|
Albumstafetten 25
- Trådstarter Dazed
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Morsomt?
Det morsomme er jo egentlig at alle disse bandene er ganske langt oppe på lista over mine favoritter.
Da skal jeg ikke gjenta hvor tøff de banda er.
Går det ikke an å terge noen her, lenger?
Klarte dessverre ikke å mislike den skiva, så tok for meg hardrocken sånn generelt istedet.
Men har vel ingen injurierende kraft, nei.
Tidlig på 80-tallet bodde jeg i et kollektiv der spesielt en kar hele tida skulle spille Purple og Uriah Heep. Plater jeg likte da jeg var 15, men ikke så veldig i 20-åra. Jeg ville heller ha på Clash, Kinks, Doors, Graham Parker, Elvis Costello mm. Den eneste vi var enige om, var Kevin Coyne. Det toppet seg da jeg glemte London Calling på T-banen, hadde forut for innkjøpet spart noen uker på å få råd til å kjøpe den. Og idioten jubla!
Så jeg har nok et halvtraumatisk forhold til noen av de banda dine, Daze, eneste trøsten min er at idioten har et traumatisk forhold til mine favoritter. Det rare er at vi fortsatt er gode venner (men mimrer vi for mye, da...).
HeheHelt greit. Ingenting som fenga slik at det frista til gjenhør.
Anmeldelsene og kommentarene derimot: de var fengende og feiende flotte!
...så finfin var det at forsøk på dissing av Black Sabbath tas med et lurt smil
Du med meg trodde denne handlet om knarkotika og så handler den om å spille vinyl plater. Hadde jeg studert teksten grundig hadde jeg nok forstått dette før.
See this needle
Oh see my hand
Drop, drop, dropping it down
oh so gently
here it comes
touch the flame
Turn me up
won't turn you away
Spin, spin
spin the black circle
Spin, spin
spin the black, spin the black
Spin, spin
spin the black circle
Spin, spin
whoa
Pull it out
a paper sleeve
Oh my joy
only you deserve conceit
Oh I'm so big
and my whole world
I'd rather you
rather you, than her
Spin, spin
spin the black circle
Spin, spin
spin the black, spin the black
Spin, spin
spin the black circle
Spin, spin
whoa
Oh you're so warm
oh, the ritual
as I lay down your crooked arm
Spin, spin
spin the black circle
Spin, spin
spin the black, spin the black
Spin, spin
spin the black circle
Spin, spinPJ liker vinyl og har noen flotte vinylutgaver på samvittigheten.
Synes Back Spacer var et hyggelig gjenhør. Årets Lightning Bolt har den siste uka fått mye spilletid
her i huset og seiler opp som en positiv overraskelse som jeg absolutt liker.
Glemte den med Neil ser jeg.
Binaural har jeg ikke på vinyl, men om noen har en de vil kvitte seg med er det bare å ta kontakt : )KKaare G. Opsahl
Gjest
Liker den PJ skiva- mere lettbeint mindre pretensiøs enn tidligere utgivelser. fine låter, gode følk hele veien. Suverent beste skive jeg har hørt fra den kanten,
sterk 8
- Ble medlem
- 02.01.2005
- Innlegg
- 4.960
- Antall liker
- 517
Finfine anmeldelser ! Har aldri vært noen die-hard-fan av bandet,men har kjøpt en fire-fem album av de opp gjennom åra.Falt for fristelsen av å kjøpe denne nye også.Venter til jeg har skiva her med å høre den.
mvh.s,
To meget gode anmeldelser!
Er enig med eviledorf i at plata rekker kun til 5/10 i herrenes eget univers. Deretter er jeg meget strengere.
Jeg datt av lasset etter Yield. Men hvem brydde seg egentlig om det? Da var palestinaskjerf og chordfløyel så 1998!
Gutta voks opp, og tonet ned sinnet. Det var synd. For gutta var jævlig flinke å være misfornøyde.
Har sittet og lytta til denne i bilen fra Ålesund til Florø idag, og tok meg selv i å kjede meg gjennom den. Falt stadig tilbake til de tidlige platene.
Er det for tidlig å bli nostalgiker i en alder av toogtredve?
Glad jeg slapp å forholde meg til frisert Hennes&Mauritz-grunge. Kudos til de som fikk servert hår i suppa og mener noe.
Flotte anmeldelser igjen, er virkelig imponert hva enkelte klarer og forfatte.
Denne platen har jeg ikke hørt før nå i stafettsamenheng og jeg er nok ikke noen stor fan (selv om jeg har 2-3 plater i samlinga).
Synes egentlig denne plata høres helt typisk PJ ut så de som er fan liker nok denne og.
