- Ble medlem
- 19.01.2003
- Innlegg
- 3.202
- Antall liker
- 341
Hei kranglefanter - de av dere som er det ;D
Måling vs. synsing er to sterkt forskjellige parter - jeg sier ikke motstridende.
Hvis vi overfører lytteopplevelser og måling av lyd til fysiske størrelsesopplevelser og størrelsemåling:
En observatør kan ikke synes at en bygning er 40 meter høy, eller oppleve at den er 40 meter høy. Den kan imidlertid oppleves som høy, eller oppleves som lav, og kanskje i forhold til blokka ved siden av den som er like høy men bredere.
Subjektister og objektister bruker helt forskjellige mål for å beskrive gitte størrelser, og da kan man ikke bli enige om størrelsen, gitt at subjektisten mener at bygningen er mye høyere enn 40 meter, mens objektisten ikke kan fravike sin påstand om at den faktisk ikke er høyere eller lavere enn 40 meter - fordi den er målt til 40 meter.
Det er her den store forskjellen ligger i det å oppleve og det å måle.
Konklusjon:
Bygningen blir ikke noe høyere om man syns den er høyere enn 40 meter. Det ligger ingen ukjente størrelser i objektet som gjør den faktisk høyere enn 40 målte meter. Bygningen forblir på 40 meter uansett hvor høy eller lav en observatør syns den er. De eventuellt påståtte ukjente størrelsene ligger i så fall i observatørens synsing av bygningens høyde.
Og sånn er det med målinger av lyd mot å lytte på lyd. Måler man gitte parametere, og sett at parameterne er like for to objekter, vil ikke objektene endre sine parametere i forhold til hverandre fordi en person syns at det ene objektet låter annerledes enn et annet. Man kan ikke syns at det er en heving på 1dB i diskanten. Enten så er det en heving på 1dB eller så er det ikke en heving på 1dB. Om man syns denne hevingen er større, endrer ikke det det faktum at hevingen er på 1dB.
Vi må bli flinkere til å forstå hva vi kommuniserer om og med hvilke terminologier vi kommuniserer med, og bli flinkere til å skille mellom måling og opplevelser. Det vil nemlig aldri være samsvar mellom målinger og opplevelser. Dette må vi bare akseptere som fakta - så mange krangleaktige debatter det har vært i det siste pga. uenigheter i hvordan objekter oppfører seg i en lydkjede,er et tungt argument for å mene akkurat det.
Iom at jeg selv er selverklært målefreak, er jeg er nokså inhabil i det jeg påstår at en verdi bestemt ut i fra målinger er mer korrekte, enn verdier bestemt ut i fra en opplevelse. Jeg velger imidlertid å tro at målinger kan bekrefte forutsetningen til en opplevelse. En måling kan alltid bekrefte hvor sann en påstand er basert på opplevelser, mens en opplevelse vil aldri kunne bekrefte hvor sann en måling er.
Vidar
Måling vs. synsing er to sterkt forskjellige parter - jeg sier ikke motstridende.
Hvis vi overfører lytteopplevelser og måling av lyd til fysiske størrelsesopplevelser og størrelsemåling:
En observatør kan ikke synes at en bygning er 40 meter høy, eller oppleve at den er 40 meter høy. Den kan imidlertid oppleves som høy, eller oppleves som lav, og kanskje i forhold til blokka ved siden av den som er like høy men bredere.
Subjektister og objektister bruker helt forskjellige mål for å beskrive gitte størrelser, og da kan man ikke bli enige om størrelsen, gitt at subjektisten mener at bygningen er mye høyere enn 40 meter, mens objektisten ikke kan fravike sin påstand om at den faktisk ikke er høyere eller lavere enn 40 meter - fordi den er målt til 40 meter.
Det er her den store forskjellen ligger i det å oppleve og det å måle.
Konklusjon:
Bygningen blir ikke noe høyere om man syns den er høyere enn 40 meter. Det ligger ingen ukjente størrelser i objektet som gjør den faktisk høyere enn 40 målte meter. Bygningen forblir på 40 meter uansett hvor høy eller lav en observatør syns den er. De eventuellt påståtte ukjente størrelsene ligger i så fall i observatørens synsing av bygningens høyde.
Og sånn er det med målinger av lyd mot å lytte på lyd. Måler man gitte parametere, og sett at parameterne er like for to objekter, vil ikke objektene endre sine parametere i forhold til hverandre fordi en person syns at det ene objektet låter annerledes enn et annet. Man kan ikke syns at det er en heving på 1dB i diskanten. Enten så er det en heving på 1dB eller så er det ikke en heving på 1dB. Om man syns denne hevingen er større, endrer ikke det det faktum at hevingen er på 1dB.
Vi må bli flinkere til å forstå hva vi kommuniserer om og med hvilke terminologier vi kommuniserer med, og bli flinkere til å skille mellom måling og opplevelser. Det vil nemlig aldri være samsvar mellom målinger og opplevelser. Dette må vi bare akseptere som fakta - så mange krangleaktige debatter det har vært i det siste pga. uenigheter i hvordan objekter oppfører seg i en lydkjede,er et tungt argument for å mene akkurat det.
Iom at jeg selv er selverklært målefreak, er jeg er nokså inhabil i det jeg påstår at en verdi bestemt ut i fra målinger er mer korrekte, enn verdier bestemt ut i fra en opplevelse. Jeg velger imidlertid å tro at målinger kan bekrefte forutsetningen til en opplevelse. En måling kan alltid bekrefte hvor sann en påstand er basert på opplevelser, mens en opplevelse vil aldri kunne bekrefte hvor sann en måling er.
Vidar
