Og siden vi er inne på Landini. Det finnes tallrike innspillinger av den følgende motetten, og dette er kanskje ikke den optimale. Men finnes det noe mer magisk "break" i musikken enn det som her kommer etter ca 2 minutter, der den herlige middelalderske musikken med stemmer som vever seg inn i hverandre uten hensyn til tradisjonell tonalitet og med taktarter og tekst som synes helt uavhengige, erstattes av hjerteskjærende polyfoni i mer tradisjonell molltoneart? Ett av mine favorittøyeblikk i musikk uansett sjanger og tid. Grenseoverskridende og revolusjonært.
Sist redigert:
