At dem ikke har oppdatert sin kalkulator / kalkyler sier kanskje litt om nåværende situasjon. Kan jo tillegge at jeg i forbindelse med diverse konkursbo har bidratt til å selge over 5000 solcellepaneler så langt i år. De fleste fra Longi Solar og Jolywood. Vi snakker 100 lapper for nye paneler i eske.
Alt til hus og bolig Strømprisene?
- Trådstarter MrSpock
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Ble medlem
- 30.10.2015
- Innlegg
- 7.909
- Antall liker
- 7.591
Dette tilbudet fikk jeg i 2023 og har nylig fått melding om at dagens priser er vesentlig redusert.
Anlegget består av
- 33 stk monokrystalinske solcellepanel a 410 Wp. (Helt svarte panel, se lyx.no/kjopshjelp for eksempelbilder)
- 33 stk optimizere fra SolarEdge (monteres på hvert panel).
- 1 stk SolarEdge-inverter.
- Festemateriell for tak med dobbelkrummet takstein, med svarte panelfester og blanke skinner under.
- WiFi-antenne for å koble inverter til internett.
Estimert årsproduksjon: 11320 kWh (konservativt beregnet)
Pris:
Total inkl. mva 254 034 kr
Enova-støtte 34 560 kr
Totalt inkl. mva. etter Enova-støtte 219 474 kr
Btw..
Norgespris: Forbrukerrådet frykter mange glemmer strømavtalen sin
Det finnes 700 ulike strømavtaler i Norge. Forbrukerrådet tror ikke alle har fått med seg at norgespris ikke er en av dem.
www.nrk.no
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.102
- Antall liker
- 15.982
En kompis av en bekjent av meg jobber på kundeservice i et av de store nettselskapene. De som ikke har BankID eller ikke klarer å forholde seg til denslags har blitt oppfordret til å ringe kundeservice for å inngå avtale om Norgespris. Vedkommende så relativt mørkt på høsten for å si det slik.Btw..
Norgespris: Forbrukerrådet frykter mange glemmer strømavtalen sin
Det finnes 700 ulike strømavtaler i Norge. Forbrukerrådet tror ikke alle har fått med seg at norgespris ikke er en av dem.
www.nrk.no
- Ble medlem
- 18.08.2004
- Innlegg
- 3.084
- Antall liker
- 849
Det blir absolutt mer slitasje på maskineriet ved stadige endringer av last, og spesielt ved start og stopp.
De fleste vannkraftaggregater i Norge benytter Francisturbin fordi denne gir best virkningsgrad. Det går imidlertid på bekostning av fleksibilitet, og Francisturbiner har smale effektbånd, typisk fra fulleffekt og ned 20-40%. Tomgang medfører (for) høye oljetemperaturer, da bære og styrelagere er justert for kjøring med last. I tillegg kan det bli ubalanse i aggregatet.
Peltonturbiner er langt mer fleksible, men det er ikke så mange av de. De kan imidlertid heller ikke kjøres i tomgang, da skovlene blir for varme (av luftmotstand).
Alternativet ved regulering av effekt blir da ofte start og stopp, men da kommer det andre problemer. Generatoren blir utsatt for stadige temperaturendringer, kobber, stål og isolasjonsmaterialer har forskjellig temp.koeffisient og materialene vil bevege seg relativt i forhold til hverandre og "slite" på hverandre.
Vannveien består av kilometervis, ofte milevis, av tunneler, gjerne forbundet i et intrikat nett. Det kan være millioner av kubikkmeter vann i slike tunneler. Ved start og stopp, oppstår det trykkbølger som forplanter seg gjennom tunnelsystemet. Ved stadig start og stopp, kan nye trykkbølger dannes før den "gamle" har forsvunnet.
Summasumarum, som med alle andre mekaniske "ting", trives vannkraftaggregater best med konstant last evt. langsomme endringer.
Yepp
Legg så til mekanikk som er produsert for en type bruk som å blir brukt helt annerledes, hva tror man skjer da?
Og hvor gamle er vår vannkraftanlegg, når ble de bygd og hva var forventet levetid på anleggenes maskiner?
