Det vitenskapen kan fortelle oss (altså alt man med sikkerhet vet stemmer) er at:
Skineffekten ved 20kHz er slik at strømmen ved denne frekvensen vil gå i de 0,46mm ytterste delen av en sirkulær leder. Å bruke sølvplettert kobber gir ikke så mye mening siden pletteringen er typisk ca. 0,01mm. Mesteparten av strømmen vil gå i kobberet under.
Hva da med multistrand 2.5mm^2 med 40 strands der hver kobberleder er plettert? Nesten samme situasjon, og en 4 meter lang kabel vil få en motstand på 0,0269 Ohm i ren kobber og 0,0264 Ohm hvis den er sølplettert (ved 20kHz).
Så skal man velge sølv, så må det i hvert fall være rent sølv!
Sølv leder likestrøm 6% bedre enn kobber. Hverken sølv eller kobber er frekvensavhengig, men skineffekten spiller en liten rolle hvis man skal være pirkete. En nøyaktig beregning som også tar hensyn til skineffekt viser at en 2,5mm^2 kobberkabel leder nøyaktig 11,3%
bedre enn en litt tynnere 2mm^2 sølvkabel.
Tar man med i beregningen at sølv er ca. 220 ganger dyrere enn kobber så er det vanskelig å begrunne valg av sølv som leder med mindre man vil spare vekt. Men vent.. sølv er jo 17%
tyngre enn kobber

Så selv om vi ignorerer pris og ser på ledeevne per vektenhet så vinner kobber der også.
Det er altså
ingenting som er bra med sølv (for audio)
slik vitenskapen kan forklare det.
Så hvorfor det brukes det i det hele tatt?
I min favoritt testledning (Belden 1804A) brukes sølvplettering. Ved 20kHz er det ingen endring som vi har sett på over. Men ved 4MHz får den ca. 7% lavere resistans enn hvis det hadde vært rent kobber. Belden valgte altså å koste på seg 10um sølv for disse 7%'ene. Kabelen koster for øvrig ca. 150kr/m.
Men det er noe annet, -som i hvert fall er målbart, med kablene
@BeetleBug lager. Mer om det senere.