Når er dine Brendel-sonater innspilt?Minutten skrev:
Klassisk; hva hører du på nå?
- Trådstarter berxter
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Midten av 80-tallet.Vidar P skrev:
Måtte sjekke ut en annen versjon fra Brendel (70-77), og dette høre mye bedre ut. (Spotify)
http://open.spotify.com/album/0T5X4E4az84UUSCsVKRoQE
Da har du "feil" Brendel imo, de jeg refererte til som sjelløse og uinspirerende. Du ville nok hatt mye mer glede av de analoge syklusene!
Hjelpe og trøste, hvor mange ganger har Brendel egentlig spilt inn alle Beethoven-sonatene? Mer enn tre?
Og da er det altså CD-settet fra Philips som rangerer lavest?
Min Decca-boks er innspilt på 90-tallet, og er fin, men den tidlige Decca er også tilgjengelig i CD-boks for en grei sum. Man fristes.
Det er to Philips-sett (som jeg vet om og har); det analoge og det senere digitale. Jeg har begge på LP, og må si meg enig med Minutten; her er det virkelig stor skilnad. Det analoge er virkelig the-one-to-go-for! Jeg har også hans Vox-syklus på LP, den er god men ut ifra en samlet vurdering så foretrekker jeg analog Philips personlig.
Brendel har eg sjølv berre ufullstendig (1970-tals Phillips), men Phillips-innspelingane får vel Decca-logo no om dagen?ottone skrev:
http://www.amazon.com/Complete-Piano-Sonatas-Concertos-Beethoven/dp/B0043UOQ26/ref=sr_1_10?ie=UTF8&qid=1296767674&sr=8-10
Litt sånn semi-malapropos, så liker eg eigentleg Daniel Barenboim óg, eg. Vart inspirert av tidsanden og leita fram Hans Richter-Haaser frå hylla, men det slo meg at det var litt for "grovt" for min smak. Nei, no skal Gilels få avslutta denne med Nr. 8 frå Moskva (Melodiya/Eurodisc).
WOW!ottone skrev:Vi kaller det klassisk.
Gunther Schuller: Symphony for Brass & Percussion
The Brass Ensemble of the Jazz and Classical Music Society
Dir. Dimitri Mitropoulos
(bilde fra ebay.com)
Solister Miles Davis, J.J. Johnson, Joe Wilder
Columbia LP CL941
-Guaranteed High Fidelity in "360" hemispheric sound.
Den der kunne jeg tenkt meg å låne øret til.
Har vært gammelrock på NRK Klassisk i kveld, først far og sønn Schnabel fra '36 i Mozart, og nå Glyndebourne Cosi fan tutte fra 1950. Midt i blinken for meg? Ja.
Jeg har Litt her-og-der Brendel, og kan ikke si at jeg foretrekker 70-tallsinnspillingene fremfor de digitale eller omvendt. Brendel var allerførst på Vox, og så på Philips. Begge de omtalte 32-syklusene ble gjort for Philips. Universal måtte slutte å bruke Philips-varemerket for et parår siden, og derfor finner man nå Brendel på Decca (også).Den første som jeg ikke var så begeistret for (i nr.18) er vel ikke noen av disse?
The six new performances -- the five piano sonatas Op. 2/3, Op. 22, Op. 31/3, Op. 78, and Op. 106 and the last set of Bagatelles, Op. 126 -- were recorded in the early and mid-'80s and all are unavailable except as part of this set. But since none of these new performances are equal to Brendel's recordings of the same works in the '90s except for the Bagatelles, Op. 126, it is hard to imagine why anyone would seek out the set for these performances alone. Indeed, it is hard to imagine why anyone would seek out any of these performances at all. Brendel has always been a terrific virtuoso and a tremendous intellectual, but until the '90s, his recordings nearly completely lacked beauty, poetry, imagination, and emotional or spiritual content. His Appassionata is perhaps the coldest performance of the work ever recorded. His Hammerklavier is brilliantly played but spiritually void. His "Diabelli Variations" is intensely concentrated but incredibly dull. And even when Brendel starts to thaw in his Sonata, Op. 78, he is still less compelling than merely convincing. Philips' piano sound is, for the most part, superb: rich, warm, deep, and real. But that is not enough reason to hear these performances. ~ James Leonard, Rovi
Beethovens midtre og sene klaversonater er tolkningsmessig så krevende at de setter alle pianister til veggs, mer eller mindre. Selv med små nyanser kan uttrykket endres mye, så utøverne sendes ut på en evig søken etter å finne sin optimale tolkning. Man finner ikke ro, og hver fremføring blir et vågestykke. Og vi snakker ikke først og fremst om enkelte kinkige passasjer, men om summen av en lang rekke valg - altså sonaten som helhet. Uansett må pianisten legge seg på en eller annen kurs, så ikke tolkningen blir et lappeteppe av ulike forståelser.
Noe av Brendels storhet er at han vet bedre enn de fleste hvor han er i en sats, en sonate eller hele syklusen for den del. Lytteren får anledning til å se en helhet istedenfor en rekke usammenhengende innfall. Så får temperament, musikkforståelse og hva det måtte være avgjøre om Brendels helhetlige tilnærming faller i smak. Personlig synes jeg det er interessant å følge store utøveres utvikling i forhold til en gigantisk syklus som Beethovens. Vi som ikke bruker mesteparten av vår arbeidskraft på å øve, er avhengige av andres hender for virkeliggjøring av notene.
Ikke glem Schiff i Beethovens klaversonater. Han er like reflektert som Brendel (og det skal virkelig noe til), og mer ekspressiv. Dessuten har ECM gitt hans tolkninger en lydproduksjon som nesten sender ham lys levende inn i lytterommet.Vvredensgnag
Gjest
Han Nixon skal til China på The Met.
Mulig jeg får med meg forestillingen. En liten smakebit:
http://video.nytimes.com/video/2011/02/03/arts/music/1248069607526/nixon-back-in-china.html
- Ble medlem
- 18.06.2005
- Innlegg
- 1.602
- Antall liker
- 77
Denne.Vedlegg
Vvredensgnag
Gjest
Det går i ulike fortolkninger av denne. ;D
Sjekk venstrelabben når han tar Godowsky-versjonen
Edwin Fischer (spotfy)
Denne havner litt over 200 grensen nå hos Amazon.uk, (rett under £22) satser på den blir et par pund rimeligere snart.
http://open.spotify.com/album/15a3sG2Cg8mAxoFbCpffKdVedlegg
Beklager sein tilbakemelding, har rett og slett ikke sett denne før nu av en eller annen merkelig grunn. Helmut Wittek låter vakkert, fløyels mykt, svevende, jeg liker det.achri-d skrev:
Dette er den eneste innspilling jeg har av symphony no.4,slik at noen sammen ligning er ikke gjort.
Etter 5-6 gjennom lyttinger har den rekt å bli en av mine favoritt Mahler symphonier.
Steike for en vokalist Nilsson var.
Denne har fått hovedoppgaven med å underholde meg i dag + mye annet fra musikkenes mange genrer:
Richard Strauss: Elektra - VPO - Nilsson - Krause - Solti fra 1968
Hører på Beethovens pianokonserter og drømmer om det nye konserthuset i Stavanger
http://www3.stavanger.kommune.no/bjergsted/konserthuset.nsf/PresseromModellbilderV3?openform -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…