Legg så til disse to faktorene + all verdens kriger + begrenset produksjonskapasitet…
Lykke for de som synes at strømprisene er for lave
Sjekk Statkrafts budsjetter for oppgradering av gamle anlegg…
for ikke å snakke om konsekvensene for vårt kjære gamle kraftnett som jo er minst like gammelt som produksjonsanleggene
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.102
- Antall liker
- 15.982
takker så meget, nomineres herved til ukens innlegg på OT.
Som i alle fall en gang i tiden en slags ingeniør så er jeg jo lett yrkesskadet når det kommer til fascinasjon for slike ting. Titter innimellom innom Quora og der kan man få ekstremt detaljerte utgreiinger om alt mulig. Som hvordan et tog egentlig svinger (og holder seg på skinnene). Hvorfor det ofte er et ørlite gap eller høydeforskjell mellom veien og broen man kjører inn på og denslags. Eller hvordan et automatgir faktisk fungerer. Og mye, mye annet.
Husker en gang jeg var på omvisning i et av datasenterene til Hewlett-Packard i Irland. Fyren som viste oss rundt fortalte at det internt i HP var en enkelt ingeniør som trodde det var mulig å lage blekkskrivere. Firmaet var stort nok til at vedkommende fikk lov til å pulse med sitt og han (sikkert etter hvert sammen med mange andre) fikk det til å funke til slutt. Fracking i USA er også litt av samme greia, var en fyr som hadde klokketro på at det var mulig til tross for enorm skepsis fra stort sett alle andre.
Det er uansett en fin påminnelse om at selv den tilsynelatende mest trivielle og almenne ting kan være ganske så komplisert når man graver seg langt nok ned i detaljene og man skjønner relativt fort at det er tenkt meget over mye opp gjennom historien. På et helt annet felt så er det ca det samme min kompis som jobber i deep state stort sett sier, han slutter aldri å fascineres over hvor enkle løsninger kommentarfeltene rundtomkring har på ymse saker innen det offentlige de ikke skjønner en millimeter av.
Hei,
Ja - takk for innlegg - jeg er i grunn nysgjerrig på å lære mer, så jeg svarer deg litt hvordan jeg tenker....
Nå er det nok ikke så mye start og stopp - snarere at turbinene ligger å jobber innenfor et lastområde - feks mellom 60-90% last.
Vel - det er ikke bare virkningsgraden som avgjør. Nå er vi veldig gode på høytrykksfrancis turbiner i Norge, men blir trykket for høyt - så må vi over på Pelton.
Nå var tematikken denne reserverkapasiteten, og uten at jeg kjenner dette i detalj så melder/byr de ulike produsentene inn kapasitet til Statnett - og litt forenklet så vil jeg anta et slikt bud feks er å tilby 150MW produksjon og reservekapasitet på 50MW - og siden stor del av norsk vannkraft er magasinert, så har de en begrenset mengde vann og for å tjene mest mulig penger så vil det lønne seg å ikke tilby all kapasiteten til produksjon, men heller sørge for at de hele tiden kan tjene penger på å ha reservekapasitet. Virkningsgraden faller jo gjerne også litt når man nærmer seg 100% kapasitet.
En enkel illustrasjon under - så ville jeg med begrenset mengde vann - bydd inn 80% av effekten (Maks virkningsgrad) og tilbudt de resterende 20% som reservekapasitet.
Som sagt så står de neppe helt på tomgang, og dette er store anlegg som har gode kjølesystemer. Francisturbinene er jo fylt med kaldt vann og selv om en stor pelton bare leverer 10% ev effekt - så er det fortsatt veldig mye kaldt vann.
Dette er utstyr som er så godt balansert at jeg kan ikke skjønne at ubalanse skal være noe problem i det hele tatt.
Om man tenker at en 300MW pelton med 900 meter fall går på 10% av kapasiteten så er det fortsatt snakk om 3000 liter kaldt vann i sekundet. (Hvis jeg har regnet riktig) - så noe varmgang tror jeg ikke er problematisk.
Som sagt - så er det snakk om effektregulering omkring et gitt arbeidspunkt med gode kjølesystemer, og det er gode kjølesystemer.
