|
Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?
- Trådstarter Espen R
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Nemlig.
Innenfor en sirkel på 400m (diameter) i Bergen Sentrum er det 3 (tre) Remabutikker. Så kan man plusse på med en Meny-, en Kiwi og en Coop Extra.Om butikktettheten igjen.
Ekstrem tetthet av Kiwi og Rema: Gjør maten dyrere
Butikktettheten koster dyrt. Du og jeg må betale.
www.nettavisen.no
Altså totalt 6 butikker.
På tidlig -80 var det 1 butikk i samme området. !
Hele bransjen er altruistisk. De opererer med de minste marginer man kan forestille seg, likefullt gjør de alt for å være tilgjengelig for oss, med en butikktetthet verden ikke har sett maken til.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.509
- Antall liker
- 16.406
Mener å ha lest at Norge har den høyeste tettheten av dagligvarebutikker i verden. Hva som kom først av høna og egget kan sikkert diskuteres, men det er vanlig å gå ofte i butikken og handle temmelig lite hver gang (og kaste mye av hva man handler). Det er også overraskende mange butikker som går svært dårlig, som i med underskudd, men holdes kunstig i live av de tilhørende kjedene for mellom annet å holde oppe volumene som er mye hva denne bransjen stort sett handler om. Norge har ca 1250 innbyggere pr butikk, Sverige har ca 3100 for eksempel.
Det ville, som nevnt tidligere, åpenbart vært gunstigere for alle med færre butikker og kortere åpningstider, men det er neppe et ekvilibrium siden noen vil da incentiver til å utvide begge deler for å få få større markedsandel.
Jeg bor i et lokalsentrum i Oslo ute i bydelen og kan gå til 5 butikker på under 10 minutter (en Rema, en Meny, to Matkroken og en Kiwi).
Og i motsetning til hva 4-string og et tårn av de andre the usual suspects i denne tråden liker å innbille seg til tross for å ha blitt fortalt og vist det motsatte ørten ganger så er altså marginene innen dagligvare fortsatt lavere enn i det meste annet men det blir fin butikk på store volumer og høy omløpshastiget. Uansett hvor mange ganger noen skal prøve å fremstille denne påstanden som komikk - noe som skjer til stadighet.Sist redigert:
Men i det med dårlige marginer ligger også kostnadene ved å ha 4 butikker innenfor 10 minutters gangavstand som er åpne seven-eleven.
Noen politikere argumenterer for søndagsåpne butikker og mange i handelsstanden er imot fordi de skjønner at det bare vil føre til høyere kostnader på å selge samme volum fordelt på flere timer.
Jeg fx kommer neppe til å drikke mere melk eller spise mere kneip om RemaRumaCop også er åpen på søndager
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.509
- Antall liker
- 16.406
Ja, det er ganske åpenbart. Det vil også fort bli slik at dersom noen begynner å holde åpent så følger de andre fort etter og det eneste man har oppnådd er å drive opp kostnadene for alle. Volumene går neppe opp akkurat. I bydelen jeg bor (Nordstrand) så er det vel fire søndagsåpne butikker trur eg (to Joker, en Kiwi og en Bunnpris). Bortsett fra Kiwi-butikken er de i sin naturlige tilstand - altså ikke større enn at hele butikken er åpen også på søndager. Behovet vil neppe være allverden i en bygd med noen få tusen innbyggere med mindre det er mye turisme, men der er det stort sett åpne som ordinært uansett har jeg inntrykk av.
Jepp, ikke så mange tiårene siden bergensere og andre klagde sin nød over butikkdøden i sentrum i det de selv kjørte ut til kjøpesentrene i Fana, Fyllingen og Åsane for å handle mens matbutikker i gåavstand av merksnodige grunner ble lagt ned rundt dem.
For kjedene er jo å overlate noen hundre kvadratmeter omland til en konkurrent å anse som en skjebne verre enn døden... på den annen side så om noe ble gjort med dette, så skal vel ingen innbille seg at matprisene hadde gått ned...
Bare tull dette. Matbutikker har økt.
Jeg klager over at sentrum i Bergen dør ut i det spesialbutikker flyttes ut, eller legges ned, til de gigantiske kjøpehelvetene på utsiden av sivilisasjonen. Matbutikker popper opp i sentrum, samt narvesevenendiluca likeså. Nordmenns umåtelige apetitt på beiknpølser og liksompizza, eller annet årekitt, er grenseløs.
