Thune skole i Vestre Toten med 95 elever ble nest best i nasjonale prøver.
|
Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?
- Trådstarter decibelius
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
.....selv om "noen" hevder at det er mer samfunnsøkonomisk gunstig å slå sammen små skoler til langt større.......
Tja, vet nå ikke, jeg......
(eller; jo, det gjør jeg faktisk!)
Forbanna blåruss!
mvh
Proffen
Bortsett fra Trygve Brekke, kanskje? Han hadde vel ca 1/2 Bsc … og utrolig nok slapp han unna med det, når han skrøyt på seg en hel.. Og jeg tenker at all umoral og korrupsjon som Telenor har vært innviklet i noen av de landene de ekspanderte skyldtes manglende dannelse i ledelsen.
Det skyldes vel minst like mye at moral er et ikke-begrep i dagens bizznizz-verden, - nå har det vel gentlig alltid vært slik, men det må være lov å forvente noe mer av statseide eller selskap med stor statlig eierandel....
Nett det at Televerket vart eit statseigd selskap var kanskje ein av grunnane til at dei fann ut at dei skulle ekspandera der det var mogleg.
Eg er, i mitt stille sinn, litt usikker på om det er mogleg å etablera seg i konsesjonsbelagde sektorar i Sentral-Asia utan å bidra til korrupsjon.
- og Russland... Vimpelcom ble jo en suksess....
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.450
- Antall liker
- 16.337
Du tenker altså at dersom han hadde giddet å sove seg gjennom til en bachelorgrad på en tulleinstitusjon så ville Telenor vært et helt annet selskap? Du må ha usedvanlig høye tanker om hva høyskolen i Telemark kan bidra med bare man fullfører en bachelor der i ett eller annet.
Han ble ikke akkurat konsernsjef rett fra skolebenken heller. Etter man har begynt å jobbe så er det omtrent ingen som bryr seg om hva man studert når eller hva eller hvor eller hva karakterene var. Eneste unntaket jeg vet om er juss, der følger slikt en hele yrkeslivet.
I Tyskland skal man vel helst ha en doktorgrad for å nå opp. Innenfor juss forfølger karakterene deg hele livet, selv i Norge, så er det mange selskaper i Norge som er lite interessert infolk som ikke har en master eller mere.
Og så tenker jeg at det er en korrelasjon mellom dannelse og utdannelse…
Hvor du henter den korrelasjonen fra er i alle fall for meg en stor gåte... i alle fall i forhold til den mengde mastere, forskere og ingeniører jeg har møtt... altfor mmange har svært høye tanker om seg selv og egen verdi.. noen har vært /er, - som det heter på bergensk, - noen skikkelige rævholl..
Nå skal det også sies at flesteparten av disse "hollene" har vært utlendinger...
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 12.360
- Antall liker
- 31.155
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 8
Stadig flere foreldre sender barna sine til private skoler
De betaler for at barna skal få en bedre skolegang. Storsamfunnet og politikerne har noe å lære, mener forskere.
www.nrk.no
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.450
- Antall liker
- 16.337
En tidligere kollega av meg som bor på om ikke beste så kanskje nest beste vestkant i Oslo sender ungene på Steinerskolen delvis fordi de ikke skal bli sugd med i gjenge- og russegreiene som er temmelig utbredt på skolene i området der.
Stadig flere foreldre sender barna sine til private skoler
De betaler for at barna skal få en bedre skolegang. Storsamfunnet og politikerne har noe å lære, mener forskere.
www.nrk.no
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 12.360
- Antall liker
- 31.155
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 8
Barn må ha stressleker på skolen – forsker bekymret
Lekebutikker i hele Skandinavia har økt salget av stressleker til barn. Forsker legger blant annet skylden på bruk av skjerm.
www.nrk.no
Det er nok litt farsott over det, også, men eg ser på mine eigne ungdomar at det å ha musikk konstant på øyro når ein arbeider har vorte normalisert. Konstante stimuli.
Det er som om evna til å finna ro inni seg sjølv og i arbeid er nesten borte. Den evna som ofte vert kalla «mindfulness» i kommersielle samanhengar, men som like mykje er eit uttrykk for noko ålment menneskeleg.
