|
Nja..
At settet da også har skjulte matchkrav…helt genialt. Det viser faktisk at jeg HAR lært noe svært viktig på lydreisen..
Dette settet får meg til å tenke tilbake, altså..på hvorfor jeg begynte med dette. Hva det var- og er- som utgjør min formel for den perfekte lyd. Hva man skal fokusere på, og hvor viktig det er for den totale pakka. Det er noe jeg kun kunne ha lært slik jeg har lært det- og videreformidler det- via britisk Hi-Fi, seinere monsterforsterkeri med silkehansker og små, superinformative høyttalere. Djevelen ligger i detaljene, og systemet er absolutt alt..
Er ikke det som Champagne da? De gode/dyre er tørre.
Har aldri inhalert den.....
ahh, disse kjøpte jeg i 93-94 og har de enda, både vakre og god lyd. De var starten på ett så langt 30 år lang forelskelse til Sf.Er ikke det som Champagne da? De gode/dyre er tørre.
Sonus faber Concerto ga meg mye glede mellom 1998 og 2006. Pene var de også, og de høydejusterbare originalstativene var gjennotenkte saker (om man byttet ut spikes mot gulvet med myk avkopling (Nei, jeg hadde ikke vett til det, og kablene jeg brukte var fjonge også). Dårlig med egne bilder av dem, men jeg har lagt ved hele Stereophiles test, som jeg ikke klarer å finne i nettarkivet deres.
Jeg har en teori om at Signore Serblin konstruerte dårligere høyttalere etter 2000. Litt som Wilson Audio altså.
