Saturnus og Paradise Lost på Rockefeller onsdag denne uken.
Var stas endelig å få sett danske Saturnus live, de har visstnok ikke spillt i Oslo siden 2013. Hørte mye på den første platen deres på slutten av 90-tallet, sammen med Tiamat, Moonspell, 3rd and the Mortal, Theatre of Tragedy og den gjengen. Moonspell har jeg aldri sett live, men ellers så er denne kvintetten komplett nå. Klassisk tung og seig doom-metal. Settet på 45 minutter bestod av 5 låter. Lite å utsette på fremførelsen og låtmaterialet og godt oppmøte på Rockefeller selv om de "kun" var support. Faktisk oppdaget jeg ikke før dagen før at de faktisk var oppvarming, jeg hadde bare kjøpt billett til Paradise Lost og ikke lest beskrivelsen av evenementet på nettsidene til Rockefeller så ble både overrasket og glad da jeg så at Saturnus også skulle spille.
Hovedattraksjone var da altså britiske Paradise Lost som var pioneerer innen Doom-metal på tidlig 90-tall. Ikke de jeg har hørt mest på opp gjennom årene, men de har en solid katalog og imponerende nok har 4 av de 5 i bandet vært med hele tiden, de har byttet trommis en del ganger, men vokalisten, begge gitaristene og bassisten har holdt koken siden 1988. God lyd, tung klassisk doom-metal, litt god, tørr britisk humor innimellom og et om ikke helt fullt så godt besøkt Rockefeller - hva mer trenger man da? Ikke noen konsert man vil huske for æva akkurat men heller liten til ingen ting å utsette på hva de leverte denne kvelden.