Da har det gått halvannen uke med ModWright KWA 150SE i kjellerstua. Jeg har rukket å skifte frem og tilbake mellom den og Rogue Audio M180 et par ganger.
Med KWA 150 har jeg lyttet og tenkt, ja denne kunne jeg godt leve med... Og så har jeg koblet tilbake til M180 og tenkt, ja disse kunne jeg godt leve med...
Nå
er det forskjeller, men det er nok litt slik at KWA150 ikke låter stereotypisk solid state, og M180 låter ikke stereotypisk rør.
KWA150 gir veldig kontroll i hele bassområdet, og jeg har ikke hørt et så solid bassfundament fra høytalerne tidligere. At det spiller med solid nivå ned til 25hz som høytalerne er oppgitt til har jeg ingen grunn til å tvile på, basert på erfaring med Duo Mezzo som spilte uanstrengt ned til 20hz. M180 er ikke dårlig i bassområdet, men de har kanskje en liten heving i mellom/øvre bass og blir spakere helt nederst.
I mellomtonen er M180 mer "sparkling", mikrodynamikken er bedre, fingre mot stålstrenger osv. Jeg føler også at holografien er noe bedre med M180, man hører dypere inn i lydbildet (på inspillinger med dybde...) og det er større gjennomsiktighet, "klarere" lyd. På opptak med mye romlyd, f.eks Nils Frahm´s live album "Paris", er det mer "luft mellom lydene", og man kan "høre rommet" bedre.
Oppe i de lyse frekvensene holder jeg kanskje en ørliten knapp på KWA150. Man kan lytte på høyere lydnivåer uten at det blir krasst. Med M180 kan det på noen innspillinger, når lydnivået blir ordentlig friskt, ringe litt i ørene. Mindre så med KWA 150. Jeg mistenker at det er lavere forvrengning med solid state som gjør dette, men vet ikke.
Uansett, jeg er på ingen måte ferdig utforsket i forskjellene og vil ta meg god tid.
Men så var det den ideen med bi-amping...
På baksiden er nå de balanserte utgangene sendt til M180 som igjen er koblet til diskant og mellomtone, med RCA fra main out som går til M180 blokkene, som igjen er koblet til bass.
Da snakker vi bi-amping.
Jeg har notert at volumet på pre`en har stått omtrent på samme nivå med begge forsterkerne koblet opp. Så om det er noen forskjell i utgangsnivå så er det ikke stor forskjell i hvert fall.
Var litt spent da det var ferdig koblet opp, skrudd på, og volumet ble forsiktig justert opp. Ikke noe som helst brum eller støy, helt tysst!
Og så begynte moroa!!
Her snakker vi synergieffekt!
Brutalt skyv i bassen, åpnere i mellomtonen, og rent og pent oppover i diskanten. Jeg kan ikke identifisere noe som ikke er bedre, tildels mye bedre, og jeg klarer ikke å høre at det er noen nivåforskjell mellom bass og mellomtone/diskant. Disse to dagene har jeg spilt mye forskjellig musikk, og det ingen sjangre som faller i gjennom. Det bi-ampede oppsettet spiller altså sykt bra!
Jeg er sikker på at mange som ser høytalerne på bildet tenker "brutalt skyv i bassen"...særlig...
Vel, tro meg, disse "høflige britene" trykksetter rommet, man kjenner det i kroppen, men uten at mellomtonen og åpenheten blir overveldet.
Jaja, det var jo svært nøkterne betrakninger...

Men det kommer fra en, for anledningen, nykter audiofil (må ut og samle flokken i natt...). Ikke noe promillebasert review altså. Men det er nesten så jeg begynner å lure på min egen dømmekraft.
Nå ser jeg frem til å få utført peer review for å se om det har rablet for meg, hørselen har sviktet, eller om jeg litt tilfeldig har skutt gullfuglen.
Det er lenge siden jeg har vært
så hifi-messig begeistret
