ALBUMSTAFETTEN 21
- Trådstarter Dazed
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Ble medlem
- 02.01.2005
- Innlegg
- 4.960
- Antall liker
- 517
Veldig bra anmeldeslser ! Denne platen av Dan Stuart var ikke på wimp,,så jeg har dessverre ikke fått hørt den.Ang.Colin Blunstone har jeg bare fått høre en gang i bakgrunnen p.g.a dette elendige sreamingsopplegget mitt.Får ikke til å intergrere pc'en og hovedanlegget.
mvh. s,GGjestemedlem
Gjest
Veldig bra anmeldelser av siste plate. Har ikke fått hørt den ennå, men skal se om jeg får gjort noe med det i løpet av helgen.
@DAN STUART. the deliverance of marlowe billings.
Green on Red har fast plass i hjernens hjertehalvdel her. Introduksjonen kom med langspilleren "Gas Food Lodging" – falt fra ca. ved "Snakes", men sier seg likevel selv – eller; jeg sier det nå – at jeg gjerne vil like dette. Stemmen til Stuart er jo et kapittel for seg… men av en eller annen grunn går det greit… av en eller annen grunn er den helt riktig – av en eller annen grunn liker jeg den.
GoR putret etterhvert relativt lunkent avsted på kreativt sparebluss – som udynamisk duo med et antall kontraktfestede pliktutgivelser i sitt vake.
Og dette minner dessverre mest om duoen GoR. Kommer ikke fri fra innrømmelsen av at dette er halvslappe greier. Energien fra åttitall ut – koselig melankoli inn. Begynner ikke bra. "Love So Rare" er en barnslig tøysemelodi… Velvet U. stemning på "Gonna Change", uten at det nødvendigvis er en god ting… Her er "nå roer vi litt ned, dere"-låten satt på repeat. Én og én av gangen kan kanskje gå, men her sitter de altså monotont på rekke og rad og avløser hverandre inn i evigheten. Kom igjen Dæææn – du må da ha en liiiten testosteronrest igjen på lager? Pliiis!
Så kommer den: "Clean White Sheet".
Endelig!.. Lukten av testikkel!.. Endeliiig!.. Litt Mannevondhet og Mørke!.. Energien er der. Fortid blir nåtid, samtidig som vi får lov å bevege oss – rent produksjonsmessig – et komfortabelt stykke fra tidligere formeltråkk. Gammelt og nytt i skjønn forening. Jeg nyter.
Men hvor lenge var vi i paradis? 2.29? Så altfor altfor kort. Neste: "Love Will Kill…" – så var vi der igjen. Ho-hum…
"What are you…" Øvingsopptak fra kjellerlokalet?.. Dan Stuart gjør Joe Strummer i ett stk. middels interessant studentrockdemo. Kommer seg riktignok litt etterhvert – vet ikke helt hvorfor.
"Gringo"; postkort til Tom Waits… fra Leonard Cohen. "Gap Toothed…" mere koz, og en noe forstyrrende panorering for en kritisk kjuagutt med låneklokker (takk Annette). Daffe Dan turer videre. "What Can I Say". "Pieces". Mer av det samme. Samme gamle. Faen óg.
E
jeg "liker" anmeldelsene til både janfrt, Townes og Espege, men synes nok Townes treffer nærmere min karakter.
(men espege får meg til å tenke på om jeg bare liker GoR and related stuff på familiaritet og gammel vane? Vel, jeg har ikke tenkt å lytte til denne platen med nye kritiske ører så jeg kommer ikke til å finne det ut.)Sist redigert:GGjestemedlem
Gjest
Hørt litt på Dan Stuart og det var slett ikke ille. Litt stillferdig og smådepressivt, men pent. Ikke vondt i ørene på noen måte. Kan sikkert finne på å spille denne, men må nok lage en huskeliste for å komme på det.
..bare ondsinnede rykter, evil, bare rykter!
..men jeg sliter med å komme på noe fornuftig å si, det er sant.Sist redigert:Black Sabbath: Master Of Reality
Tenker jeg var 13 år første gang jeg hørte dette verket. Musikk fram tilda var fra radioen, Beach Boys var en favoritt, jeg får fremdeles gåsehud av 'Sloop Jon-B', og vi hørt på Cat Stevens mens vi flørta med jentene. Så hørte jeg denne hos søskenbarnet mitt. Han var noen år eldre og hadde platespiller og flere LP'er! Han hadde nettopp kjøp den og ville vise seg. Gjett om jeg fikk respekt! Dette var noe helt annet. Jeg vil faktisk si at det var en skjelsettende opplevelse, oppdragende i ordets beste betydning.
