Alltid kjekt når noen blir kritisert for et standpunkt men som etterhvert forandrer det, da synes de samme kritikerne at det er galt det også..
|
Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de rødgrønne
- Trådstarter Roald
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
-Ap var egentlig ganske fast i klypa ganske så lenge, opp gjennom 80- og 90-tallet. Det var vel i 2006 at det gikk av skaftet for Jensemann & Co. Trolig hadde SV ei hånd på rattet her.
Når sant skal sies, så var ikke Ernas koalisjonsregjeringer noe bedre. Der var det naivismen til KrF og V som fikk råde.
Tja, med Aps tilspasningsvilje hva EU angår så er jeg ikke så sikker.
Rwanda har jo vært foreslått som "tredjeland" bla av UK, nå er de involvert i krig i Kongo og satt på sanksjon av tRump.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.428
- Antall liker
- 16.318
Om det er mer du sikter til så må man gjerne endre mening men jeg har enda ikke notert noen som innrømmer at man var et sted rundt grenseløst naive. Der ville være et slags minimum av redelighet. Det var en stund ikke måte på hvor svært dette skulle bli, men det ble det ikke.
Tenkte mer generelt..
Et tidligere østblokk land, med utstrakt korrupsjon og kriminalitet er nå det landet vi tar imot flest flyktninger fra.
Det er nesten unison enighet om at de skal vi ta imot og gi kollektiv beskyttelse og ikke individuell behandling.
Ikke at jeg kan se i krystallkula, men hvem får "the blame game" om denne gruppen gir oss store problemer om en 10 års tid?
De er like mye flyktninger fra et land i krig som fx syriereSist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.428
- Antall liker
- 16.318
Vedder ganske mye på at det vil gå bedre enn å ta imot tilsvarende antall fra Afrika eller Midtøsten, men vi får se. Ideen er jo at mange skal reise tilbake når det forhåpentligvis roer seg. Det er vel allerede en viss diskusjon om statlig sanksjonert desertering nå som euforien har lagt seg en smule her som andre steder. Her som andre steder er det unektelig rart å dra på ferie til landet ma flyktet fra
Framstegspartiet er landets største parti på NRK si meiningsmåling i desember
Frp styrkar posisjonen som landets største parti. Samstundes er færre nøgde med statsminister Jonas Gahr Støre.
www.nrk.no
Det er rett nok imponerande at Frp er største parti på meiningsmålingane, men viss vi ser på meiningsmålingar over tid er det nærast regelen normalt at «opposisjonen» (på norsk forstått i paret raudgrøn og blåblå blokk) får fleirtal på meiningsmålingane etter eit val.Sist redigert:
(Framhald)
Norske Pollofpolls er ei ganske fin kjelde til historiske meiningsmålingsdata, grovt sett,
Eg lasta ned heile datasettet, og henta ut prosentvis oppslutning. Korleis ho slår ut i mandat vil, sjølvsagt variera (jf. kampen om sperregrensa i Stortingsvalet 2025). Så slo eg saman «blokkane» som etter kvart har etablert seg i norsk politikk (kategorien Andre er teken ut av datasettet). Denne blokk-samlinga har, her, fått «tilbakeverkande» kraft.
Eg har brukt Excel mykje til denne typen visualisering før, denne grafen har eg teikna med R (OT: eg liker å kunne automatisera operasjonar på rådata, slik eg kan med R, men for å vera ærleg: som programmeringsspråk er det ikkje særleg elegant).
- det er ikkje så veldig stor netto vandring mellom blokkane, dei har mellom 40 og 60 prosent oppslutnad
- det ser ut som styringskoalisjonen gjerne er minst upopulær første regjeringsperiode
- kommunevala reduserer skilnaden betydeleg
Det betyr ikkje at vi ikkje kan snakka om høgrevind og venstrevind i politikken, men vinden får ikkje nødvendigvis utslag i dramatiske skift mellom blokkane.
1. partioppslutninga innanfor kvar blokk variera ganske mykje, og det kan gje ulik politisk profil: Raudt (4. størst, nett no) og Ap (2. størst) er ikkje heilt det same, og ikkje H (3. størst) og Frp (størst) heller.
