede monitorer. Om kurven ligger i monitor utstyret og ikke i innspillingen må vi som kunder kompensere for dette hjemme.
Jeg har hørt det mange ganger at lydteknikere ikke vil ha monitor lyden i stua. Årsaken er opplagt. Hjemme vil de nyte, på jobb er det er de et verktøy for å analysere. På de beste innspillingene tror jeg mange vil foretrekke analytiske og presise høyttalere, men virkeligheten er at de fleste plater ikke er high-end lyd. Da er det bedre at de er mindre analytiske og mer behagelig å lytte til. Det blir som dekk på en bil. På strøken asfalt i høy hastighet på svingete veier tror jeg de de fleste hadde likt harde dekk, men på mer ruglete og humpete veier har de fleste valgt myke dekk. Eller et kompromiss! Mine "perfekte" høyttalere har et kompromiss mellom analytisk og "musikalsk" lyd.
Et helt nøytralt bilde er ikke mulig. De fleste foretrekker et bilde som er litt mykere og varmere enn nærmest virkeligheten. Dagens kameraer (de fleste er Sony Fx6 eller 9) er i dag er litt mykere enn de har vært tidligere (som gjerne har vært litt overskarpet igjen). Fullformat gjør at man kan ha mindre skarpe bilder pga større brikke med mer informasjon. F.eks var det er problem med at de moderne kameraene ikke matchet studiokameraenes nøytralitet på sportssendingene. Det kan synes som om flerkamera har nærmer seg de litt mykere bildet siden det problemet virker mindre nå.
Nøytral lyd er det som er på masteren. Hvis man fjerner all dynamikk f.eks blir lyden tynn. Det er ikke høyttalernes feil, men et valg man gjør i miksen/mastringen.
Har tatt den lenger. Mine høyttalere kan både opptre som analytiske og for ren glede. Det er faktisk flere oppsett som enkelt presterer bedre enn hva som er nedfelt i bransjenormer og føringer. Har man ikke kontroll i tidsdomenet vil man aldri nærme seg analytisk gjengivelse.
Fjerner man dynamikken blir lyden ofte flat, livløs og slitsom, men ikke nødvendigvis "tynn".
Jeg tror dette er delvis sant, men jeg tror også nøytralt er varmere og fyldigere enn mange tror.
Men en ting er vel skarphet vs mykhet i et bilde eller et lydbilde, en annen ting er vel nøytrale farger eller en nøytral frekvensgjengivelse. Hva vi foretrekker i første tilfelle trenger vel ikke nødvendigvis henge sammen med sistnevnte?