Alle vet jo at Black Sabbath 'fant opp' heavy-metal. Mens Led Zeppelin (som jo selvsagt var en god fødselshjelper for sjangeren) baserte sin signatur på blues og r&b gikk Black Sabbath litt andre veier. De skjelte mere til klassisk og den nye progressive musikken som vokste fram i England.
Jeg insinuerer ikke at Black Sabbeth var et prog-band, men jeg mener tydelig at jeg hører spor i musikken som er mere prog enn r&b. Viktigere var det nok at bandet klarte å lage musikk som var mere egenartet og original enn andre. Originalitet og genialitet blir ikke alltid verdsatt i sin samtid, kritikere flest la bandet for hat, men her - som så ofte ellers - viser det seg at moderniteten etterhvert blir moderne.
Nuvel. Musikken?
På en måte kan man si at når du spiller gjennom dette albumet vil du høre ekko av alle heavymetal riff du noensinne har hørt. Og 40 år etter utgivelsen høres det like friskt og originalt ut.
Det fins sjangere av metal som baserer seg på riffene (og stemmingen) Tony Iommi har på gitaren her. Hele stonermetalsjangeren baserer seg på åpningsriffet av 'Sweat Leaf'. Ikke misforstå; jeg liker både Sleep, Om, Katatonia og Opeth. Men uten dette albumet hadde deres musikk neppe eksistert i dag.
Teksten står trykket på albumcoveret. Neppe tilfeldig. De bør egentlig leses.
Jepp. 'Master of Reality' er faktisk en klassiker. Det er et sjangerdefinerende album.
Egentlig flere sjangere om en skal være nøye. Den er ett av de store høydepunktene innen moderne musikk.
Selvsagt nådde bandet aldri opp til dette igjen. Neste album (Vol. 4) konsoliderte stillingen, mens de senere tok et steg til siden (- med nok en klassisk utgivelse: 'Sabbath Bloody Sabbath'), før de avslutten serien med 'Sabotage'. Etter den var det slutt. Men det skulle vel egentlig bare mangle.
Karakteren sier seg selv: 10/10.Sist redigert:
Liker karakteren - men, neste utgivelse var da Vol.4
ehhhhh, stygg sak! Skal rette det opp.Sist redigert:
1971.
Dette er Tommy Iommis album. Han må få æren for at dette har blitt slik en klassiker det egentlig er.
Han han skadde fingertupper etter en ulykke når han var fabrikkarbeider. Akkurat hva og hvordan det har skjedd vet jeg ikke.
Men før dette albumet ble innspilt slakka han på gitarstrengene slik at det ikke skulle være så vondt når han spilte.
Med den lyden han fikk ved og gjøre det, så ble bl.a. det som i dag blir kalt "stoner" født. Og noen andre også, men da jeg ikke er så inne i denne terminologien så lar jeg det ligge.
Og helt fra begynnelsen med Tommy Jommis hosting etter å ha tatt et magadrag fra jointen sin så setter han sitt stempel på plata.
Fra hostinga så går det rett over i Sweet Leaf som er en hyldest av den illegale røykinga og de gleder det måtte gi.
Ozzy synger også som bare han kan på denne plata. Solitude er en noe merkelig låt der det ikke er lett å høre om det er Ozzy, men det er han.
Andre store låten her er Children of the Grave. Men egentlig mener jeg nok dette er Sabbaths beste album.
Men i tilfelle jeg skulle ta feil gir jeg bare 9,8/10.Takker for gode meldinger om albumet jeg nominerte. Selv er jeg nok litt i tenkeboksen når det gjelder Dan Stuart. Jeg vil gjerne like den - han er jo tross alt en gammel venn. Den skal få modnes noen uker til før jeg feller en endelig dom.
To glimrende anmeldelser av ett av verdens mest innflytelsesrike album. Takk, begge to. Jeg er ganske enig med begge. Det er enormt mye som kan sies om skiva og bandet, men jeg henviser heller bare til wikipedia.
Musikken er like tung, fet og aktuell den dag i dag... Fantastisk mesterverk.GGjestemedlem
Gjest
Ja, ikke så mye å diskutere om Master of Reality. Det er originalen.
