Det er mange spennende 50th Anniversary Edition av gamle klassikere for tiden. Eller kanskje det bare oppleves sånn for oss som syns at midten av 70-tallet var midt i origo for da musikken var på sitt beste?
Hvis du spør meg om hva jeg syns er tidenes beste Zappa-album vil du ikke få et klart svar, bare en rekke kandidater. Og blant de nominerte finner vi i uprioritert rekkefølge Studio Tan, Sheik Yerbouti, Zappa In New York, Apostrofe, Broadway The Hard Way og Bongo Fury. Ja, og også One SIze Fits All, som kom i sin 50-års jubileumsutgivelse i går. Leserne har sikkert andre syn på hva som er tidenes beste Zappa-album, og er hjertelig velkommen til å kunngjøre det i kommentarfeltet.
Inca Roads
Men nå der det selvfølgelig denne fantastiske Zappa-utgivelsen One Size FIts All det handler om. Før vi snakker om 50-års jubileumsutgivelsen fortjener originalutgivelsen en presentasjon. Og vi hopper rett i det unike åpningssporet Inca Roads, som jeg lenge har mistenkt at egentlig har vært skrevet av George Duke, og ikke av Frank Zappa. Og selv om det har vist seg at det er helt feil, er det ingen tvil om at George Duke har hatt en dominerende innflytelse på dette sporet, sammen med den fantastiske Marimba-spillende Ruth Underwood, som egentlig har fått litt for liten oppmerksomhet i Zappa-sammenheng. Og mens vi er på den galeien – Chester Thompson var også en fantastisk trommelsager, som senere dukket opp både på Black Market hos Weather Report før han gikk videre til Genesis og etter hvert soloprosjektene til flere av Genesismedlemmene.
Og for å ha sagt det – selv om jeg har problemer med å single ut tidenes beste Zappa-album, ville det for meg vært langt smalere mengde kandidater til tidenes beste Zappalåt. Ved siden av Inca Roads hadde det kanskje stått mellom Gregory Peccary på Studio Tan og The Purple Lagoon på Zappa in New York. For Inca Roads er en av de mest geniale prog-låtene som noen gang er laget. Og ved nærmere ettertanke har den en så unik presisjon i musikalsk struktur at det neppe kunne vært andre enn Frank Zappa som komponerte og arrangerte noe sånt. Men likevel er George Duke sitt DNA smurt i tykke lag ut over hele låten...
Les hele Platesmakingen i Audiophile.no