2. det kan vera generelle stemningsskifte som flytter heile det politiske feltet til «høgre» og «venstre». For alle partia er det ganske stor skilnad på kva programmet var i 2008 og kva det er i 2025.Sist redigert:
Bare ikke Trump kommer på tanken om å sende tilbake millionen av nordmenn som utvandret til Statene, og alle deres etterkommere.
Tvi vøre.
Vil i det minste forlange at bartefolket tar ansvar for og hånd om Hegseth, om så himkoken må trappes opp.
Støre har talt - og da kan det ikke leses eller tydes på annen måte enn at det er Norges offisielle politikk:
Fopall har forrang over- og er viktigere enn all annen idrett og kultur.
https://www.tv2.no/direkte/jpybz/si...3a9de0d08/store-fotball-er-viktigere-enn-film
Vet ikke om det er viktigere enn alt annet men det er jaffall det som engasjerer desidert flest folk.
^ At det engasjerer flest kan jeg være enig i, men derfra til at det er Norges offisielle politikk at fopall nå uttalt politisk går foran alt annet - har jeg egentlig store betenkligheter ved. Håper noen har "baller" til å prøve det juridisk.Sist redigert:
Skjenkeregler er en uting. Voksne mennesker må da kunne bestemme når de vil holde puben åpen og vil noen ta en øl enten klokka er 3 om natta eller 3 på ettermiddagen må da være opptil hver enkelt.
Men jeg hører motstemmene når det diskuteres alkoholpolitikk.
" tenk på barna"
Problemet er at den drikkende Ola Dunk fortsatt ikke har forstått at han ikke er aleine i fylla...inntil det er forstått er det helt greit med noen avgrensinger...
Helt enig, de eneste som har strengere sjenkeregler enn oss er vel gjerne muslimske stater og nord korea
Veldig kjipt å jobbe kveld i norge, du må handle alloholen før du drar på jobb og hvis du har tenkt deg ut så blir det en kort tur før utestedet stenger.
For ikke å snakke om kommunale regler som begrenser enda mer.
Feks genistreken de gjorde her i kommunen: fredag og lørdag er det ikke lov å servere mat etter kl 01, med det påskudd at det skulle redusere bråk i matkøen når utestedene stenger..
Eller andre varianter som at hvis du serverer drinker så må du stenge kl1, men hvis du serverer øl og juksesprit (opp til 20% var det vel) så kan du ha åpent til kl 03
Eg kan tenkja meg at skjenkereglane først og fremst fungerer på same måte som opningstider i butikkane; altså at det er ei (usagt) ønske i bransjen om å ikkje halda ope til alle døgnets tider (for butikkar: på sundagar), og at fellesreglar gjer at folk tilpassar åtferda til det.
Men eg hugsar eg vart litt paff ein gong (meir enn tjue år sidan, så reglane er sikkert endra no) då kona hadde fullført siste eksamen på mastergraden og eg meinte det absolutt var på plass å feira med ein lunsj med vin – og nedturen då akkurat det etablissimentet ikkje serverte alkohol før klokka 16 eller noko.
Greit nok det - og er ikke uenig, men det er ikke greia her. Her går regjeringen inn og overstyrer alt av lover og regler - for étt definert opplegg. Hva kan da bli det neste, om det er slik politikk skal føres og forvaltes?
Skulle tro det iallefall må et stortingsvedtak til, i og med at det dreier seg om loven.
Så høyrepopulistisk som KrF har blitt så vil det ikke forundre meg om ikke de også stemmer for
De kommer nok med en uttalelse, fotball er viktigere enn jesus
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.428
- Antall liker
- 16.318
Angriper Jens: – Dette er dårlig - forferdelig trist
Jens Stoltenberg har et alvorlig metodeproblem med sin forskning på skattelotto til 2,5 milliarder, mener Ole Gjems-Onstad, og bebreider ukritiske, norske journalister for å ha skrytt Stoltenberg opp i skyene. +
www.finansavisen.no
Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad slår nå hardt ned på Jens Stoltenbergs skatteforskning til 2,5 milliarder kroner, som han mener ble presset knallhardt gjennom av finansministeren som en kjepphest helt utenom vanlige forskningsprogrammer.