Mange som har mye mye å lære av dette albumet ennå.
Gode anmeldelser av Master of Reality; jeg har intet å tilføye.Viste seg at det var vanskelig å si noe fornuftig om albumet. Var fristet til sette stafettrekord i presisjon med et utsagn omtrent som Dazed her:
Mer er det egentlig ikke å si. Har du ikke hørt den så skylder du deg selv å gjøre det.
Om ikke annet så for å fylle hullet i grunnkurset i ''Moderne musikk''
Alle med et snev at interesse for de tyngre delene av rocken har den vel i samlinga fra før.
Flott om Master of Reality.
Det er en fet plate, og muligens favoritten med Sabbath, i skarp konkurranse med Sabbath bloody Sabbath. Glimrende plate å drikke øl til.
Har ikkje så meget å tilføye, annet enn at eg ikkje syns Solitude er noen merkelig låt
- Ble medlem
- 02.01.2005
- Innlegg
- 4.960
- Antall liker
- 517
Kjempebra anmeldelser ! Denne plata er heldigvis i samlinga,så jeg har fått høre den ordentilg på anlegget.Denne og debuten til Sabbath er storslagne verk,tidløse og blytunge den dag i dag.
mvh. s,Gode anmeldelser av en Kanon bra plate. Mye av musikken jeg setter høyest hadde nok ikke vært der uten Sabbath og kanskje spesielt denne platen er ekstra viktig.
IMHO er dette den desidert beste platen i denne runden. Sorry Dylan...GGjestemedlem
Gjest
Nettopp feiret 5-års dag?
Her forsøker jeg å være åpen..
Nettopp feiret 5-års dag?
GGjestemedlem
Gjest
Joda, fint det. Ble bare litt overrasket. Litt som om noen aldri har hørt Sgt. Pepper's, The Wall eller Back in Black. Men jeg er jo litt misunnelig samtidig, for jeg har klart å spille denne nesten i hel. Du har derfor mange gode timer med denne foran deg.
Her forsøker jeg å være åpen..
Nettopp feiret 5-års dag?
Er egentlig litt misunnelig.
Tenker på første gangen jeg var ferdig med ''Ringenes Herre''....og jeg kjente at jeg ble lei meg;
opplevelsen av å lese boka for første gang kom aldri til å komme igjen - det var en opplevelse som aldri kunne reproduseres.
Jeg har lest den noen ganger etterpå og jeg syns den er storveis på alle måter, men jeg sitter ikke like måpende og blar sidene nesten fortere enn jeg klarer å lese.
Samme med ''Master Of Reality'' - den voldsomme opplevelsen av første gang jeg jeg lot denne fylle meg kommer aldri igjen.
Håper at albumet var en opptur for deg også.
...åja - du mente 'Men In Black'? Men da er da virkelig 'Stranglers IV' eller 'LaFolie' bedre?
Joda, fint det. Ble bare litt overrasket. Litt som om noen aldri har hørt Sgt. Pepper's, The Wall eller Back in Black. Men jeg er jo litt misunnelig samtidig, for jeg har klart å spille denne nesten i hel. Du har derfor mange gode timer med denne foran deg.
Her forsøker jeg å være åpen..
Nettopp feiret 5-års dag?
mvh hans
Tror du ikke det er "Black and White" det siktes til?
Selvsagt. Huff - begynner å bli seint.KKaare G. Opsahl
Gjest
Fine anmeldelser. Jeg sliter med leveranse grunnet manglende nett
Har forøvrig ikke satt meg ned å lyttet til Sgt. Pepper's eller Back in Black heller. Beatles er jeg liksom ferdig med, og AC/DC etter Bon Scott ignoreres. Antar at mine anmeldelser må ses i et litt dimmere lys etter dette...
Joda, fint det. Ble bare litt overrasket. Litt som om noen aldri har hørt Sgt. Pepper's, The Wall eller Back in Black. Men jeg er jo litt misunnelig samtidig, for jeg har klart å spille denne nesten i hel. Du har derfor mange gode timer med denne foran deg.
Det var en opptur. Fin plate. Men det å oppdage klassikere når man nermer seg førti.. Er jo lei av musikken som er inspirert av denne plata. Det er kanskje for seint for meg?Handsoer skrev:
men hvis det skulle vært en Stranglersplate som alle burde kjent til så syns jeg det burde vært denne;
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…