Er ikke dårlig plata og Eddie Vedder sin stemme liker jeg godt, fortjener nok en 7'er selv om jeg ikke kommer til og kjøpe den.KKaare G. Opsahl
Gjest
Syntes platen var mye bedre enn tingene fra 90 tallet
Å kalle PJ for frisert H&M grunge er totalt skivebom og en typis misoppfatning av bandet. Ja, de ble utgitt på et stort plateselskap allerede på første platen og hadde store hits fra denne, men det betyr ikke at det er et bans som bare har kommersielle hensikter og i PJ sitt tilfelle er det nesten tvert i mot. F.eks. på andre platen Vs. ble det ikke gitt ut en eneste video til stor irritasjon for plateselskapet. Etter hvert som Nicleback, Creed og andre som er i H&M kategorien hade stor komersielle sukksess kom PJ med relativt sære plater som No Code og Yield. De hadde også en ganske heftig krangel og boikott av Ticketmaster pga for dyre billetter og deres monopol på konsertarenaer i USA.Glad jeg slapp å forholde meg til frisert Hennes&Mauritz-grunge. Kudos til de som fikk servert hår i suppa og mener noe.
Hvis du får innbrudd nå, er det din egen skyld! HAR du Mirrorball på vinyl? Det neste blir vel Singles-soundtracket! GGjestemedlem
Gjest
Two Gallants – The Bloom and the Blight
Two Gallants – The Bloom and the Blight
Oppstemt amerikansk rock med hes raspevokal. Veksler mellom melodiøse partier og taktiske slag i the loudness war. Spesielt den første delen av platen er litt preget av lydteknikere med alt-på-en-gang-syken. Men det holder mål likevel, men forståelsen for at dette blir for slitsomt i lengden er heldigvis der og etter de første låtene roer det seg litt.
Vokalen kan stundom minne om Reigning Sound, og det er ikke noe negativt. Som en litt forkjølet mann som gjerne vil så gjerne likevel, og får det til. Når vi kommer litt forbi de to introlåtene går det litt over i americana, med kassegitar og munnspill, krakksang og tekstbasert musikk. Isloert sett litt slapt, men et helt greit hvilkeskjærsparti. Curt fra Nirvanas gitarer og Buffy Saint Maries sang i mannlig utgave?
De elektriske gitarene kommer tilbake, men gir litt plass til andre lyder også i en lett småfull Ride Away. Fuzz og vreng med passende tromming og litt singalongvokal. Helt grei låt.
Om dynamikken mangler i enkelte partier er det i hølyeste grat tistede på platen som helhet, og vi kan gå fra Queens otSAs vegglyd til rolige låter som kunne fått plass som fyllmasse på Mellon Collie.
Dette er en plate som vil kunne spilles i tiden som kommer, og har kvaliteter som ikke går ut på dato etter en uke på bilstereoen.
I bunn og grunn er dette en americanaplate og jeg vil ikke forbause meg om flere av medlemmene spiller cowboymusikk på fritiden. Men det er mange ekstra lag med rcoket gitar, tromming og vokal på toppen av det hele som gjør at denne merkelappen nok ikke er riktig.
Platen når sitt høydepunkt på den Cradle Pyre. Her er det gitaristene som finner roen, og enkelte riff og partier gir assosiasjoner til Babyshambles, samtidig er vokalen passe avstemt. Dette er nok en høydare som livelåt på en god kveld.
Sisteman ut på platen er også en hertlig trudelutt, igjen litt tilbake til melloncollieinspirert rolighet. Seint på natten låt og en konsertavslutning når man vil roe ned publikum for å sende dem ut i taxikøen.
Bra saker 7/10 – tåler å bli spilt ofte.
Right!
Selv har jeg ikke fått hørt gjennom denne mer enn en gang eller to, men synes den høres overraskende "frisk" og hørbar ut. Tøff "attitude". Det første som slo meg er at vokalisten minner om en slags blanding av Jack White og Kurt Cobain.
Denne platen har jeg likt helt siden den kom ut i fjor, men den har bare vokst på meg og skulle jeg lagd en liste over beste plater fra fjoråret nå hadde den nok lagt helt mot toppen.
Har egentlig aldri tenkt på loudness-war i forhold til denne platen for det er bare i perioder det er fryktelig høyt og det at platen er litt opp og ned i tempo (og volum) synes jeg bare er bra. Liker nok isolert sett de rocka låtene best, men synes de rolige passer godt inn og lager et flott helhetsinntrykk av plata (hadde det vært en full plate med spor som de 2 første kunne det nok blitt litt voldsomt) .
Når det gjelder om vokalen til Adam Stephens er han nok helt i grenseland til tider (og noen ganger litt over) av hva han har stemme til, men jeg synes det er knalltøft.
Men nå er det avgårde på julebord for min del, så jeg etterlater dere med et lite Youtube-klipp som jeg synes er helt fantastisk.