Han mener tidenes dyreste norske forskningsprosjekt vil ende med det han kaller en helt åpenbar svakhet som følge av metoden.
– Egentlig synes jeg denne saken er trist. Gro Harlem Brundtland uttalte de famøse og pinlige ordene: Det er typisk norsk å være god. Frisch-senteret og Norwegian Fiscal Studies omtales undertiden som fremragende norske forskningsmiljøer. Men det de har levert her, lider av åpenbare mangler.
– At Finansdepartementet kaster 2,5 milliarder etter dette, fullstendig ulikt departementets vanlige påholdenhet, er en form for Stoltenback med setback. Den rosende omtalen fra mange kommentatorer og forskere er like deprimerende.
– Stoltenberg-effekten har gjort at journalistene er blitt helt ukritiske. Særlig VG uten motforestillinger har skrytt Stoltenbergs forsøk med arbeidsfradrag opp i skyene, sier Ole Gjems-Onstad
....
Skatteprofessoren peker på momentet Finansavisen omtalte i artikkelen «Skattelotteri til 500 mill. kan være verdiløst», nemlig at vinnerne i skattelotteriet følte de hadde vært svært heldige og vunnet i Lotto, og at deres ekstra motivasjon til å jobbe fremsto mer for å hente gevinsten.
Finansavisen kalte det «turboeffekten», mens Ole Gjems-Onstad bruker det mer kjente og akademiske begrepet «placebo-effekten».
– Debatten om skattelotteriet har vært for enkel. Placebo-effekten er veldig kjent fra annen forskning. Mange har sagt det er bra at det er loddtrekning fordi det er gullstandarden i forskning, men de har glemt at det er et ideal om blind loddtrekning. Deltagerne skal så langt som mulig ikke vite hvilken gruppe de tilhører, og det får man ikke til her. Derfor vil det være vanskelig å tolke resultatene slik at Stoltenberg kan ende med å ha kastet bort 2,5 milliarder av fellesskapets midler, sier han.
...
Forskningsdirektør Lars Holden ved Norsk Regnesentral påpekte i Finansavisens artikkel at effekten av lykkefølelse kunne ødelegge hele eksperimentet. Også professor Kjetil Bjorvatn ved NHH, som hadde vært hyret inn som rådgiver til prosjektet, påpekte at resultatene av samme grunn måtte tolkes med varsomhet.
– Det med blindhet, forutinntatthet, bias og placeboeffekt er mer faglig uttrykk for den samme lykkefølelse, og helt sentralt for hvor vellykket slik forskning blir, sier Ole Gjems-Onstad.
– Man har sagt at det er veldig bra at man får tradisjonell forskning innen skatterett, men det er tre grunner til at det ikke er gjort før. Den første grunnen er at du bryter med likhetsprinsippet, som går på skattemoral. Du kan få tilfeldige, men ikke blinde uttrekk som man gjør det sikrere å kunne forske på.
– Man ser også ellers eksempler på ikke-blinde utvalg når som her, annet ikke er mulig. Men da må de ansvarlige også se og diskutere utfordringene det skaper. Det siste er at dette koster 500 millioner kroner i året i fem år, altså 2,5 milliarder. Det er ingen annen norsk forskning som er i nærheten av en slik pris, sier han.
– Beløpet er gigantisk, og det har ikke vært behandlet i alminnelige forskningsorganer. Ingen ville der fått et slikt beløp til forskning. Også for langt mindre beløp, eksempelvis en tusendel eller 2,5 millioner, måtte man langt grundigere ha diskutert problemet med at utvalget ikke er blindt.
– Jeg kjenner ikke til noe forskningsprosjekt som har fått i nærheten av så mye. I Norge er 200 millioner veldig mye selv om det gis over mange år. Et godt norsk forskningsprosjekt får 10 til 20 millioner kroner. For meg er dette helt ekstraordinære tall. Og jeg tror det skyldes at det er gjort under hånden i Finansdepartementet, og ikke gjennom vanlige forskningsprogrammer, sier Ole Gjems-Onstad.