Det som er der når vi ser ut glaset, eller på ferja som glid sakte over fjorden.
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 12.360
- Antall liker
- 31.155
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 8
Eg starta på skulen på 60-talet, men allereide tidleg på 70-talet spelte eg musikk til lekser og slikt (ikkje det at eg gjorde så mykje av dei...), så det er ikkje heilt nytt.
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 12.360
- Antall liker
- 31.155
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 8
– Norge har et lite fleksibelt skolesystem
Norsk skole bør se mer til Danmark for å hindre at så mange faller fra, ifølge Camilla Stoltenberg.
www.forskning.no
Det er veldig merkelig for meg at Stoltenberg skal anses å ha noen kvalifisert mening om dette i det hele tatt. Hun er lege (!) og forskergruppen hun har jobbet sammen med her er folkehelsevitere, samfunnsøkonomer og sosiologer. Ingen pedagoger.
Det er kanskje et tegn på at utdanning er et så fundamentalt element i samfunnet vårt at man kan legitimere hva som helst av forskning på det. Skole er et folkehelseprosjekt. Også.Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.450
- Antall liker
- 16.337
Det kan man si, men det har ikke manglet på sikkert greit kvalifiserte folk som har ment mangt og meget om hvordan skolen skal organiseres osv de siste tiårene, samtidig ser det ut til å være en slags konsensus om at det meste har gått feil vei på mange områder og at det klages på det meste stort sett hele tiden. Jeg har barn i 8. klasse og 1. klasse på videregående og det har ikke manglet på ting jeg kunne ha klagd høylytt på heller, men jeg har latt være - i alle fall offentlig.
Hvor mye av dette som kommer fra politikere (sikkert mye) og hvor mye som kommer fra ymse fagmiljøer skal ikke jeg ha noen bastant mening om. Men den som kom på å ha bareskole hovedsaklig baseret på nettbrett burde ha en alvorlig omgang buksevann i alle fall.
I forskning på barns helse og tidlig skolestart er vel ikke leger ukvalifiserte?
Som "ukvalifisert" far valgte jeg at dattera mi ikke begynte på skole som seksåring, men et år seinere, hennes utvikling og helse tok definitivt ikke skade av det.
Nei, når spørsmålet er om helse så er leger kvalifiserte og det er jo også poenget mitt til slutt der, at skolen er blitt (anerkjent som) noe helt annet enn opplæring eller utdanning. Så har du det uungåelige problemet som oppstår når legene skal gi råd basert på hva de har funnet ut. De rådene har nødvendigvis vidtrekkende pedagogiske konsekvenser. Som også er politiske, økonomiske, estetiske, osv osv os
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 12.360
- Antall liker
- 31.155
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 8
Fra Dagsavisen
Funfact om nasjonale prøver:
11 åringer fikk spørsmål om det motsatte av lett. De som svarte tung fikk feil, riktig svar skulle være vanskelig.
Eg trur den utforskande matematikken vart innført litt for fort og brått, både for lærarar og elevar. I utgangspunktet ein god idé å arbeida med talforståing, intuisjon og problemløysing, men å kasta det på lærarar og elevar slik det vart gjort i 2020, samtidig som pensum fekk mykje nytt (td programmering), var neppe beste framgangsmåten.
Forskning som ser på sammenhenger innen helse, utdanning og sosioøkonomisk klasse er vel midt i blinken for en lege med hennes bakgrunn? Fra Wikipediasiden: "Hun ble dr.med. i epidemiologi i 1998. Doktorgraden var en avhandling om effekter av inngifte og foreldrenes utdannelsesnivå på medfødte misdannelser, dødfødsler og spedbarnsdødelighet"
Såvidt jeg vet har hun vel stort sett drevet med forskning og ledelse av helseinstutisjoner i sitt voksne liv og burde ha god kompetanse for dette? Det er allikevel mye mulig at jeg er noe biased siden jeg synes hun tidligere har hatt ekstremt mye gode poenger i sine uttalelser om skolepolitikken som er fritt etter hukommelsen: Gutter blir skoletapere pga umodenhet ved skolestart som følger dem gjennom livet. Gutters adferd blir sykeligjort i det kvinnedominerte lærermiljøet, noe som medfører at hele systemet legger opp til medisinske forklaringer på adferd. Som igjen forklarer ADHD-pandemi der data fra alle land viser at det er gutter som er født sent på året som er de store taperen (tidlig på året i Australia som starter skoleåret på sommeren).