På tidlig -80, skulle du ha deg noe å bite på vei hjem i fylla, var det 2(to) steder i Bergen sentrum. Trekroneren og kiosken over gata for jernbanestasjonen, I dag er vel over ti i samme sirkelen som nevnt tidligere. På ei hundremeterstrekke er det 5 (fem) slike !
Vi elsker ensretting og kjeder.
Historien om Norge👍 | Nei – den begynner ikke med krise | Facebook
Nei – den begynner ikke med krise. Den begynner stille. Med en dør som åpnes mot fjøset en tidlig morgen, mens frostrøyken henger lavt over tunet. Med en hånd som løfter lokket på ei trebutt for å...www.facebook.com
Dette kunne vært lagt inn flere steder, men jeg legger det her. Kostholdspyramiden kommer til å bli snudd på hodet nå, fordi dagens har forårsaket store helseplager.
Dr. Eric Berg, som er spesialist på ernæring og helse, går gjennom de nye anbefalingene, og har også et varsel om hva som fortsatt mangler i de nye kostholdsrådene, spesielt når det gjelder matens rolle i å trigge insulinfølsomhet. Bortsett fra det: "I never thought I'd live to see this happen ..."
Kort video, viktig:
Selveste Rødt engasjerer seg, og det er jo litt morsomt at Rødt-lederen er bekymret for manglende konkurranse.
Vil strupe matvaregigantene: – Ligner på mafia
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen vil splitte opp dagligvaregigantene og kutte matmomsen for å få ned prisene: – Systemet er rett og slett dysfunksjonelt.
www.nettavisen.no
Må slutte å klage, ifølge matprisforsker: – Jeg blir litt irritert. Det er en massiv vinkling mot at alt er så svinedyrt
Er maten dyr i Norge – sånn egentlig? Sammenligner vi oss med andre land, vil du kanskje bli overrasket.www.aftenbladet.no
Nærmest ukentlig florerer det overskrifter om hvor dyr maten er blitt her til lands.
– Jeg blir litt irritert når jeg leser disse oppslagene om prisvekst. Det er en massiv vinkling i media mot at alt er så svinedyrt i Norge, sier Mads Svennerud.
Svennerud er seniorrådgiver og forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, avdeling for landbruksøkonomisk analyse (NIBIO). Han forsker blant annet på matpriser.
Matpris-eksperten trekker frem et eksempel:
– Hvor mye koster for eksempel en melkekartong på Kiwi, kontra en melkekartong på Rema?
Undertegnede blir svar skyldig. Trolig er jeg ikke alene om det.
– Hadde vi hatt store problemer, ville de fleste visst hvilken butikk som har den billigste melken. Men sannheten er at det er svært få i Norge som vet dette, påpeker Svennerud.
– Kanskje de som tjener aller, aller dårligst. Men der stopper det også, ifølge ham.
Sammen med NIBIO-kollega Kristian Olai Berg har Svennerud sett nærmere på matprisene, for å få svar på følgende spørsmål:
Er maten egentlig dyr i Norge?
Historisk prisvekst
– Matprisene har økt historisk mye de siste fire årene. Samtidig har lønningene våre økt mer enn de pleier, men likevel ikke mer enn matprisene, forklarer Espen Kristiansen.
Han er seksjonssjef ved Seksjon for prisstatistikk i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Ergo har vi litt mindre råd til mat og drikke nå enn tidligere. Men dette må nyanseres noe, påpeker seksjonssjefen.
Den generelle prisveksten var på 3,1 prosent i 2025. Når prisene på mat har økt mer enn den generelle prisveksten, må det nødvendigvis være andre varer og tjenester som har økt mindre eller falt i pris, forklarer Kristiansen.
– Dermed kan vi vri noe av det økte budsjettet (fra høyere lønn), fra varer og tjenester som har økt mindre i pris, til matvarer som har økt mer i pris.
Sammenligner vi brød for brød, er det liten tvil om at maten er dyr i Norge. Det er dyrere å kjøpe et brød i Norge, enn det er å kjøpe et brød i Romania.
Men betyr det at maten i Norge er dyr?