De klarer og lage ganske mye lyd til og bare være 2 personer i bandetTwo Gallants var helt ukjent for meg. Et band oppkalt etter en novelle av James Joyce er ikke noe som roper løp og kjøp til meg, men jeg kan ganske for konstatere at dette er meget bra. Dette skal jeg høre mer på. Takk for tips!Two Gallants, The Bloom and the Blight
(2012)
Fint cover, igrunn
Two Gallants er en duo fra San Francisco som som lager musikk i genren folk/indie. Bandet ble starta i 2002. Alt ifølge allmusic.com. For meg er dette helt ukjent.
Det første man legger merke til er vokalen: En inderlig, sprukket fremføring, som piggtråd nedover halsen. Sånn øse-pøse-gitar brukes innimellom samtidig som vokalen topper seg. Sangene er ganske enkle, men fine, og er ganske varierte. Produksjonen er slettes ikke så ille.
Merker at jeg ikke er helt altetende mhp musikk. Det meste som minner om irsk folkemusikk gir skurr i mitt hode, uansett om pakkes inn i et indie/lofi-lydbilde. Vokalen synes jeg virker unødvendig over-the-top. For enkelte kan nok denne være gull. Jeg gir den subjektive karakteren 5 av 10.
Edit: De to siste sporene; Cradle Pyre og Sunday Souvernirs er favoritter. Mulig karakteren 5 var litt streng.Sist redigert:
Gode meldinger.
Denne plata kjenner eg relativt godt, da den kom med i kåringa over "Årets album" i det akk så prestisjetunge og mytiske Lauget mitt for 2012.
Så denne var det tvangslytting til i hele desember i fjor, men det var helt greit for plata er slettes ikkje verst. Syns anmelderne oppsummerer plata veldig godt, gode observasjoner. Plata spriker litt histen og pisten, men det er bøtter av sjarm her, og det er noen låter man bare må smile av. Konklusjonen er at det er er nokså veldreid poprock/inidie-dingse-greie plate.
6/10
kun to støkker i bandet?
Jøss, klarer de det live uten apparatur fra hjelpemiddelsentralen, er de gode.
Fikk ikke helt foten i formiddag da jeg tok en runde, men på den tida hadde jeg også problemer med å sette en fot foran den andre, så det kan være meg. Men sånn i midta av albumet begynte det å skje noe, var et par-tre helt ålreite roligere låter der. Får ta en ny runde en gang når jeg er opplagt, fikk jo lyst til det da.
En helt grei skive. 6 en helt grei karakter. Anmelderne fanger plata mer enn helt greit. Avhengig av humør kan jeg være enig med både Gjestemedlem og OALexJeg har nå hørt platen et par ganger til og synes den virkelig er noe å høre videre på. Synes begge anmelderne beskriver den bra. Er enig i at den er en americana plate, men den blir ikke nok en halv god plate i den sekken for de pøser på med fet lyd og masse energi. Traff meg ganske bra denne.
Var den typo/orddelingsfeilen med overlegg?
KKaare G. Opsahl
Gjest
mitt bidrag kommer sent. det må skrives og jeg må kontrollhøre mens jeg skriverKKaare G. Opsahl
Gjest
ankom heimen sterkt forsinket fra nice klokken 0300. har lyttet noen runder på skiva men trenger noe tid på skrivingen. Er så kjapp som råd er.
Jeg har alltid så langt tilbake som jeg kan huske likt mye musikk og spilt mye musikk.
Rock, blues, country. Og avarter av alle disse tre sjangerne.
Og noe har jeg selvfølgelig etter beste evne styrt unna.
Men det var denne debutplata til Tom Tom Club som det skal menes noe om. Det vil selvfølgelig bli gjort på min vanlige subjektive måte.
Tina Weymouth som var et respektert medlem i Talking Heads, forøvrig en etter min mening bra gruppe, starta opp TTC sammen med tre søstre. Om hun har fler vites ikke av meg. Til og med en solid gitarist som Adrian Belew ble dratt med i dette. Han som hadde spilt med både Zappa og Bowie, duverden.
Jeg har en mistanke om kanskje den godeste Tina syntes det ble for bra og seriøst med Talking Heads. Så ho tok på seg tenkehatten og kom fram til at "Nå skal jeg lage noe jævla møl oig se åssen det går" Og det gikk bra det. Masse salg og listeplassering.
Hva slags musikk er dette? Dansepop. Tomt og gir meg ingenting. Pling plong og hoppsasa.
Jeg kan desverre ikke like dette. Det har vært et jævla slit og høre gjennom dette de nødvendige ganger for å kunne mene noe.
1/10
P.S. Hvis noen lurer på hva Stomperud har med dette å gjøre, så kom jeg på et Stomperudsitat når jeg oppdaga hva jeg hadde fått å anmelde.
"Ideligen skal je få de verste jobbene." -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…