"Water Hammer" er absolutt et problem - men det er jo først og fremst ved nødstenging. For mange store anlegg så er det sprengte tunneller og da har de gjerne så stor diameter at vannhastigheten er lav = mindre water hammer. Dersom anlegget faller av nett - så har man en utfordring med at man har gassen i bånn - også mister man hengeren. Her er hvert enkelt anlegg prosjektert med sin løsning - generelt så tåler pelton turbiner og tilhørende generator dobbelt så høyt turtall som de skal gå på - da vil de aldri havne i overspeed. For francis er det ofte en helhetsløning med hvor raskt man kan stenge ned vanntilførselen og hvor mye overturtall turbin og generator tåler. Her kan man også finne løsninger som åpner opp og slipper vannet forbi turbinen.
Men igjen - det er ikke snakke om raske start og stopp, men mer en kontinuerlig justering. I tillegg har anleggene gjerne tunge svinghjul som sammen med turbin og generator gir en betydelig roterende masse som gir treghet ved regulering.
Ja, det er vi enig i!
Jeg tror vel egentlig vi er ganske enig, men at jeg "antar" at denne reservekapasiteten tilbys som en 20-40% effektregulering rundt et gitt arbeidspunkt og ikke som start/stopp på kalde turbiner. Dett er jo noe vi har bedret i alle år - selv om det blir mer av det nå.Sist redigert:Kommunen vil bruke eiga kraft på datasenter
Bykle vil at kraft som blir produsert i kommunen blir brukt lokalt. Dei vil legge til rette for datasenter og har hatt kontakt med aktuelle aktørar.
Her ved Holen Kraftverk i Bykle blir det produsert 1,2 TWh i året. Det er nok til 74.000 bustader. Bykle kommune vil legge til rette for nye næringar i området, til dømes datasenter:
- Ble medlem
- 18.08.2004
- Innlegg
- 3.084
- Antall liker
- 849
Hei,
Ja - takk for innlegg - jeg er i grunn nysgjerrig på å lære mer, så jeg svarer deg litt hvordan jeg tenker....
Hei
Dette har potensialet til å bli ganske uoversiktelig, men jeg prøver meg i kursiv og blått så får vi se hvordan det går.
Nå er det nok ikke så mye start og stopp - snarere at turbinene ligger å jobber innenfor et lastområde - feks mellom 60-90% last.
Det er mye start og stopp, ikke bare pga. stort innslag av vind og sol. For å utnytte primærnettet bedre, dvs kunne overføre effekt helt opp mot kapasitetsgrensen har Statnett delt opp tidligere kraftstasjonsområder i mindre kraftstasjonsgrupper med kontroll helt ned på aggregat. Slik har Statnett fått bedre kontroll på hva som mates inn i nettet, men samtidig er fleksibiliteten for produsentene blitt mindre. I stedet for å overføre effekt mellom stasjonene, er alternativet nå ofte bare å stoppe.
Vel - det er ikke bare virkningsgraden som avgjør. Nå er vi veldig gode på høytrykksfrancis turbiner i Norge, men blir trykket for høyt - så må vi over på Pelton.
Jeg nevnte Francisturbin, som Norge har mange av, fordi de har et begrenset effektbånd å kjøre i. Det er også medvirkende til det start/stopp kjøremønsteret vi har fått.
Nå var tematikken denne reserverkapasiteten, og uten at jeg kjenner dette i detalj så melder/byr de ulike produsentene inn kapasitet til Statnett - og litt forenklet så vil jeg anta et slikt bud feks er å tilby 150MW produksjon og reservekapasitet på 50MW - og siden stor del av norsk vannkraft er magasinert, så har de en begrenset mengde vann og for å tjene mest mulig penger så vil det lønne seg å ikke tilby all kapasiteten til produksjon, men heller sørge for at de hele tiden kan tjene penger på å ha reservekapasitet. Virkningsgraden faller jo gjerne også litt når man nærmer seg 100% kapasitet.
En enkel illustrasjon under - så ville jeg med begrenset mengde vann - bydd inn 80% av effekten (Maks virkningsgrad) og tilbudt de resterende 20% som reservekapasitet.
Vis vedlegget 1151441
Innmelding/tilslag av kraft er en egen vitenskap som vi kan fylle mange tråder med. Kort sagt er det vannverdien som bestemmer om/hvor mye produsenten vil kjøre.
Som sagt så står de neppe helt på tomgang, og dette er store anlegg som har gode kjølesystemer. Francisturbinene er jo fylt med kaldt vann og selv om en stor pelton bare leverer 10% ev effekt - så er det fortsatt veldig mye kaldt vann.