Joda, som nevnt så er det koblingen mellom folkehelse og pedagogikk som er rar for meg, men når jeg tenker meg om så er det kanskje ikke så rart. Skolen sånn som vi kjenner den i dag oppsod i England på 1800-tallet, som et sosialt tilbud for unger så de skulle a) slippe å jobbe på fabrikk og b) samles et sted det var enkelt å få vaska og vaksinert dem.
Etter hvert har det blitt til den ekstremt rasjonelle institusjonen vi har i dag, der det har blitt en overraskelse at ulike mennesker har ulike kropper med ulike behov og forskjell forklares med diagnoser.
Problemet jeg har med at Stoltenberg har blitt en stemme i dette er ikke egentlig budskapet i forskninga hennes, men de kommentarene hun legger til for egen regning (jeg har lest begge deler). Det går hun langt utover det forskninga viser, uten teft for at skoleforskninga og en haug med lærere allerede peker på de sammenhengene hun skisserer, med innsikt i hvordan skolen idéhistorisk har vært organisert - på modell etter fabrikker og arbeidsplasser, som er steder unger ikke har det særlig bra.
Og problemet jeg har med at skole har blitt et folkehelsespørsmål er at medisinsk forskning har en uslåelig faglig legitimitet i forhold til en haug med andre fagfelt som kjenner skolen minst like godt som Stoltenberg & co. Men de er ikke kjendiser. Unntaket er de som allerede snakker det faglige hegemoniets språk og forstår skolen som en produksjonsenhet (Hattie, Nordahl etc)
Dette!
Men, og det er ei viktig innvending, organiseringa av skulen er jo eldre enn industrien her i landet: Om lag 100 år eldre, om legg den første industrien til grunn, og iallfall 50-75 år eldre dersom vi legg det vi hadde av protoindustri til grunn? Kontorarbeidsplassar var også ganske uvanlege.
Du trur ikkje kyrkja (og kanskje militæret) kan ha vore eit førelegg?
(Elles: ja. Det er heilt ufatteleg korleis vi har endra både føremål og lengd på skulen, men framleis tviheld på ein struktur som er ganske ueigna til å nå det mildt sagt ambisiøse føremålet)
En av de mest grunnleggende årsakene var vel "litt folkeopplysning" slik at de skullle kunne lese bibelen og grunnleggende religiøse skrifter.. Etterhvert kom også behovet for enkel regning for å kunne forstå grunnleggende handel og vandel....
Utviklinga av skolen etter krigen følger på mange måte samfunnsutviklinga... Jeg er født tidlig på 50-tallet, og fulgte den gamle skoleordninga med folkeskole, framhalddskole, reallskole og realgymnas...Ungdomsskole ble innført fra ca -62 og fram til ca 1970.. Smaå distrikskommuner var blant de siste, ettersom det trengtes både nye skoler og ordninger...Framhaldsskole og deretter var ffrivillige ordninger, og de fleste stoppet der for å finne seg en jobb, noe som var nokså normalt i den tida.. de skoleleie forsvant ut i jobb.. Ca halvparten, kanskje, fortsatte til realskole, og kanskje halvparten av det igjen til gymnas... Jeg har mange ganger tenkt at dette var til min fordel, bl.a. det var disiplin i skolene.. hvis du ikke gidda gjøre noe, eller stort sett bare laga bråk, ble du rett og slett kasta ut...
Da var det mulig å finne en jobb for en skolettrøtt og lite interessert 16-åring, noe som stort sett er umulig idag.... Nå skal også alle de skoletrøtte og praktisk anlagte sluses gjennom et stdig mer teoretisk og abstrakt ( les gjerne virkelighetsfjernt) skoleopplegg... VGS-linjer som er praktisk rettet fjernes stort sett fra de mindre skolene pga liten søkning - dvs ikke fulle klasser..... Heri ligger en passe god del av problemene i dagens skole, som faktisk til en viss grad utformes av pedagoger som selv ikke underviserpå grunnivå.... forresten... Halvdan Sivertsen, om selv er lærerutdannet, påsto en gang et en pedagog i nord nødvendigvis måtte være en pedagokk...