Ikke nødvendigvis.
Vesentlig billigere
For å få et mer nyansert bilde av matprisene mener Svennerud at vi må se på utviklingen over en lengre periode.
Ifølge SSBs KPI-vekter gikk litt over 20 prosent av husholdningenes utgifter til mat og alkoholfrie drikkevarer i 1979. Spoler vi tiden frem til i dag, er dette tallet nesten halvert.
– I 2025 bruker vi i gjennomsnitt litt under 12 prosent, sier Svennerud.
Det vil si at for hver 10.000 kroner en husholdning bruker, går rundt 1.200 kroner til mat og drikke. Resten fordeles på andre konsumutgifter som bolig, transport og klær.
– Relativt sett er maten i Norge blitt billigere sammenlignet med andre konsumutgifter, sier Svennerud.
Men hva hvis vi sammenligner oss med andre land?
Tydelig trend
– Trenden er tydelig: Jo rikere et land er, desto mindre av det samlede forbruksbudsjettet brukes på mat og drikke, forklarer Kristiansen i SSB.
Ifølge Eurostat bruker husholdninger over 20 prosent av budsjettet på mat og drikke i land som Romania og Bulgaria.
Dette står i sterk kontrast til velstående land som Sveits og Luxembourg, hvor andelen faktisk er under 10 prosent.
Norge befinner seg litt under EU-snittet, som ifølge Eurostat ligger på 13 prosent. Dette er også lavere enn hos våre nordiske naboer.
Vi bruker altså langt mindre andel av pengene våre på mat og drikke enn de aller fleste land i verden.
Til sammenligning bruker en husholdning i Bangladesh over 55 prosent av inntekten sin på mat og drikke, ifølge en nasjonal undersøkelse fra 2025.
– Er vi bare luksusdyr som er for godt vant? Bør vi slutte å klage?
– Nei, altså ... ja. Du og jeg bør slutte å klage. På et generelt nivå har vi det ekstremt bra i Norge. Vi er søkkrike sammenlignet med stort sett alle andre land i verden, sier Svennerud.
Men det er nyanser, ifølge matpris-eksperten.
Store forskjeller
– Hun alenemoren med tre barn skal selvfølgelig få lov til å klage over prisveksten, sier Svennerud.
For det er store forskjeller mellom folk – også i «likestilte Norge».
Med utgangspunkt i SSBs lønnsstatistikk har Svennerud og Berg regnet seg frem til at for de 25 prosentene med lavest inntekt, utgjør mat og drikke 27 prosent av budsjettet.
I motsatt ende, blant de 25 prosentene med høyest gjennomsnittlig månedslønn, utgjør kostnaden 11 prosent.
– De svakeste, de som tjener minst, kjenner nok veldig på prisøkningen vi har hatt de siste årene, sier Svennerud.
For å konkludere:
- Matprisene har økt historisk mye de siste fire årene.
- Maten i Norge er dyr dersom vi sammenligner prisnivået direkte med andre land.
- Likevel er mat og drikke relativt sett billigere i dag enn i 1979.
- Vi bruker også mindre andel av pengene våre på mat og drikke enn de fleste andre land i EU.
Nesten like morsomt som at partiene som vanligvis er opptatt av konkurranse ikke er det i matvaresektoren. Eller mer spesifikt på mellom- og sluttleddet i sektoren. Lavadelen nyter full tillit.Selveste Rødt engasjerer seg, og det er jo litt morsomt at Rødt-lederen er bekymret for manglende konkurranse.
Vil strupe matvaregigantene: – Ligner på mafia
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen vil splitte opp dagligvaregigantene og kutte matmomsen for å få ned prisene: – Systemet er rett og slett dysfunksjonelt.
www.nettavisen.no
Det danske kreftforbundet lager en film om ultraprosessert mat, sammen med noen 5. klassinger. En øyeåpner for flere enn dem.
Vil dere være med og lage ultraprosessert lasagna?
Kræftens Bekæmpelse on Instagram: "Ved du egentlig, hvad der er i ultraforarbejdet mad? 👀🤔"
3,938 likes, 101 comments - kraeftensbekaempelse on January 19, 2026: "Ved du egentlig, hvad der er i ultraforarbejdet mad? 👀🤔".
www.instagram.com
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…