Dette er utstyr som er så godt balansert at jeg kan ikke skjønne at ubalanse skal være noe problem i det hele tatt.
Det var du som påsto at de gikk på tomgang. Uansett er det bare selve turbinhjulet som henger nede i vannstrømmen. Styrelagere og trustlager er monter på akslingen inne i selve kraftstasjonen og kjøles av separat vannsystem. Vinkel og løft på turbinhjul/aksel/generator endrer seg med pådrag, og de er jo konstruert/montert for å virke optimalt når aggregatet er innenfor effektbåndet, ikke på tomgang.
Om man tenker at en 300MW pelton med 900 meter fall går på 10% av kapasiteten så er det fortsatt snakk om 3000 liter kaldt vann i sekundet. (Hvis jeg har regnet riktig) - så noe varmgang tror jeg ikke er problematisk.
Nok en gang, det var du som påsto at de gikk på tomgang, 10% er langt unna tomgang og ikke noe problem for en Pelton.
Som sagt - så er det snakk om effektregulering omkring et gitt arbeidspunkt med gode kjølesystemer, og det er gode kjølesystemer.
Du misforsto hva jeg mente med varmgang på Pelton ved tomgangskjøring. Det er selve skovlene på turbinen som blir varme av luftmotstanden, ikke smeltevarme, men såpass varme at de må kjøles ned før turbinen kan kjøres som vanlig. Dette ville lagt begrensninger på driften.
"Water Hammer" er absolutt et problem - men det er jo først og fremst ved nødstenging. For mange store anlegg så er det sprengte tunneller og da har de gjerne så stor diameter at vannhastigheten er lav = mindre water hammer. Dersom anlegget faller av nett - så har man en utfordring med at man har gassen i bånn - også mister man hengeren. Her er hvert enkelt anlegg prosjektert med sin løsning - generelt så tåler pelton turbiner og tilhørende generator dobbelt så høyt turtall som de skal gå på - da vil de aldri havne i overspeed. For francis er det ofte en helhetsløning med hvor raskt man kan stenge ned vanntilførselen og hvor mye overturtall turbin og generator tåler. Her kan man også finne løsninger som åpner opp og slipper vannet forbi turbinen.
Men igjen - det er ikke snakke om raske start og stopp, men mer en kontinuerlig justering. I tillegg har anleggene gjerne tunge svinghjul som sammen med turbin og generator gir en betydelig roterende masse som gir treghet ved regulering.
Problemet er nettopp raske start og stopp, ikke uvanlig at et aggregat startes før det har gått gjennom stoppsekvensen. Hvis du fortsatt er i tvil så kikk i siste nr. av "Europower". Der ber Statkraft Statnett lese seg opp på fysikk innen mekanikk og hydraulikk, ikke bare innen nettdrift.
Ja, det er vi enig i!
Jeg tror vel egentlig vi er ganske enig, men at jeg "antar" at denne reservekapasiteten tilbys som en 20-40% effektregulering rundt et gitt arbeidspunkt og ikke som start/stopp på kalde turbiner. Dett er jo noe vi har bedret i alle år - selv om det blir mer av det nå.
Da har jeg lest artikkelen - veldig interessant, da lærtevi noe nytt i dag også.
Den ligger bak mur men sånn jeg oppfatter hovedpoenget - så er en av utfordringene med stadig mer automatisering/marked som innføres nå - at man mister muligheten man hadde før for å tilpasse seg med "god drift". Fra artikkelen:
Aura kraftverk på Sunndalsøra i Møre og Romsdal er et eksempel på at Statkraft kunne levere 60 MW momentant, samtidig som de kunne levere mer hvis de bare fikk tid på seg.
– Da kunne vi avtale at hvis vi gjør det slik og slik, så får vi tilslaget. Det er ikke mulig lenger. Nå er det veldig hardt, og vi må kunne levere på alle budene vi legger inn, legger Kåre Hønsi til.
Før kunne Statkraft også regne med å bli liggende inne en stund hvis de først ble aktivert. Nå lever budene i utgangspunktet bare i 15 minutter.
En fysikk-leksjon der hvor kraftmarkedene møter den virkelige verden (+)
Statkraft ønsker automatiserte balansemarkeder og høyere tidsoppløsning velkommen. Samtidig sender de et varsko til Statnett om at digitaliseringen har sin pris ute i kraftverkene.www.europower.no
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…