Einig. Skulen «skulle», utover generell samfunnsnyttig kunnskap og disiplin, også sila ungane ganske brutalt. Dimed var problemet med at nokon ikkje fekk fagleg utbytte mindre, dei fekk iallfall litt kjennskap til det viktigaste, og eit tydeleg signal om å finna seg noko anna fornuftig å gjera. Dra til sjøs, til dømes.
Nå kjenner jeg jo fortsatt mange av mine jamnaldringer som aldri tok noen fagutdanning, men lærte via OJT, som det heter i dag..Massevis av flotte folk...
Problemet i dag er de staddig flere som kommer ut av 10ende og knapt kan hverken skrive, lese eller regne.. her har systemet spilt totalt falitt...
Jo absolutt, både i Norge og Storbritannia. Michel Foucault går også veldig langt i å antyde eksakt den sammenhengen i Frankrike i Overvåkning og straff. Ideen om skole som velferdstiltak mener jeg først dukket opp i Storbritannia omkring midten av 1800-tallet, og litt seinere her i landet. Institusjons- og nasjonsbygging har også vært viktig, men er mer og mer utfordra av produksjonslogikken.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.450
- Antall liker
- 16.337
Den virkelig store endringen kom vel med Reform-94? Den bar, etter min mening, tung syn av at Arbeiderpartiet - ved arkitekt Gudmund Hernes, mente at arbeidere egentlig ikke ville bli arbeidere men ideelt burde bli akademikere og burde ha en bakcup inn mot høyere utdannelse når de forhåpentligvis innså at håndverk/fagutdannelse ikke var veien å gå. I årene etterpå var drop-out-raten ganske elevert blant gutter noen år før den riktig nok tok seg en del inn igjen. Masse fagutdannelser forsvant / ble først mulig å velge etter ett år på videregående og yrkesfagene ble også i betydelig grad teoretisert.
Traff søseren min i helgen og hun kunne fortelle at eldste datteren har begynt på lektorutdannelse innen kroppsøving. Nå er det godt mulig at jeg er fordomsfull men at man kan gå fem år på unviersitetet for å studere dette, riktig nok med et støttefag man presumtivt skal bli kvalifisert til å undervise i fremstår som helt sinnsvakt. Med eksakt null utdannelse innen faget klarer jeg å lage et treningsopplegg for meg selv som fungerer sånn noenlunde og progresjon er lett å måle. Det er ikke akkurat rakettforskning vi snakker om her. Jeg skjønner de mer praktiske/pedagogiske utfordringene med å få en hel klasse til å være med på noe og faktisk gjøre en innsats osv men dersom man er kroppsøvingslærer i grunn- eller videregående skole skal man ikke akkurat utvikle toppidrettsutøvere og eksakt hva man gjør og hvordan er neppe av fundamental viktighet.En liten brannfakkel, kanskje:
Registrerer at der er en del som mener at skolen er for teoretisk, og at den derfor må endre kurs.
Registrerer at der er en del som er kritiske til at "alle skal med", noe som i sin tur både påvirker og stiller krav til innhold i skole og undervisning.
Registrerer at der i løpet av de siste 10-15 år har kommet en del ny-ord, type; curlinggenerasjon, dessertgenerasjon, snøfnuggbarn osv.....
Registerer at elever og foresatte i noen år nå har hatt den såkalte "krenkeparagrafen" å lene seg på.
Har hatt gleden av å være publikummer til Marte Walles foredrag "Ro/uro". (https://www.athenas.no/foredragsholdere/marthe-valle/)
Har også hatt gleden av å være publikumer til James Nottinghams foredrag om "The learning pit". (https://www.learningpit.org/james-nottingham/)
Kan ikke helt hjelpe for det, men blir sittende og fundere litt over følgende:
Hvor er norsk skole, og på sikt også det norske samfunn på vei?
Hvorfor er det skolen som skal tilpasse seg diversiteten i elevmassen?