– Du kan jo søke forskningsrådet om 2,5 mrd til skatteforskning. Da kommer de til å le deg hele veien til døren og lure på om det er skrivefeil.
^ Gode poeng. Eg har ingen formeining om dette er eit godt prosjekt, men 2,5 mrd er mykje. Tilsvarar årlege overføringar (inkl skatt) til ein middels kommune, eller drift av ein liten høgskule i fleire år. Veldig dyr empiri.
Litt utenom saken men er dette han samme Gjems-Onstad som mente at det var AP sin egen skyld at 22 Juli skjedde?
Faren var heller ikkje heilt god, for å leggja det på det nivået.
Gjems-Onstad og Finansavisen får båe, uavhengig av einannan, alle piggane ut hjå meg, men eg tykkjer argumenta her var ganske gode.Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.428
- Antall liker
- 16.318
Dersom man skulle finne ut noe lurt av dette og får flere i arbeid eller til å jobbe mer så kan det sikkert bli lønnsomt for staten på sikt, det er ikke det, men det virker unektelig rart å bruke en halv milliard i året på noe der feilkildene er såpass åpenbare. På en annen side ville det være mye dyrere med brede skattekutt til unge dersom det ikke funker.
Men som forskningsprosjekt er det unektelig latterlig dyrt. Uten at jeg skal påstå å kunne spesielt mye om det virker det som det er en viss faglig uenighet om hva sammenhengen mellom skattenivå og arbeidsvilje er i den nedre delen av lønnshierarkiet som er hva dette åpenbart er rettet mot. Er man i den øvre delen så blir tradeoffen fort jobb vs fritid og den muligheten har man ikke i samme grad i bedrer ende.
Det må jo vera mange statistikk-hinder av den typen, det å jobba meir (fleire betalte arbeidstimar) er jo ikkje noko alle kan: det er ikkje alle som er der at dei kan «ta ut» meir overtid, fleire vakter eller kva det måtte vera. Altså det står ikkje berre på vilje til å jobba fleire betalte arbeidstimar, men også på om det er tilgjengeleg.
Eg skjønar at dette er eit prosjekt der det å skapa empiri nødvendigvis må verta veldig dyrt, og at det nesten må finansierast slik det er gjort, men då må ein jo sjå behovet opp mot andre forskingsprosjekt.Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.428
- Antall liker
- 16.318
I de gasjemessig mer eleverte sfærer er det sjelden veldig lett / poppis å jobbe redusert heller så uten å ha studert dette i det hele tipper jeg mye av den eventuelle effekten tas ut ved at man forlater arbeidslivet tidligere fordi man har råd til det. AFP og lignende er jo fine eksempler på slikt, noe som etter hvert ble et gode for kontoransatte.
Men i det grad man kan jobbe mer så er det gjerne en avveiing mot flere andre faktorer - som tid tilgjengelig, hvor lyst man har og hvor viktig det er å tjene litt mer og sikkert mye andre.
Den skattelottoen er fullstendig latterlig. Jag fatter ikke at voksne mennesker kan finne på noe så tøvete. .DN mener: Høyere rente med Arbeiderpartiet (+)
Regjeringen fortsetter å si at de fører en politikk som bidrar til lavere rente. Det stemmer jo ikke.www.dn.no
Men regjeringens vedvarende ekspansive finanspolitikk bidrar til å holde renten høyere lenger, viser en analyse SSB har gjort i sin ferske konjunkturrapport. De har analysert renteeffekten av om regjeringen bruker ti milliarder kroner mer neste år på kortsiktige eller vedvarende offentlige investeringer og konsum.
Hadde regjeringen bevilget for eksempel ti milliarder kroner til en ny vei eller tunnel i 2026, ville det nesten ikke hatt noen effekt på renten de neste årene. Men når de ti milliardene brukes til å øke offentlige investeringer og konsum (les: forsvar og helse, tannhelsereform, lavere barnehagepriser), som bidrar til langvarige, økte kostnader, vil renteeffekten mer enn tredobles helt frem til 2030, ifølge SSB. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…