Hvorfor er det skolen som skal være hovedansvarlig for at "alle kommer med", uten at der stilles spørsmål rundt behovet for "spesialskoler" eller andre tiltak for de som av en eller annen grunn har problemer som virker uoverkommelige å håndtere i "normalskolen"?
Hvorfor er det skolen som skal sørge for at elevmassen går gjennom utdannings- og danningsløpet så friksjonsfritt som mulig?
Det må da være helt innafor å kunne forvente/kreve at elevmassen heller tilpasser seg skolen og skolehverdagen? Det skal ikke sååå mye til for de aller fleste.....
Det må da være helt innafor å kunne forvente/kreve at foresatte sørger for å ta hovedansvaret for både oppdragelsen, samt at de følger opp og sørger for at sine håpefulle virkelig gjør så godt de kan, nær sagt uavhengig av forutsetninger? Dette er faktisk en lovfestet plikt for foresatte.....
Det må da være helt innafor å kunne forvente/kreve at barn skal utvikle en passe dose resiliens, og på den måten tåle å stå i litt friksjon (les; utfordringer)?
Det må da være helt innafor å kunne forvente/kreve at barn skal kunne tåle å famle litt i blinde, dvs befinne seg i "læringsgropen" innimellom, seff gitt at de har trygge, kompetente voksne rundt seg, både på skolen og hjemme, som på en læringsfremmende, karakterbyggende og dannende måte sørger for den nødvendige støtte og hjelp som kreves for å komme seg opp av læringsgropen - med ditto læring i bagasjen?
Er vi der vi er i dag, fordi for mange barn vokser opp med i for stor grad å få sydd puter under armene? Det må jo i så fall bi fryktelig mange puter under de armene, kanskje så mange at det vil være vanskelig å få hendende ned fra over hodet........
Det rimer jo dårlig et overhengende mål er at "elevane skal bli gagns menneske, til nytte for både seg sjølv og samfunn".......
mvh
Proffen
Jeg mener, med hånden på hjertet, at Gudmund Hernes` arbeid og manifest er noe av det største makkverket som noen gang har blitt forfattet i pedagogverdenen. Og dengang det læreplanverket ble skrevet, var det ingen pedagoger involvert. Og nåde den pedagog som hadde mot til å heve stemmen og komme med kritikk. Ja, da var svaret fra Astrid Søgnen; "MAN KRITISERER IKKE EN STATSRÅD!"
Reproduksjon av ulikhet var "liksom" det han ville stoppe, noe som i seg selv er og vil være en utopi....... Er det muligens her "alle skal med" stammer fra......?
Etter at han innførte sine refomer, først i videregående, og deretter i grunnskolen, kunne man for første gang i historien oppleve elever som gikk ut av videregående med vitnemål/påstått studiekompetanse, men der det ble stilt fint lite krav til fagkombinasjoner og reell fagkompetanse for videre høyere studier. Var han virkelig ikke obs på at det var mulig å få vitnemålet basert på at man valgte den letteste utveien mht fagkombinasjoner? Skremmende!
Nå ble det vel heller ikke så veldig mye bedre da blårussen Kristin Clemet overtok statsrådstafettpinnen.... Hennes undersøkelser tilsa jo at det var en pedagog pr 12 barn i norsk skole..... Det rimer dårlig med egne opplevelser og erfaringer, der man, takket være begrensede ressusrtildelinger i skolen lett kan bli stående alene eller sammen med EN kollega i undervisning og ha ansvaret for både 40, 50 og 60 elever - ja har faktisk opplevd dette med i underkant av 80, for sikkerhets skyld i et rimelig stort såkalt fleksibelt areale.......
Ad lektorutdannelse i kroppsøving, vet jeg ikke hvordan de løser det på universitetet. Håper jo inderlig at hun ikke skal studere kroppsøving i 4 år, i tillegg til litt pedagogikk, for deretter å skrive masteroppgave om kroppsøving.....
På høyskoler er det jo et normalt masterforløp at man i løpet av 4 år, foruten å ta pedagogikk, i det minste studerer 2-3 andre fag, i tillegg til det man til slutt finner ut at man vil skrive masteroppgave om. Og til og med da kommer det mange nyutdannede lærere ut med fagkombinasjoner som det ikke er gitt vil være særlig tiltalende for den rektor som skal tilsette nye lærere. Jada, de har sin kompetanse i sine 2-3 fag. Men hva med alle de andre fagene? Skal det dekkes opp av nyutdannede som "tilfeldigvis" har kompetansen som kreves der? Eller skal de nyutdannede rett og slett hoppe inn og undervise i fag de slett ikke har et eneste studiepoeng i? Får det ikke helt til å gå opp, jeg. Dvs hvis man ikke oppretter en haug med 60-70%-stillinger......
mvh
Proffen
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.450
- Antall liker
- 16.337
Jeg tittet litt på fagplanen og noen eskamensoppgaver og tenkte i mitt stille sinn WTF?
Her er en fagplan
5 år på unviersitetet for å lede kroppsøvingstimer i den norske grunnskolen. Det er fullstendig galskap.
Det er vel der vi er, etter det jeg forstår på folk i egen omgangskrets, med store disiplinærproblemer... Som jeg skrev, - i den tida hvor det meste etter folkeskolen var basert på frivillig deltagelse, så ble man rett og slett kasta ut hvis man bare saboterte og/eller laga bråk og uro... Nå var det selvsagt ikke slik at alt var bare fryd og gammen utover 60-tallet heller, men lærerstanden hadde tross alt fortsatt en autoritet ( selv etter at spanskrøret var fjernet) som tildels holdt systemet intakt.
Som vist i flere vitsetegninger, så før var det eleven som fikk kjeft for dårlige karakterer, mens nå er det vel læreren og skolen... Mange foreldre synes å være håpløst utkoblet... bare det blir stille så mor og far kan se på filmer og serier etter et par timer på treningssentret,,, så spiller det ingen rolle om Podulf på 12 bruker tida på gaming på den nye gaming-PCev til 25-30.000 og Trampoline på 14 bruker mesteparten av fritida på tiktok p åden nye mobilen til 18000 , mens hun chatter med venniinnen om de nye Burberryveskene til 25-30.000..... Lekser skal man jo ikke ha, for det er jo alt for mye å forlange av Podulf og Trampoline
Hernes og REFORM-94... Joda... Jeg drev som timelærer for et VG2 linjekurs fra -88 og til slutten av 90-tallet... De første årene gikk greit, da det gjerne var noen elver som var godt opp i 20-åra, som faktisk var interessert og sørga for at resten oppførte seg.. Så kom R-94 med rettighetselever.. alle de voksne elevene forsvant og ungdomsskolemiljøet flytta inn i klasserommet.. det gjorde det ikke bedre at vi også tok i bruk PC og tildels Internettbasert læremateriell...
Dette var også i stor grad årsaken til at jeg droppa dette ekstraarbeidet ( som dog var organisert gjennom min normale jobb.)Sist redigert:
Litt X-files........Jeg tittet litt på fagplanen og noen eskamensoppgaver og tenkte i mitt stille sinn WTF?
Her er en fagplan
5 år på unviersitetet for å lede kroppsøvingstimer i den norske grunnskolen. Det er fullstendig galskap.
Spøk til side: er det meningen at man skal kunne studere slikt i 5 år og forvente at man er attraktiv som jobbsøker etterpå? Hvilken rektor ved sine fulle fem vil ansette noen med slike høyst begrensede forutsetninger?
Ser jo for meg at det kan bli litt krevende å ha BARE kroppsøving i alle timene man skal undervise i løpet av uken, selv om det seff er teoretisk mulig. Tror imidlertid at vedkommede ikke blir gammel i yrket da.......
Eller; skal disse bli satt til å undervise i fag de ikke har undervisningskompetanse i, bare for at timeplanen skal "gå opp"......?
mvh
Proffen
Anbefalt lesning - tar et par-tre timer, der man både blir sittende å le og riste på hodet.
Tror det handler om at man rett og slett blir sjokkert over det som presenteres, og her mener jeg forfatteren har truffet rimelig bra på blinken......
mvh
Proffen
I "de dager" var gymlærerne typisk en vanlig lærer som dreiv med idrett på fritida.. opp gjenom skolesystemet var jeg borti flere som feks kom fra forsvaret som idrettsoffiserer eller rett og slett var offiserer som hdde forlatt forsvaret... -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…